Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2013
Forfattere
Marianne Bechmann Johannes Deelstra Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø Anne K. Falk Øgaard Marianne Stenrød Per Stålnacke Ståle Haaland Lillian Øygarden Eva Skarbøvik Marit HaukenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2012
Forfattere
Ragnhild Nærstad Arne Stensvand Håvard Eikemo Jorunn Børve Guro Brodal Andrea Ficke Oleif Elen Maria Herrero Andrew Dobson Vinh Hong Le Jafar Razzaghian Unni AbrahamsenSammendrag
Forsøksresultatene som presenteres i denne rapporten er biologisk godkjenningsprøving av soppmidler utført på oppdrag fra Mattilsynet i 2012. Inkludert i rapporten er også forsøk eller egne forsøksledd som grupperes som biologisk utviklingsprøving. Forsøkene er utført etter GEP-kvalitet1 hvis ikke annet er nevnt. Dette innebærer at det er utarbeidet skriftlige prosedyrer for nesten alle arbeidsprosesser. Disse prosedyrene, kalt standardforskrifter (SF’er), er samlet i en kvalitetshåndbok. Denne er delt ut til alle personer som arbeider med utprøving av plantevernmidler. De samme personene har også vært med på et endagskurs i GEP-arbeid.
Forfattere
Kirsten Tørresen Ingerd Skow Hofgaard Jan Netland Lars Olav Brandsæter Guro Brodal Oleif Elen Andrea Ficke Marit Almvik Randi Bolli Marianne Stenrød Einar StrandSammendrag
Plogen har tradisjonelt vært viktig for å få et godt såbed, for innblanding av halmrester og gjødsel i jorda, og for god bekjemping av ugras og sjukdommer. Redusert jordarbeiding uten bruk av plogen, gir imidlertid store miljøfordeler i form av mindre erosjon og utvasking av næringsstoffer. Denne rapporten fokuserer på konsekvenser av ulik jordarbeiding på plantevernsituasjonen i korn. Basert på dagens kunnskap fra norske og internasjonale studier konkluderes det med at redusert jordarbeiding gir økt risiko for utvikling av ugras og plantesjukdommer, samt mykotoksiner. I tillegg kan redusert jordarbeiding føre til økt bruk av kjemiske plantevernmidler som glyfosat, fenoksysyrer og soppmidler. Ugraset og de fleste plantesjukdommer kan som regel bekjempes med plantevernmidler, mens Fusarium spp. og mykotoksiner bare delvis kan bekjempes av kjemiske midler. Miljørisikoen av kjemiske plantevernmidler påvirkes av egenskaper til plantevernmidlene. Redusert jordarbeiding fører til økt risiko for transport til grunnvann av fenoksysyrer og lavdosemidler (sulfonylurea-preparater). Risiko for transport til overflatevann av ugrasmidler og soppmidler er minst når åkeren ligger i stubb. Været og klimaet har stor betydning for utvikling av skadegjørerne, risiko for utvikling av mykotoksiner og utvasking av plantevernmidler. Vårpløying kan være gunstig miljømessig sett fordi det kan redusere erosjon og næringsstofftap. Samtidig gir det mindre behov for, og derfor redusert miljørisiko av, plantevernmidler enn andre typer jordarbeiding. Vårpløying egner seg derimot dårlig på stiv leirjord, det fører til større tidspress på våren og risiko for forsinka våronn og derved lavere avling.
Forfattere
Bjørn Økland Isabella Børja Halvor Solheim Volkmar Timmermann Ari M. Hietala Paal Krokene Daniel FløSammendrag
Arter av sopp og insekter som introduseres til nye områder kan forårsake omfattende tredød og store endringer i skogøkosystemer. Introduksjoner i andre deler av verden viser tydelig hvilket skadepotensial slike arter har. Skog og landskap søker å være i forkant med forskning som kan møte utfordringen fra nye arter i norske skoger.
Forfattere
Marit Almvik Gunnhild Riise Trond Børresen Randi Bolli Agnethe Christiansen Sven R. Odenmarck Roger HoltenSammendrag
Til tross for at lavdosemidler har vært brukt i Norge i flere tiår, vet vi lite om hvordan stoffene oppfører seg i miljøet under norske forhold. Våre forsøk viser at enkelte lavdosemidler og nedbrytingsprodukter er mobile og transporteres bort fra kornfeltet gjennom dren og avrenning. Målte konsentrasjoner er lave, men kan overstige norske verdier for miljøfarlighet.
Forfattere
Toril Drabløs Eldhuset Nina Elisabeth Nagy Daniel Volařík Isabella Børja Roman Gebauer Igor A. Yakovlev Paal KrokeneSammendrag
Purpose: Drought-induced tree susceptibility is a major risk associated with climate change. Here we report how an 11-week drought affected tracheid structure, gene expression, and above- and belowground growth in 5-year-old Norway spruce trees (Picea abies) under controlled conditions. Results: The canopy of trees subjected to severe drought had significantly less current-year needle biomass, and fewer tracheids and tracheid rows in current-year shoots compared to fully watered control trees. Belowground tissues were more strongly affected by drought than aboveground tissues. In fine roots (<2 mm diameter) severe drought significantly reduced root biomass, root diameter, root length density and root surface area per soil volume compared to the control. Tracheid diameter and hydraulic conductivity in fine roots were significantly lower and tracheid flatness higher in trees subjected to severe drought than in control trees, both for long and short roots. Transcripts of the drought-related dehydrins PaDhn1 and PaDhn6 were strongly upregulated in stem bark and current-year needles in response to drought, whereas PaDhn4.5 was down-regulated. Conclusions: This study demonstrates that drought reduces biomass and hydraulic conductivity in fine roots and needles. We suggest that the ratio between PaDhn6 and PaDhn4.5 may be a sensitive marker of drought stress in Norway spruce.
Sammendrag
Det er et mål om økt matproduksjon i norsk jordbruk i takt med befolkningsveksten, mens miljøutfordringer krever en mest mulig miljøvennlig produksjonsmåte tilpassa norske forhold. Bærekraftig bruk av plantevernmidler er viktig for å sikre minst mulig tap av plantevernmidler til miljøet, helserisiko for bonden som sprøyter og rester av plantevernmidler i maten.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Belachew Asalf Tadesse Nina Trandem Arne Stensvand Vitalis Wekesa Gilberto J de Moraes Ingeborg KlingenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche Talgø Maria Herrero Juliana Perminow Arild Sletten May Bente Brurberg Arne StensvandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag