Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Maria Herrero Reyes Blanco Milagrosa Santos Julio Cesar TelloSammendrag
Produksjon av agurk og melon alle tilhørende gresskarfamilien er av stor økonomisk betydning for grønnsakdyrkermiljøet i Sørvest-Spania. Denne første rapporten tar for seg Phytophthora capsici på agurk og melon.
Sammendrag
Beskrivelse av symptomene på julestjernemosaikkvirus i julestjerne. Resultater av forsøk på å rense flere julestjernesorter for viruset. Effekter av rensing, og observert reinfeksjon av virusfrie julestjerner.
Sammendrag
Hærmygg (Sciaridae spp.) kan være et stort problem i dyrking av julestjerne. Per i dag finnes det ingen godkjente kjemiske midler som har tilfredsstillende virkning. Aktuelle biologiske bekjempelsesmidler er nematoder (Steinernema feltiae), rovmidd (Hypoaspis miles) og bakterien Bacillus thuringiensis subsp. israelensis (Bti). På oppdrag for Julestjerneklubben (NGF) ble det utført forsøk med disse nytteorganismene i perioden 1999- 2001 for å undersøke effekten mot hærmygg.
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Nekrolog over Jac. Fjelddalen med fullstendig publikasjonsliste
Sammendrag
Det er observert naturlig spredning av poinsettiamosaikkvirus i norske veksthus. Det er ikke tidligere publisert noen naturlig spredningsveg for dette viruset. Vi har forsøkt å vise overføring med jord ved å vanne virusfrie julestjerner med virusløsninger. Vi fant smitte i 3 av 164 planter men avskriver vann og jord som årsak til observert spredning.
Sammendrag
Fireårig prosjekt startet opp sommeren 2002. Skal fokusere på biologisk kontroll av skadedyr,og utvikling av sprøyteutstyr, og har som mål å øke kompetansen blant forskere, veiledere og dyrkere om disse to strategiene for redusert plantevernmiddelbruk
Sammendrag
Prosjektet "Økologisk jordbærproduksjon i Hedmark og Oppland" (2000 - 2003), som ledes fra Planteforsk Kise er godt i gang. To økologiske jordbærprodusenter fra hvert av fylkene bidrar i prosjektet. Prøvefelt med jordbærsorter er lagt ut hos dyrkerne, og forsøksfelt med sorter, alternative metoder mot jordbærmjøldogg og antagonistiske sopper mot gråskimmel er etablert ved Planteforsk Kise og hos èn av dyrkerne. Artikelen presenterer resultater etter første sesong.
Sammendrag
Bakgrunnen for arbeidet har vært å finne nye belgvekstarter som er velegnet for bruk som dekkekultur i økologisk grønnsaksproduksjon. Av de undersøkte artene har lodnevikke og legesteinkløver utmerket seg som de mest lovende. For lodnevikke bør man bruke sorten "Hungvillosa" hvis man har tilgang til denne. Best såtid er fra ettersommer og frem mot begynnelsen av september. Lodnevikka bør få stå urørt utover vår og tidligsommer for å utnytte den kraftige veksten denne arten har på denne tiden. Ut fra erfaringer så langt, bør lodnevikkebestandet ikke bare kappes ned, men også freses inn i jorda og dermed brukes som grønngjødsling. Legesteinkløver er et ganske nytt bekjentskap for jordbruket i Norge, men denne arten har flere egenskaper som kan gjøre den interessant: Svært god overvintringsevne, stor biomasseproduksjon og gunstig virkning på jordstrukturen kan nevnes. Spesielt for legesteinkløver gjenstår en undersøkelser før vi kan fortelle hvordan denne veksten på best mulig måte kan integreres inn i omløpet.
Sammendrag
Degradation and dissipation studies in laboratory and field were performed with isoproturon (IPU) to produce data for modelling the fate of an autumn applied pesticide in a Gleyic Podzoluvisol in Norway. Transformation rate studies of IPU in the laboratory displayed a half-life of 13 days in the topsoil (0-20 cm) and 21 days in the subsoil (20-40 cm) at 20 degrees C. The production of two major metabolites were also studied. In the field, less than 9% of the IPU applied leached further than 20 cm. The half-life of IPU in the field was 21 days.
Sammendrag
Frø av knereverumpe, meldestokk, jordrøyk, rødtvetann, balderbrå, tunrapp, stivdylle, vassarve, pengeurt og åkerstemorsblom ble blandet inn i jorda høsten 1993. Høstpløying, vårpløying, høstharving, vårharving og ingen jordarbeiding ble etterlikna med håndredskap og oppspiring i felt ble registrert hvert år til og med høsten 2000. Oppspiring i felt var størst på forsommeren, i pløyde ledd og i andre år etter innblanding av frø i jorda. Frøbanken høsten 1993, 1996 og 1999 ble bestemt ved oppspiringsprosedyre i veksthus. Ingen jordarbeiding eller bare harving førte til flere spiredyktige frø i 9-18 cm jorddyp enn i 0-9 cm jord. Færrest frø var observert i 1996 på vårpløyde ledd og i 1999 på pløyde ledd. Antall spiredyktige frø ble redusert for de fleste arter fra 1993 til 1996, og for alle arter fra 1996 til 1999. Antall spiredyktige frø og oppspiring i felt var stor for tunrapp og pengeurt og liten for knereverumpe, jordrøyk og stivdylle.