Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Forfattere
Melissa MagerøySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mingkai Jiang Kristine Y. Crous Yolima Carrillo Catriona A. Macdonald Ian C. Anderson Matthias M. Boer Mark Farrell Andrew N. Gherlenda Laura Castañeda-Gómez Shun Hasegawa Klaus Jarosch Paul J. Milham Rául Ochoa-Hueso Varsha Pathare Johanna Pihlblad Juan Piñeiro Jeff R. Powell Sally A. Power Peter B. Reich Markus Riegler Sönke Zaehle Benjamin Smith Belinda E. Medlyn David S. EllsworthSammendrag
The capacity for terrestrial ecosystems to sequester additional carbon (C) with rising CO2 concentrations depends on soil nutrient availability1,2. Previous evidence suggested that mature forests growing on phosphorus (P)-deprived soils had limited capacity to sequester extra biomass under elevated CO2 (refs. 3,4,5,6), but uncertainty about ecosystem P cycling and its CO2 response represents a crucial bottleneck for mechanistic prediction of the land C sink under climate change7. Here, by compiling the first comprehensive P budget for a P-limited mature forest exposed to elevated CO2, we show a high likelihood that P captured by soil microorganisms constrains ecosystem P recycling and availability for plant uptake. Trees used P efficiently, but microbial pre-emption of mineralized soil P seemed to limit the capacity of trees for increased P uptake and assimilation under elevated CO2 and, therefore, their capacity to sequester extra C. Plant strategies to stimulate microbial P cycling and plant P uptake, such as increasing rhizosphere C release to soil, will probably be necessary for P-limited forests to increase C capture into new biomass. Our results identify the key mechanisms by which P availability limits CO2 fertilization of tree growth and will guide the development of Earth system models to predict future long-term C storage.
Forfattere
Carl Frisk Godfrey Philliam Apangu Geoffrey M. Petch Simon Creer Mary Hanson Beverley Adams-Groom Carsten Ambelas SkjøthSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rovebekken drenerer mye av Sandefjord lufthavn. Det ble ikke påvist glykol i ukeblandprøvene fra Rovebekken gjennom avisingssesongen 2023. Kravene i utslippstillatelsen er dermed overholdt. Det ble ikke påvist formiat i prøver fra Rovebekken prioritert for analyse av baneavisingsmidler. I overvann (St. N og S) mot Vårnes- og Unnebergbekken ble det påvist lave konsentrasjoner av glykol (PG) og formiat (Fo) i enkelte prøver. Ved fiskeundersøkelsen i juli 2023 ble det ikke registrert ørretunger på stasjonen (R 3-4), rett nedstrøms lufthavna. Antatt årsak var lekkasje av husdyrgjødsel til bekken. Rett nedstrøms, ved Stavnumveien, var det normal tetthet av ørretunger (72 fisk/100 m2).
Sammendrag
Renseanlegg behandler sigevannet fra Bølstad avfallsdeponi i en luftet lagune etterfulgt av sedimentering før utslipp til Bølstadbekken. Rapporten beskriver analysedata fra utslippskontroll og driftserfaringer fra 2023. Midlere vannføring i 2023 er målt til 99 mP3P/døgn i gjennomsnitt, totalt 36305 mP3P som er nær et gjennomsnitt for de siste 10 årene. Sigevannet fra Bølstad har generelt lave konsentrasjoner i forhold til den aktiv perioden, typisk for mange norske deponier i etterdriftsfasen. Krav til årlig middelkonsentrasjon (mg/liter) tilfredsstilles for alle parametere. Årlig utslippsmengde (kg/år) for ammonium-N, tot-N, jern, fosfor og KOF tilfredsstilles. Renseeffekt (%) tilfredsstilles med god margin både for jern og ammonium-N. Nivåene for tungmetallkonsentrasjoner ligger lavt og generelt under terskelverdier. Innholdet av undersøkte organiske miljøgifter er lavt, men det er påvist PFAS forbindelser, også etter rensing. Det er ikke påvist giftighet i utslippsvannet. Overvannet fra miljøstasjonen, som i dag ledes direkte til Bølstadbekken, er forurenset. Foruten åpne konteinere med sortert avfall kan det også forventes avrenning fra arealer med lagring av park/hageavfall og rankekompostering med jordproduksjon. Avbøtende tiltak bør vurderes i forhold til videre drift av miljøstasjonen og jordproduksjonsanlegget på tidligere deponi. Grunnvannet fra en fjellbrønn i utkanten av deponiet, som benyttes på miljøstasjonen til vasking av utstyr, er påvirket av sigevann. NIBIO anbefaler at driftsoppfølging og miljøovervåkingsprogrammet videreføres i 2024 med noen mindre justeringer.
