Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingun Grimstad Klepp Vilde Anine Rydal Haugrønning Gunnar Vittersø Lise Grøva Elin KubberødSammendrag
From its initiation in 2015 to the end in 2019, KRUS had two goals: to improve the market for and the value of Norwegian wool, and survey the opportunities for local production in a move towards a goal of sustainability in the fashion sector. On a larger scale, KRUS has looked at how we can re-establish an understanding of the connection 2 SIFO REPORT NO 8-19 between the raw material and the finished product within the textile industry and among consumers. It is critical to understand this connection, both to ensure quality products and to reach the market potential for Norwegian wool. To restore the understanding of “where clothes come from” is also at the heart of challenges currently facing the textile industry. The consumption and production of textiles faces major challenges and changes in the future. Today the industry is characterized by low control and little knowledge, while growth in quantity, environmental impact, as well as stress on animals and humans is high. KRUS has contributed to the debate on sustainable clothing by focusing on local value-chains and locally produced apparel. The focus on Norwegian wool and the specific qualities of the different breeds has played an essential role for Norwegian textile tradition and dress culture, and a better understanding of this has been essential to the project. An important challenge for Norwegian wool is that it has not been marketed with any kind of label of origin. Private actors have thus entered the field and developed their own private labels for Norwegian wool. In addition, there are few products on the market containing Norwegian wool beyond hand-knitting yarn, which means that availability has been limited. Throughout the project, we have seen a shift, especially for older sheep breeds, which have posed a special challenge. Their wool is central in keeping Norwegian handicrafts alive, but the quality on some of the wool types has been declining. For others, the challenge is that much of the wool is not taken care of, and constitutes a waste problem. Through breeding-projects, work collaboration, looking closely at labelling systems and business models, KRUS has addressed these challenges
Sammendrag
Kuldetolerante grønnsaker er planter som har utviklet beskyttelse av vekstpunktet mot kulde og frost. Selv med noen frostnetter er, fortsetter disse plantene å vokse når temperatur og lys om dagen, tillater det. Det gir unike muligheter til å utvide grønnsakssesongen, og gi en «skuldersesong» fra sensommer til tidlig vinter. Egnede planter står ute på feltet gjennom vinteren, for å gi produksjon tidlig neste vår. Fordelene med produksjon av kuldetolerante grønnsaker, er innføring av en ny «skuldersesong», redusert næringstap fra jorda, lite utfordringer med skadedyr, gi et større mangfold innen nyhøstete vintergrønnsaker til forbruker, øke verdigrunnlaget for dyrkere og øke regionale muligheter for sysselsetting. Det er utført vekstforsøk på tre utvalgte steder i landet med ulike årsvariasjoner, med hensyn til daglengde og temperatur. Grønnsakssorter ble valgt ut etter evne til å tolerere kulde i tillegg til rask utviklingstid. Mange av disse grønnsakene har en stor utfordring med stokkrenning, men løsningen ble sen såing, fra slutten av juli til begynnelsen av august. Det blir tidligere lave temperaturer i Nord-Norge og og til dels på Østlandet, slik at den optimale vekstperioden er noe kortere enn på Sørlandet. Det ble testet om forkultivering inne av småplanter for utsetting på felt, kunne bidra til å gi større planter før høsting. I våre forsøk etablerte de direktesådde grønnsakene seg raskest og fikk størst avling. Grønnsakene fikk også en mildere og søtere smak om de ble høstet etter en liten kuldeperiode.
Forfattere
Oskar PuschmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Heli Fitzgerald Jens Weibull Kristina Bjureke Dag Terje Filip Endresen Jenny Hagenblad Marko Hyvärinen Elina Kiviharju Morten Rasmussen Hjörtur Þorbjörnsson Anna PalméSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christina SoggeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Yngvild Wasteson Marina Aspholm Bjørn-Arne Lindstedt Jan Erik Paulsen Maia Emilie Brenden Hoff Even Heir Askild Lorentz Holck Helga Næs Gro Skøien Johannessen Olaug Taran Skjerdal Marianne Stenrød Trine Eggen Anna Birgitte Milford Giovanna Ottaviani AalmoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Yngvild Wasteson Marina Aspholm Bjørn-Arne Lindstedt Jan Erik Paulsen Maia Emilie Brenden Hoff Even Heir Askild Lorentz Holck Helga Næs Gro Skøien Johannessen Olaug Taran Skjerdal Marianne Stenrød Trine Eggen Anna Birgitte Milford Giovanna Ottaviani AalmoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag