Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Sammendrag
Key message We studied size distributions of decay-affected Norway spruce trees using cut-to-length harvester data. The harvester data comprised tree-level decay and decay severity recordings from 101 final felling stands, which enabled to analyze relationships between size distributions of all and decay-affected trees. Distribution matching technique was used to transfer the size distribution of all trees into the diameter at breast height (DBH) distribution of decay-affected trees. Context Stem decay of Norway spruce (Picea abies [L.] Karst.) results in large economic losses in timber production in the northern hemisphere. Forest management planning typically requires information on tree size distributions. However, size distributions of decay-affected trees generally remain unknown impeding decision-making in forest management planning. Aims Our aim was to analyze and model relationships between size distributions of all and decay-affected Norway spruce trees at the level of forest stands. Methods Cut-to-length harvester data of 93,456 trees were collected from 101 final felling stands in Norway. For each Norway spruce tree (94% of trees), the presence and severity of stem decay (incipient and advanced) were recorded. The stand-level size distributions (diameter at breast height, DBH; height, H) of all and decay-affected trees were described using the Weibull distribution. We proposed distribution matching (DM) models that transform either the DBH or H distribution of all trees into DBH distributions of decay-affected trees. We compared the predictive performance of DMs with a null-model that refers to a global Weibull distribution estimated based on DBHs of all harvested decay-affected trees. Results The harvester data showed that an average-sized decay-affected tree is larger and taller compared with an average-sized tree in a forest stand, while trees with advanced decay were generally shorter and thinner compared with trees having incipient decay. DBH distributions of decay-affected trees can be matched with smaller error index (EI) values using DBH (EI = 0.14) than H distributions (EI = 0.31). DM clearly outperformed the null model that resulted in an EI of 0.32. Conclusions The harvester data analysis showed a relationship between size distributions of all and decay-affected trees that can be explained by the spread biology of decay fungi and modeled using the DM technique. Keywords Root and butt rot, Heterobasidion spp., Armillaria spp., Cut-to-length harvester, Forest management and planning
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
In the Nordic countries, ice encasement of golf greens and agricultural grass fields under sunlight heat often leads to grass death due to oxygen depletion and accumulation of carbon dioxide and metabolites from anaerobic respiration under the ice layer. The phenomenon is termed ‘isbrann’ in Norwegian and it is a severe type of winter damage that may also affect germination and growth after reseeding. We have employed soil water metabolome analyses to differentiate and identify small, water-soluble metabolites produced in ice-encased grass for a better understanding of how ice and anoxic soils might affect grass plants.
Sammendrag
Ingen jordarbeiding om høsten’ har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekt av ‘ingen jordarbeiding om høsten’ på erosjon og næringsstofftap på forholdsvis bratte jordbruksarealer. Det har derimot kun vært få undersøkelser av jordarbeidings-effekter på arealer med liten helling, på tross av at slike arealer utgjør størsteparten av jordbruksarealene der det dyrkes korn. Avrenningsforsøket på Kjelle vgs. i Bjørkelangen ble satt i gang i 2014 for å belyse effekter av jordarbeiding på næringsstoffavrenning fra arealer med liten erosjonsrisiko, det vil si forholdsvis flate arealer. Forsøket består av 9 forsøksruter med målinger av avrenning fra både overflatevann og grøftevann fra hver rute. Det er tre gjentak og behandlingene omfatter 1. høstpløying med vårkorn (havre, bygg i 2022), 2. vårpløying med vårkorn (bygg) og 3. høstpløying med høstkorn (høsthvete). Resultater fra åtte forsøksår (2014-2022), er beskrevet i denne rapporten med fokus på siste året.
Sammendrag
Tap av organisk materiale, jordpakking og erosjon truer jordhelsa på kornareal. Problemer med dette vil antagelig øke i et våtere klima og medføre store kostnader for både gårdbrukere og samfunn. Fremover må vi passe på å stabilisere erosjonsutsatt jordoverflate og sikre en god infiltrasjon av nedbør. På kornareal er lav årlig tilførsel av karbon en begrensende faktor for aggregering og stabilisering, men dette kan forbedres ved å beholde halmen på jordet eller bruke en tilpasset fangvekststrategi. En bør trolig skjevfordele tilført organisk materiale mer mot jordas overflate og dermed stimulere mikrobiell aktivitet i jordas toppsjikt. Da må en minimere jordarbeidingsintensiteten. Slik redusert jordarbeiding fører også til utvikling av et kontinuerlig poresystem nedover i profilet som kan øke infiltrasjonen etter kraftige nedbørsepisoder og dermed bidra til å dempe flomtopper. Store mengder plantemateriale ved jordoverflaten gir imidlertid også noen utfordringer. Det trengs økt kunnskap om ugrasbekjempelse, spesielt i et scenario der glyfosat blir forbudt. Minimal jordarbeiding med planterester på jordoverflaten kan også øke angrep av sopp. Integrerte plantevernstrategier bør identifisere arter og sorter av matplanter og fangvekster som kan bidra til å begrense forekomst av patogener i jord og halmrester. Bedre jordhelse på kornareal er en tverrfaglig utfordring og krever en varig endring av dagens dyrkingspraksis.
Forfattere
Marianne Bechmann Lill-Iren Dreyer Kathinka Lang Marianne Stenrød Frederik Bøe Hans Olav Eggestad Anastasija Isidorova Hanne Ugstad Hugh Riley Svein Selnes Therese Mæland Åge MolversmyrSammendrag
Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av NIBIO divisjon for miljø og naturressurser og gjennomføres i samarbeid med Divisjon for bioteknologi og plantehelse, flere av forskningsstasjonene i NIBIO og andre institusjoner. JOVA overvåker jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet, og feltene representerer ulike driftsformer og ulike jordbunns-, hydrologiske og klimatiske forhold. JOVA rapporterer årlig om jordbruksdrift, avrenning og tap av partikler, næringsstoffer. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai. Tap av plantevernmidler overvåkes i for fem av feltene og rapporteres for kalenderår.