Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2021

Til dokument

Sammendrag

The relationship between the ecological success of needle pathogens of forest trees and species richness of co-inhabiting endophytic fungi is poorly understood. One of the most dangerous foliar pathogens of pine is Dothistroma septosporum, which is a widely spread threat to northern European forests. We sampled two Pinus sylvestris sites in Estonia and two in Norway in order to analyse the relations between the abundance of D. septosporum and overall fungal richness, specific fungal species composition, time of season, needle age and position in the canopy. In both countries, the overall species richness of fungi was highest in autumn, showing a trend of increase with needle age. The overall species richness in the second-year needles in Estonia and third-year needles in Norway was similar, suggesting that a critical colonization threshold for needle shed in P. sylvestris is breached earlier in Estonia than in Norway. The fungal species richness in P. sylvestris needles was largely affected by Lophodermium conigenum. Especially in older needles, the relative abundance of L. conigenum was significantly higher in spring compared to summer or autumn. The timing of recruitment and colonization mechanisms of different foliage endophytes are shortly discussed.

Til dokument

Sammendrag

Coconut is recognized for its popularity in contributing to food and nutritional security. It generates income and helps to improve rural livelihood. However, these benefits are constrained by lethal yellowing disease (LYD). A clear understanding of climate suitable areas for disease invasion is essential for implementing quarantine measures. Therefore, we used a machine learning algorithm based on maximum entropy to model and map habitat suitability of LYD and coconut under current and future climate change scenarios using three Shared Socio-economic Pathways (SSPs) (1.26, 3.70 and 5.85) for three time periods (2041–2060, 2061–2080 and 2081–2100). Outside its current range, the model projected habitat suitability of LYD in Australia, Asia and South America. The distribution of coconut exceeded that of LYD. The area under the curve value of 0.98 was recorded for LYD, whereas 0.87 was obtained for the coconut model. The predictor variables that most influenced LYD projections were minimum temperature of the coldest month (88.4%) and precipitation of the warmest quarter (7.3%), whereas minimum temperature of the coldest month (85.9%) and temperature seasonality (8.7%) contributed most to the coconut model. Our study highlights potential climate suitable areas of LYD and coconut, and provides useful information for increasing quarantine measures and developing resistant or tolerant coconut varieties against the disease. Also, our study establishes an approach to model the climatic suitability for surveillance and monitoring of the disease, especially in areas that the disease has not been reported.

Til dokument

Sammendrag

Meldugg, forårsaket av soppen Oidium anacardii, er en viktig sykdom ved produksjon av cashewnøtter. I dette arbeidet er det sett på effekten av ‘bio-spray’ (en blanding av utvalgte mikoorganismer og sirup fra casheweple og/eller sukkerrør) mot meldugg og for å finne den optimale konsentrasjonen av middelet mot sykdommen. To forsøk ble gjennomført; i et skygge-hus med småplanter av cashew og på friland i en ordinær planting. Det var fire behandlinger med ulike konsentrasjoner av bio-spray (10%, 15%, 20% and 25%), i tillegg til behandlinger med sirup (uten mikroorganismer tilsatt) i 5% konsentrasjon eller standard fungicider. Et kontroll-ledd var helt ubehandlet, mens et annet var behandlet med vann. I skyggehuset ble plantene inokulert med smitte fra andre planter, mens forsøkene på friland ble lagt i et felt som tidligere hadde hatt mye meldugg. I skyggehuset ble det foretatt to behandlinger med 15 dagers mellomrom bortsett fra fungicid som ble brukt en gang. På friland ble det foretatt fem behandlinger med enten bio-spray, sirup eller vann med 15 dagers mellomrom, mens standard fungicidbehandling ble utført tre ganger med 21 dagers mellomrom. Prosent blad med angrep og angrepsgrad ble registrert i skyggehuset. På friland ble i tillegg fenologisk stadium og avlingseffekter undersøkt. I skyggehuset ble det lite angrep av meldugg, mens det var betydelig angrep på friland. Det såkalte arealet under sykdomskurven (AUDPC) viste at de ulike konsentrasjonene av bio-spray ikke reduserte meldugg sammenlignet med kontroll-leddene. Det var noe bedre effekt av 15% konsentrasjon sammenlignet med 25%. Behandling med fungicider var signifikant bedre enn de andre behandlingene og var det eneste forsøksleddet som gav god kontroll av meldugg.

Sammendrag

Formålet med kartleggingsprogrammet «Skadegjørere i potet» er å få kunnskap om status med hensyn til forekomst av planteskadegjørerne lys ringråte (Clavibacter michigaensis spp.), mørk ringråte (Rastonia solancearum), rotgallnematodene Meloidogyne chitwoodi og M. fallax samt potetkreft (Synchytrium endobioticum) i norsk produksjon av mat- og industripotet. Denne rapporten omhandler status for rotgallnematodene. Rotgallnematoder (Meloidogyne spp.) er en stor gruppe obligate planteparasittære som finnes over hele verden. Skadene etter rotgallnematoder forringer både kvalitet og avling, og gir store avlingstap på verdensbasis. M. chitwoodi og M. fallax har mange vertsplanter, og er vanskelige å bekjempe dersom de etablerer seg. Derfor ansees disse artene som alvorlige planteskadegjørere, og som en trussel mot europeisk potet og gulrot produksjon. Både M. chitwoodi og M. fallax er påvist i Europa i begrenset omfang. Begge artene de senere årene funnet i Sverige. M. chitwoodi og M. fallax er ikke påvist i Norge, men det er risiko for at begge artene kan etablere seg og gjøre omfattende skade i norsk potet- og gulrotproduksjon….

Til dokument

Sammendrag

Nivået av granbarkbiller er økende for alle fylker i 2021, med unntak av Vest-Agder. Vestfold øker mest og har i år over 20 000 biller per felle i snitt, men billenivået er bare 69 % av nivået ved slutten av utbruddet på 1970-tallet og 75 % av nivået i 1994. Vestfold er også det området som har mest tørke- og barkbilleskader i år. Dette kan skyldes at mye tørkesvak mark har gitt ekstra mye svekkede grantrær etter tørkesommeren 2018. Videre kan en varm sommer ha gitt grunnlag for to angrepsperioder for barkbillene i stedet for en. Billenivået i øvrige fylker varierer fra 30 til 51 % av utbruddsnivået ved slutten av 1970-tallet. Det er noen skaderapporter fra kommuner i den boreonemorale sonen rundt Oslofjorden utenom Vestfold, men det er ofte uklart om skadene skyldes tørke eller barkbilleangrep. De boreale skogene i indre deler av Østlandet og i Trøndelag og Nordland har lite eller ingen tørke- og barkbilleskader i år. Videre utvikling av barkbillepopulasjoner og skader i 2022 er usikker, fordi vi ikke vet hvor mye skog som fortsatt er svekket etter tørkesommeren 2018 og som derfor kan angripes av granbarkbillen.