Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
I gjennomsnitt for 17 forsøk med soppbekjempelse i hybridrug i perioden 2002-2005 var det en relativ beskjeden meravling for sjukdomsbekjempelse og ingen sikker nettoavling. I 1/3 av forsøkene var det sikker avlingsgevinst for soppbekjempelse. I feltene ble det observert angrep av mjøldogg, grå øyeflekk og septoria. Soppbekjempelse i hybridrug kan være lønnsomt ved sterke angrep av mjøldogg. Ved anstrengt vekstskifte og værforhold som er gunstig for smitting av grå øyeflekk og septoria i perioden rett før skyting kan soppbekjempelse også være lønnsomt. Sterke angrep på bladene ser imidlertid ikke ut til å gi så store avlingstap i hybridrug som i hvete.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Effekten av kløverart og høstetid på innhold og sammensetning av fettsyrer i avlingen fra økologisk kløvereng ble undersøkt. Kløverart påvirket ikke innholdet av fettsyrer men økende innhold av rødkløver økte andelen av alfalinolensyre. Tidlig 1. slått førte til høyere innhold av fettsyrer og større andel av alfalinolensyre enn normal høstetid.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gudbrand Lien Ola Flaten Audun Korsæth K.D. Schumann J.W. Richardson Ragnar Eltun J. Brian HardakerSammendrag
Målet med denne studien var å jamføre risikoen for økologiske, integrerte og convensjonelle dyrkingssystem. Forsøksdata frå eit dyrkingssystem (1991-1999) på Austlandet vart brukte saman med budsjettal frå gardsbruk. Empirisk fordeling av nettoinntekt for ulike dyrkingssystem vart estimert ved hjelp av ein simuleringsmodell. Resultata syner at det økologiske systemet hadde størst variasjon i nettoinntekt, men med gjeldane tilskotsordningar og meirprisar for økologiske varer vert dette det mest økonomiske alternativet.
Sammendrag
The effects of photoperiod (10, 12, 16, 20 or 24 h), day-temperature (12, 15, 18, 24 or 30°C), the number of short days (14, 21 or 28 days), plant age (4, 8 or 12 weeks) and their interactions on flower and inflorescence initiation were investigated in strawberry cv. Korona. No flowers emerged in plants exposed to photoperiods of 16, 20 or 24 h or to a short day treatment for 14 days. All plants exposed to short days at daily photoperiods of 10 or 12 h for 21 days or longer, emerged flowers at temperatures between 12 and 18°C. A further increase in temperature led to a drastic decrease in the total number of flowers per plant. A short day treatment (10 or 12 h photoperiod) of 28 days resulted in highest numbers of inflorescences and flowers per plant, while a short day treatment of 21 days resulted in the highest numbers of flowers per inflorescence. Complete flower induction was observed in only 4-week-old runner plants. The number of inflorescences and the number of flowers per inflorescence increased with plant age. However, the start of flowering was delayed with increasing plant age. Results clearly demonstrate interactions between photoperiod, temperature, duration of short day treatment and plant age on flowering. This knowledge may be used to produce flower-induced plants in a greenhouse or to develop a model for predicting flower behaviour in the field.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Conventional farmers converting to organics have contributed to most of the rapid expansion of organic farming in recent years. The new organic farmers may differ from their more established colleagues, which may have implications for the development of the organic farming sector and its distinctiveness vis-a-vis conventional production and marketing practices. The aim of this study was to explore Norwegian organic dairy farmers' personal and farm production characteristics, farming goals, conversion motives, and attitudes to organic farming, grouped by year of conversion (three groups). A postal survey was undertaken among organic dairy farmers (n=161). The results show that the newcomers (converted in 2000 or later) were less educated than the early entrants (the so-called 'old guard') who converted in 1995 or earlier. The frequency of activities like vegetable growing and poultry farming among the old guard was high. The late-entry organic herds were fed with more concentrates and had a higher milk production intensity, showed a higher incidence of veterinary treatments and less frequent use of alternative medicine than the herds of the two earlier converting groups. For all groups of farmers, the highest ranked farming goals were sustainable and environment-friendly farming and the production of high-quality food. Late entrants more often mentioned goals related to profit and leisure time. On average, the most frequently mentioned motives for conversion were food quality and professional challenges. The old guard was more strongly motivated by food quality and soil fertility/pollution issues than the others, whereas financial reasons (organic payments included) were relatively more important among the newcomers. All groups held very favorable views about the environmental qualities of organic farming methods, albeit with different strengths of beliefs. Even though trends towards more pragmatic and business-oriented farming were found, the majority of the newcomers were fairly committed.
Sammendrag
Den store hjortestamma på Vestlandet er ein viktig utmarksressurs som representerer store verdiar for grunneigarar i form av kjøt, jaktutleige og rekreasjon. Samstudes utøvar hjorten skadepress på innmark og skog, noko som gjer at reknestykket vert betydeleg meir komplisert. Resultata så langt syner at hjorten preferer eng med høgt innhald av timotei. Dette er den kvalitativt beste og økonomisk mest verdifulle enga, og hjorten vil ved si beiting endre artsamansettinga i desse engstykka. Dette påfører gardbrukarane ein økonomisk kostnad i form av avlingstap og forringa forkvalitet. Samstundes syner resultata òg at det er svært stor variasjon i skadeomfanget mellom gardbrukarane.