Sammendrag
Rapporten oppsummer resultater fra miljøovervåking av Spillhaug avfallsdeponi for driftsåret 2023. Data vurderes mot rensekrav og tidligere undersøkelser. Deponiet er etablert i et tidligere sandtak uten bunntetting. Vannet strømmer 2-300 m gjennom sand, avgrenset av fjell, før sigevanns-forurenset grunnvann pumpes til et behandlingsanlegg. Renseparken omfatter brønner med pumpe, luftebasseng og tre tilplantede våtmarksbasseng. Grunnvannsmagasinet inngår som en del av rensesystemet for sigevann. Sigevannsmengde gjennom renseparken er i 2023 målt til 33 728 m3, som er på nivå med tidligere år i forhold til årsnedbøren (788 mm). Beregnet ut fra endring i vannkvalitet fra deponiet og til resipienten Sandbekken, har rensegraden vært: 99% for jern, 78% for KOF, 74% for nitrogen (tot-N) og 90% for ammonium-nitrogen. Nivået av miljøgifter i utløpet av renseanlegget er lavt, og konsentrasjoner av tungmetaller er hovedsakelig under terskelverdier som anses å være skadelige. Sandbekken mottar renset vann og diffus innlekking via grunnvann og overvann. Sandbekken påvirkes av sigevann, med økte konsentrasjoner av konduktivitet og nitrogen, men har liten endring for de andre analyserte parameterne. Årlig utslipp av PFAS-forbindelser er ca. 3 gram. Overvåkningen gir grunnlag for å fastslå at renseanlegget virker tilfredsstillende. Det er derfor ikke foreslått spesielle tiltak for å bedre rensingen i 2024. NIBIO foreslår at driftsoppfølging og overvåkning ligger på samme nivå som 2023, men med mer vekt på kontroll av anleggets prosesser i luftebasseng og våtmark. Dette for å dokumentere anleggets funksjon, utslipp og påvirkning av resipient.
Forfattere
Kim Viggo Paulsen Weiby Margrete Eknæs Angela Schwarm Håvard Steinshamn Karen Beauchemin Peter Lund Ingunn Schei Ingjerd DønnemSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kim Viggo Paulsen Weiby Linda Årvik Margrete Eknæs Angela Schwarm Håvard Steinshamn K. A. Beauchemin Peter Lund Ingunn Schei Ingjerd DønnemSammendrag
The aim of this study was to examine how silages from different grassland species and harvesting frequencies affect feed intake, milk production, and methane (CH4) emission in dairy cows. We hypothesized that cows consuming silages of more frequent harvest, grass species with greater organic matter digestibility and legumes with lower NDFom concentration would have greater silage dry matter intake and milk yield and thereby lower CH4 yield and intensity. Forty Norwegian Red cows were allocated to 5 treatments in a cyclic changeover design with 4 21-d periods (14 d of adaptation, 7 d of data collection). The 5 treatments evaluated were silages produced from timothy (Phleum pratense L.) in a 3-cut system (T3), timothy in a 2-cut system (T2), perennial ryegrass (Lolium perenne L.) in a 3-cut system (PR3), red clover (Trifolium pratense L.) in a 3-cut system (RC3) and a mix of T3 and RC3 (50:50 on DM basis) (T3/RC3). The treatments were prepared by mixing silages from each crop over the growing season, proportional to the harvested DM yield of each cut. Cows were offered the mixed silages ad libitum supplemented with a fixed level of concentrate. Gas emissions were measured using 2 Greenfeed units. Milk yield was recorded in the milking robot at each visit, and milk samples were collected at 3 consecutive milkings during the last 7 d of each period. Cows were weighed after each milking, and total-tract digestibility of each diet was estimated using acid insoluble ash as internal marker in fecal grab samples. The data were analyzed using the MIXED procedure of SAS with block, period and treatment as fixed effects and animal within block as random effect. Silage and total DMI did not differ between T3 and T2, but total DMI was lower for PR3 than for T3. There was a quadratic effect of increased proportion of red clover, with highest intakes of T3/RC3 and lower intakes of RC3 than of T3. Energy corrected milk (ECM) yield was lower for T2 than T3, and for PR3 than T3. There was a quadratic effect of increased proportion of red clover, with highest ECM yield in T3/RC3 and lower in RC3 than in T3. Organic matter digestibility was lower for T2 than T3, but it did not differ between T3 and PR3. Including red clover in the diet linearly decreased organic matter digestibility. Methane production (g/d) did not differ between T3 and T2, but CH4 intensity (g/kg ECM) was greater for T2 than for T3. There was no difference between T3 and PR3 for CH4 production but yield and intensity were greater for PR3 than T3. Including red clover in the diet linearly increased CH4 production, yield and intensity with greatest intensity in the 100% red clover diet. In conclusion, changing harvesting frequency for timothy from 2 to 3 harvests per year did not affect CH4 production or yield, but CH4 intensity was reduced. Replacing timothy with perennial ryegrass and increased inclusion rate of red clover both increased CH4 yield and intensity. Key words: enteric methane, timothy, red clover, perennial ryegrass, greenfeed system