Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jorunn BørveSammendrag
Angrep av bitterrote på eple etter ei tid på kjølelager er ikkje uvanleg og synest kanskje å vera meir vanleg no enn det var før. Dette kan skuldast endringar i fungicidbruk eller at sortane me dyrkar no er meir mottakelege for denne sjukdomen. Biologien til sjukdomen er ikkje undersøkt under norske tilhøve, men denne artikkelen gjev eit kort oversyn over kunnskap frå andre land. Bitterròtesoppen likar varme og fuktige tilhøve ved infisering og smitten vert spreidd med vassdropar. Hovudsmittekjeldene i andre land er kreftsår og mumifiserte eple. Tilrådde tiltak er fjerning av smittekjelder og sprøyting med fungicid heile sesongen. Sidan bitterròte-soppen er varmekjær vil slike sprøytingar i Noreg vera mest aktuelle frå bløming og fram mot hausting.
Sammendrag
Søtkirsebærproduksjonen i Sør-Afrika er prega av pioner-ånd. Dyrkarane satsar stort, men har mange utfordingar slik som klimatiske avgrensingar, redusert tilgang på rett plantemateriale og plantevern-rådgjerder, og dei manglar både offentleg støtta forskings- og utviklingsprogram og rådgjeving. Økonomisk er dette likevel interessant, sidan det vert betalt gode prisar for søtkirsebær i ein periode med lite utbod av denne vara.
Sammendrag
Et stort antall såkornprøver av bygg, havre og vårhvete har, hvert år siden begynnelsen av 1970-årene blitt analysert ved Frøkontrollen/Landbrukstilsynet for smitte av spireskadende sopper, hovedsakelig Fusarium, inkludert Microdochium nivale. Smitten er registrert som prosent angrepne korn i hver prøve. For å undersøke betydningen av klimaforhold i vekstsesongen for smittegrad i høsta kornavling, har årlig gjennomsnittlig smitteprosent fra 1970 til 2002 blitt sammenligna med temperatur og nedbør i mai, juni, juli og august fra disse årene. Betydning av smittegrad i såkornet året før er også undersøkt. 69% av variasjonen i smittegrad av Fusarium/M. nivale i bygg ble forklart ved faktorene nedbør i juli og smittegrad av Fusarium/M. nivale foregående år (signifikante positive effekter), nedbør i juni og temperatur i juli (signifikante negative effekter): I havre var nedbør i juli og smittegrad foregående år ansvarlig for 59% av variasjonen og i vårhvete ble 58% av variasjonen i smittegrad forklart ved faktorene nedbør i juli og smittegrad foregående år (signifikante positive effekter); nedbør i mai og temperatur i august (signifikante negative effekter). Det konkluderes med at nedbør i juli er viktigst for angrep av Fusarium i høste avling. I tillegg kan også smitte i såkornet (høsta foregående år) være av betydning.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Guro BrodalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Næringsstofmangel hos nordmannsgran kan ofte erkendes på nålefarven. Dette videnblad giver eksempler på nålesymptomer ved mangel på kvælstof, magnesium, kalium og mangan.
Sammendrag
Det vart sprøyta fire gonger i blomstringa med Switch (cyprodinil + fludioksinil, første og tredje sprøyting) og Teldor (fenheksamid, andre og fjerde sprøyting) mot gråskimmel i jordbær (friland). Følgjande handsamingar var med i forsøket : (i) full dose alle fire sprøytingar, (ii) halv dose alle fire sprøytingar. Forsøka føregjekk i 2002 og 2003 på to lokalitetar (i Vest-Agder, med sorten Korona og Møre og Romsdal, med sorten Senga Sengana). Det var klar effekt av alle hansamingane i høve til usprøyta på angrep av gråskimmel (i alle forsøk) og avling (i tre av fire forsøk) ved hausting. Det var ingen skilnad mellom handsamingane. Ved å halvera doseringane dei to siste sprøytingane vart restmengdene halvert i høve til full dose ved alle sprøytingane. Det var ingen skilnad i restmengder mellom full dose dei to første sprøytingane + halv dose dei to siste og halv dose ved alle fire sprøytingar. Det kan konkluderast med at ei halvering av doseringa ikkje reduserer effekten av Switch og Teldor, og restmengdene i bæra ved hausting vert samtidig halvert.