Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Forfattere
Rodrigo B. Onofre David M. Gadoury Arne Stensvand Andrew Bierman Mark Rea Natalia A. PeresSammendrag
We designed and deployed an apparatus to apply UV light for suppression of powdery mildew in open field production of strawberry. The unit was evaluated in a commercial production field for one season, and for two additional seasons in open field research plots at the University of Florida Gulf Coast Research and Education Center. The apparatus contained two 180-cm-long hemicylindrical arrays of twenty 55-W low-pressure discharge UV-C lamps (operated at 30 W; peak wavelength = 254 nm) backed by polished aluminum reflectors covering two adjacent beds of the strawberry planting. The lamp arrays were suspended within a steel carriage that was tractor-drawn through the planting at 2.3, 4.6, and 5.6 km h−1. Nighttime applications of UV-C at doses ranging from 65 to 170 J⋅m−2 either once or twice weekly provided suppression of foliar and fruit disease that was consistently equal to or better than that provided by a commercial calendar-based fungicide spray program.
Forfattere
Arne StensvandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Glyfosat er et hyppig brukt ugrasmiddel i konvensjonelt jordbruk og særlig til sprøyting i stubb etter høsting av kulturen når man dyrker med redusert/plogfri eller utsatt jordarbeiding. I november 2017 fikk glyfosat fornyet godkjenning i EU og Norge for fem nye år til 2022, men det har de senere år vært diskusjon omkring side-effektene ved bruken av glyfosat. De spørsmålene som er belyst i denne rapporten omfatter: (1) Hva er de drivende faktorne for (høye) konsentrasjoner av glyfosat i bekkevann og ser vi noen endringer over tid?, (2) Hvordan påvirker nedbørs-/avrenningsmengde (ekstremvær) konsentrasjoner i bekkevann (fortynning)?, og (3) Når på året påvises de høyeste konsentrasjonene i bekkevann og hvilken risko utgjør dette for akvatiske organismer (biologisk syklus)? Dataene som er analysert i denne rapporten er hentet fra det nasjonale overvåkingsprogrammet JOVA (Program for jord- og vannovervåking) og omfatter data fra to nedbørfelt som er dominert av kornproduksjon og hvor det foregår overvåking med hensikt på å kartlegge både erosjon og tap av næringsstoffer og plantevernmidler. Det inngår data for konsentrasjoner av glyfosat i bekkevann for perioden 1997-2001 og 2016-2018. I JOVA-overvåkingen blir glyfosat funnet i bekkevannsprøver i områder hvor midlet brukes jevnlig på større arealer. Midlet påvises normalt i lave konsentrasjoner som antas å ikke ha noen negative effekter i miljøet. Vår analyse av overvåkingsdata for glyfosat i to korndominerte nedbørfelt i sørøst Norge i periodene 1997-2001 og 2016-2018, illustrerer kompleksiteten som påvirker transport fra jord til vann og behovet for et omfattende datasett for å kunne påvise statistisk signifikante sammenhenger. Analysene viser en statistisk sigifikant økning både i bruk av glyfosat og i målte gjennomsnittskonsentrasjoner i bekkevann gjennom overvåkingsperioden for de to undersøkte feltene totalt sett. I begge feltene måler vi også høyere gjennomsnittlig og maksimal glyfosatkonsentrasjon i bekkevann i perioden 2016-2018 sammenliknet med perioden 1997-2001. Videre analyser viser imidlertid at det er vanskelig å identifisere noen klare drivende faktorer for forekomst av glyfosat i bekkevann, utover faktisk bruk av midlet i plantevernpraksis. Dette indikeres av de generelt svake korrelasjonene mellom påviste glyfosatkonsentrasjoner og de ulike faktorene som er undersøkt (areal sprøytet, tidspunkt for sprøyting eller jordarbeiding, nedbørmengde og -intensitet, avrenningsmengde...
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Elisabeth Pötzelsberger Martin M. Gossner Ludwig Beenken Anna Gazda Michal Petr Tiina Ylioja Nicola La Porta Dimitrios N. Avtzis Elodie Bay Maarten De Groot Rein Drenkhan Mihai-Leonard Duduman Rasmus Enderle Margarita Georgieva Ari Hietala Björn Hoppe Herve Jactel Kristjan Jarni Srđan Keren Zsolt Keseru Marcin Koprowski Andrej Kormuťák María Josefa Lombardero Aljona Lukjanova Vitas Marozas Edurad Mauri Maria Cristina Monteverdi Per Holm Nygaard Nikica Ogris Nicolai Olenici Christophe Orazio Bernhard Perny Glória Pinto Michael Power Radoslaw Puchalka Hans Peter Ravn Ignacio Sevillano Sophie Stroheker Paul Taylor Panagiotis Tsopelas Josef Urban Kaljo Voolma Marjana Westergren Johanna Witzell Olga Zborovska Milica ZlatkovicSammendrag
For non-native tree species with an origin outside of Europe a detailed compilation of enemy species including the severity of their attack is lacking up to now. We collected information on native and non-native species attacking non-native trees, i.e. type, extent and time of first observation of damage for 23 important non-native trees in 27 European countries. Our database includes about 2300 synthesised attack records (synthesised per biotic threat, tree and country) from over 800 species. Insects (49%) and fungi (45%) are the main observed biotic threats, but also arachnids, bacteria including phytoplasmas, mammals, nematodes, plants and viruses have been recorded. This information will be valuable to identify patterns and drivers of attacks, and trees with a lower current health risk to be considered for planting. In addition, our database will provide a baseline to which future impacts on non-native tree species could be compared with and thus will allow to analyse temporal trends of impacts.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag