Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Forfattere
Diress Tsegaye Alemu Christian Pedersen Svein Olav Krøgli Anders Bryn Kerstin Potthoff Wenche DramstadSammendrag
Mountain areas in Norway provide important resources for livestock grazing. These resources are crucial for agricultural production in a country with limited agricultural land and a climate and topography that restrict production of feed and food. A key contributor in the harvest of these resources has been mountain summer farming and outfield grazing in general. However, the use of mountainous grazing resources has been declining strongly for several decades with the regrowth of formerly open areas as a consequence. In contrast, recreational use, number of holiday cabins and associated infrastructure is rapidly increasing. Conflicts between recreational and agriculture use have received increasing attention in different media. We investigated the spatial patterns of cabin development and key grazing areas in Norwegian mountain areas, analysing data on livestock, cabins, and associated infrastructure. We found a large number of cabins and associated infrastructure within high-quality grazing areas indicating that the quality of grazing has not been adequately considered in the location of new cabins. Taking into consideration that cabin development seems not to decrease, the reduced availability of grazing resources may result in an increasing level of conflict and also impact food security in the long run.
Forfattere
Teresa Gómez de la Bárcena Dorothee Kolberg Nora Hua Ly Kok Roar Lågbu Siri Svendgård-Stokke Geir-Harald Strand Anne B. Nilsen Shivesh Karan Anders Aas Marit Almvik Robert Barneveld Claire Coutris Erik J. Joner Till SeehusenSammendrag
Denne rapporten beskriver alle prosesser som er utarbeidet innenfor datafangst, dataforvaltning, bearbeiding og analyse samt formidling i implementeringsfasen av et nytt jordovervåkingsprogram for jordbruksjord i Norge. Rapporten inneholder detaljerte planer for hvordan jordinformasjon fra ulike indikatorer skal innhentes, analyseres og bearbeides slik at tilstand og endring i jordsmonnet kan overvåkes. Programmet vil danne grunnlaget for landsdekkende jordinformasjon som muliggjør en vurdering av jordsmonnets status og endring for de fem truslene man har identifisert for norsk jordbruksjord: erosjon, jordpakking, tap av organisk materiale, tap av jordbiodiversitet og forurensning.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Semi-natural grasslands are amongst the most species-rich habitats in Scandinavia and elsewhere in Europe. However, the ecological values of these habitats are threatened, by intensification of agriculture in some areas and by abandonment in others. A key question is whether current measures aiming to protect this biodiversity in Norway are in fact successful. We evaluated, in the field, the condition of 55 localities of semi-natural pastures and hay meadows recorded in the Norwegian nature database, Naturbase. We found that only 20 localities (36%) were receiving the agri-environmental subsidies for which they were all eligible. All but one of the localities receiving the subsidies were in fair to good condition, compared with just 41% of the localities that did not receive subsidies. However, only four the 16 most valuable localities, those classed as nationally important, received agri-environmental subsidies. Through a questionnaire to landowners, we found that many were not aware of the biodiversity value on their properties. Of 33 respondents, 20 (61%) knew that they had these valuable ecosystems on their property, whilst 13 (39%) did not. Further, twenty respondents were not aware that they were eligible for financial support to maintain their species-rich grasslands. We conclude that to achieve long-term conservation in habitats dependent on management, it is essential to improve dialogue with landowners.
Forfattere
Maria Oldeman Lund Margrete Steinnes Linda Aune-Lundberg Ellen Arneberg Nicolai Munsterhjelm Ingrid Tenge Aase Midtgaard Skrede Geir-Harald StrandSammendrag
Grunnkart for bruk i arealregnskap – Tilbakemeldinger, vurderinger og anbefalinger
Sammendrag
Sommeren 2023 utlyste Vestfold og Telemark fylkeskommune, sammen daværende Viken fylkeskommune, en tilbudskonkurranse om å utarbeide en digital kartløsning som synliggjør naturlige økosystemtjenester. Kartløsningen er laget for kommunene Sandefjord, Larvik, Porsgrunn, Skien, Notodden, Nome, Ringerike, Aurskog-Høland, Rælingen og Moss. Hensikt med oppdraget er å se klimagassutslipp, klimatilpasning og naturmangfold i sammenheng for å styrke betydningen av grønnstruktur og økosystemer i arealbruksvurderinger. NIBIO har laget en rekke temakart som synliggjør økosystemtjenestene. Denne rapporten gjør rede for temakartene, datagrunnlaget og bruksmåter.
Sammendrag
Rapporten gir en oversikt over status og utvikling i nordnorsk jordbruk i perioden 2002-2022. Beregningene er gjort basert på eksisterende kartdata og data fra søknader om produksjonstilskudd. Den generelle trenden i Nord-Norge er en nedgang i jordbruksareal i drift i første del av perioden (2002 til 2012), men liten endring de siste ti årene (2012-2022). Det har samtidig vært en betydelig nedgang i antall aktive gårdsbruk gjennom hele perioden. Rapporten viser videre potensialet for jordbruksproduksjon i landsdelen, hvordan jordbruksarealene faktisk brukes og hvordan jordbrukslandskapet har forandret seg.
Sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi utførte somrane 2022 og 2023 vegetasjonskartlegging i Ål kommune. Samla areal er 149 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laga vegetasjonskart og 3 avleia temakart for beite for sau og storfe. Denne rapporten beskriv metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstypar og deira fordeling i området. Det er gjeve ein omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt nokre råd kring skjøtsel av kulturlandskap og beite.
Sammendrag
Rapporten presenterer muligheter for jordbruksproduksjon i Oslo kommune generelt og for noen typer urbant landbruk spesielt. Vi har analysert jordbruksareal registrert i arealressurskartet AR5, areal som var registrert som fulldyrket på en tidlig versjon av Økonomisk kartverk og som er registrert vegetasjonsdekt i kartet FKB-Grønnstruktur, og areal registrert som dyrkbar jord. Totalarealet tilhørende én eller flere av disse kategoriene er 16.692 dekar. Vi har også studert areal som tidligere har blitt registrert som tilplantet jordbruksareal, og registrert beliggenheten av seks typer urbant landbruk, begge basert på data fra oppdragsgiver. I tillegg til areal er kompetanse en viktig innsatsfaktor. Kunnskap om jordas egnethet, planters vekstkrav, praktisk dyrking og eventuelt regelverk er en forutsetning for at arealenes potensiale for matproduksjon kan utnyttes. Vår konklusjon er at matproduksjonspotensialet i Oslo kommune ikke er utnyttet per i dag. Godt egnete arealer, dog et begrenset mulig produksjonsvolum i forhold til antall innbyggere i kommunen, tilsier at økt produksjon, særlig innenfor urbant landbruk, først og fremst kan bidra til å bygge og vedlikeholde bevissthet og kunnskap i befolkningen om matproduksjon, og om viktigheten av å ta vare på arealressursene.
Sammendrag
I prosjektet har NIBIO undersøkt omfang knyttet til meldugg og gråskimmel i tomat- og jordbærproduksjon i Norge. Flere faktorer påvirker omfanget av soppangrep, og omfanget vil kunne variere. I svar på spørreundersøkelse har jordbærprodusenter anslått at avlingstap som følge av gråskimmelangrep vil ligge mellom 2,6 og 5,2 prosent, og mellom 1,1 og 2,8 prosent som følge av angrep av meldugg. Det har ikke vært mulig å estimere tilsvarende for tomatproduksjon.