Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Forfattere
Gunnhild SøgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The nature of subsurface flow depends largely on hydraulic conductivity of the vadoze zone, the permeability of the underlying bedrock, the existence of soil layers differing in hydraulic properties and macropore content, soil depth and slope angle. Quantification of flow pathways on forested hillslopes is essential to understand the hydrological dynamics and solute transport patterns. Acrisols, with their argic Bt horizons, are challenging in this respect. To increase the understanding of flow pathways of water and the short-term variability of the soil moisture patterns in Acrisols, a field study was conducted on a forested hillslope in the Tie Shan Ping (TSP) watershed, 25 km northeast of Chongqing city, PR China. This catchment is covered by mixed secondary forest dominated by Masson pine (Pinus Massoniana). The soil's Ksat reduced significantly at the interface between the AB and Bt horizons (2.6E-05 versus 1.2E-06 m s−1). This led to that the flow volume generated in the Bt horizon was of little quantitative importance compared to that in the AB horizon. There was a marked decrease in porosity between the O/A horizon and the AB horizon, with a further decrease deeper in the mineral subsoil. Especially the content of pores >300 µm were higher in the AB horizon (14.3%) compared to the Bt horizon (6.5%). This explains the difference in Ksat values. Our study shows that Bt horizons have limited water transport capability, forcing part of the infiltrated rainwater as interflow through the OA and AB horizons. The topsoil thus responds quickly to rainfall events, causing frequent cycles of saturation and aeration of soil pores
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
In this study, we investigated the potential of airborne imaging spectroscopy for in-season grassland yield estimation. We utilized an unmanned aerial vehicle and a hyperspectral imager to measure radiation, ranging from 455 to 780 nm. Initially, we assessed the spectral signature of five typical grassland species by principal component analysis, and identified a distinct reflectance difference, especially between the erectophil grasses and the planophil clover leaves. Then, we analyzed the reflectance of a typical Norwegian sward composition at different harvest dates. In order to estimate yields (dry matter, DM), several powered partial least squares (PPLS) regression and linear regression (LR) models were fitted to the reflectance data and prediction performance of these models were compared with that of simple LR models, based on selected vegetation indices and plant height. We achieved the highest prediction accuracies by means of PPLS, with relative errors of prediction from 9.1 to 11.8% (329 to 487 kg DM ha−1) for the individual harvest dates and 14.3% (558 kg DM ha−1) for a generalized model.
Sammendrag
Hønsehauken er oppført som "nær truet" (NT) i Norsk Rødliste for Arter 2015. Det antas at arten påvirkes negativt av skogbruk fordi skogsdrift forringer jakthabitat, tilgang på byttedyr, og tilgjengelige reirplasser. Den ble i 2010 nedgradert fra kategorien sårbar (VU) til nær truet (NT) basert på at bestanden trolig ikke lenger avtar men har stabilisert seg på et lavt nivå. Det har vært indikasjoner på at bestanden kan ha økt i kulturlandskap. Prosjektet er en videreføring av prosjektet "Varaldskogen: Hønsehauk, skogsdrift og skogshøns" i 2013-2014. I denne oppfølgingen har målsetningen vært å: (1) Kartlegge og sammenligne hekkebestand, ungeproduksjon, og habitatbruk under jakt ved hjelp av GPS-telemetri i et intensivt drevet skoglandskap (Varaldskogen) og et intensivt drevet kulturlandskap (Follo). (2) Vurdere hvordan reirlokaliteter for hønsehauk bedre kan kartlegges og gjøres tilgjengelig for skogeiere og driftsselskaper i skogbruket. I 2013-2016 er 6 lokaliteter overvåket på Varaldskogen, med en gjennomsnittlig beboelsesrate på 50%, 58% vellykket hekking, og 2,6 utflydde unger pr. vellykket hekking. Tilsvarende tall for 7 lokaliteter i Follo i samme periode var 96% bebodd, 92% vellykket hekking, og 2,4 utflydde unger pr. vellykket hekking. Bestandstetthet basert på bebodde lokaliteter var over dobbelt så høy i Follo (3,4 par pr. 100 km2) som på Varaldskogen (1,5 par pr. 100 km2).
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Grantrærne danner høstskudd dersom knoppene som dannes etter vekstavslutning, bryter på nytt samme sommer. Dette kan føre til skader og feil på stammen i form av gankvist og krok som gir redusert virkeskvalitet. Denne rapporten presenterer resultater fra registreringer av høstskudd og toppskader i genetiske forsøk med provenienser, familier og kloner av gran. Den viser at det er stor genetisk variasjon i forekomst av høstskudd på alle tre nivåer, og at det kan være klare sammenhenger mellom frekvens av høstskudd og skader, og mellom høstskudd og tidspunkt for vekststart og vekstavslutning. Samtidig er det store forskjeller mellom år og mellom forsøkslokaliteter - noe som sannsynligvis skyldes variasjon i klima og vekstforhold (bonitet). Det vil være store muligheter for å produsere plantematerialer som gir redusert andel trær med toppskader forårsaket av høstskudd ved å gjøre utvalg enten direkte (mot høstskudd og toppskader), eller indirekte gjennom utvalg for senere vekststart om våren.
Sammendrag
Beitedyr i utmarka vandrer over store avstander og sprer plantemateriale og frø fra ett område til et annet. Dette har fanget forskernes nysgjerrighet. Hanne Sickel, Ellen Svalheim og flere av forskerne i NIBIO har fulgt beitedyra for å se hva de spiser, og hvordan beitinga påvirker det biologiske mangfoldet i utmarka.