Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
Muddværet ble vegetasjonskartlagt for å få oversikt over de botaniske verdiene. Vegetasjonstyper etter Fremstad (1997) er framstilt på kart og rapporten inneholder i tillegg en artsliste over registrerte planter. Kartleggingen skal brukes som grunnlag for en senere utarbeiding av en skjøtselsplan for området og ses i sammenheng med tidligere kartlegginger og utarbeiding av skjøtselsplaner for Vegaøyan verdensarvområde (bl.a. Hatten m.fl. 2007; Hatten & Carlsen 2007a,b).
Sammendrag
Klimaet er i rask endring. Konsekvenser for grasproduksjon i 2071-2100 er inntil tre måneder lengre vekstsesong, med mulighet for å øke antallet høstinger og/eller forlenge beitesesongen i tilsvarende grad. Risikoen for frostskader om høsten/vinteren og isdekkeskader vil minke de fleste steder i følge modellberegninger for seks steder, mens risikoen for frostskader etter vekststart vil øke noe enkelte steder langs kysten.
Sammendrag
Vassoverskot om hausten og vinteren har i forsøk ikkje gitt eintydig negativ effekt på frosttoleranse i timotei og engelsk raigras. Dette betyr at risikoen for at meir regn skal svekke overvintringa kan vere mindre enn venta. Temperatur er truleg ein viktig tilleggsfaktor både om hausten, der planter ved høg temperatur vil trengje vatn, eller om vinteren der høg temperatur og vassoverskot kan hemme omsetninga og dermed svekke plantene.
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Tor Lunnan Olav Harbo Mats Höglind Anne Langerud Tor Rogne Anne Stine EkkerSammendrag
I blandingseng av timotei, engsvingel og rødkløver på lokaliteter i Stjørdal, Øystre Slidre og Klepp har en fastliggende over fire år prøvd ut ulike to-, tre- og fireslåttsystem på to nitrogengjødslingsnivå. Førsteslått har blitt tatt fra sein stengelstrekking til full skyting hos timotei, og påfølgende slåtter har blitt fastsatt etter akkumulert varmesum eller tatt på fast dato. Avling, kvalitet, fenologisk utviklingstrinn og botanisk sammensetning har blitt registrert i alle slåtter, til dels også artsvis.
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Tor Lunnan Mats Höglind Olav Harbo Anne Langerud Tor Rogne Anne Stine EkkerSammendrag
I blandingseng av kvitkløver og engrapp på lokaliteter i Stjørdal og Øystre Slidre, samt av kvitkløver og flerårig raigras i Klepp, har en fastliggende over fire år prøvd ut ulike tre- og fireslåttsystem på to nitrogengjødslingsnivå. Tidligste førsteslått har blitt tatt ved stengelstrekking hos engrapp/raigras, og påfølgende slåtter har blitt fastsatt etter akkumulert varmesum eller tatt på fast dato. Avling, kvalitet, fenologisk utviklingstrinn og botanisk sammensetning har blitt registrert i alle slåtter.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Utviklingen mot et bærekraftig landbruk krever en forståelse av hvordan produksjon og konsum påvirker miljøet. Den tradisjonelle måten å betrakte miljøproblemer i landbruket på har vært å fokusere på relativt snevre enkeltprosesser. Det kan føre til at endringer for å løse et miljøproblem kan gi nye miljøbelastninger andre steder. Derfor er helhetlige betraktninger av miljøeffekter viktig. Livssyklusanalyse (LCA = Life Cycle Analysis) er den mest utviklede metodikken for å få frem slike helhetlige oversikter. Blant de mest brukte kategoriene for miljøpåvirkning i LCA finner vi globalt oppvarmingspotensiale (klima), eutrofiering, forsuring, menneskelig toksisitet, energibruk, råvareressurser, og arealbruk. Innen sektoren landbruk og matproduksjon er vi på norsk side sent ute med satsing på LCA. På flere områder er det ulikheter mellom norske forhold og det vi for eksempel finner i våre naboland. Dette gjelder for blant annet arealbruk, infrastruktur, mekanisering, driftsformer, jordtyper og produksjonsgrunnlag, variable innsatsfaktorer, høstingsregimer og avlingsnivåer. En norsk satsing på LCA vil være ressurskrevende, men vil ha god nytte av erfaring fra våre naboland og fra generell internasjonal LCA-erfaring. Det finnes ingen snarvei til raske resultater. Det kreves en prosess med videreutvikling steg for steg. Først må eksisterende kunnskap kartlegges og sammenstilles for ulike aktiviteter og utslippskilder langs verdikjedene til relevante matprodukter. Dernest må man generere kunnskap der det mangler. Nøkkelfaktorer i miljøregnskapet må finnes, analyseres og dokumenteres. Det er viktig at det på en planmessig og hensiktsmessig måte blir arbeidet med de forbedringspotensialer som eksisterer. Gjennomføring av komplette LCA-studier er tidkrevende. Det vil være et langsiktig arbeid, og de mest betydningsfulle matproduktene og produksjonsmønstre må analyseres først. Vi kan utnytte de forttrinn vi har gjennom godt organiserte bransjer og systemer. Vi har også god faglig kompetanse på veiledningstjeneste og innen forskningsmiljøer. LCA-kompetansen på landbruk er svak i Norge, men det finnes sterke norske kunnskapsmiljø med generell LCA-kompetanse. Vi må også utnytte internasjonal erfaring. Summert opp er dette et bra utgangspunkt, men det er avgjørende at de riktige nettverk kommer i gang med konstruktiv aktivitet på området.
Sammendrag
Smak og ulike kvalitetsdimensjoner hos grønnsaker påvirkes av flere abiotiske vekstfaktorer som lys og temperatur. Disse vekstbetingelsene er særegne i nord på grunn av forholdsvis lave dyrkningstemperaturer og lange dager. I dette prosjektet sees det nærmere på ulike helsegode innholdsstoffer i tillegg til smak i brokkoli for å dokumentere den nordlige kvaliteten.
Sammendrag
In a four year project (2008-2011) the potential will be examined for commercial production of the European blueberry (V. myrtillus ) inNorway, with most effort investigating semi-cultivation practices on forestland. However, adaption to growth on agricultural land will alsobe in focus as well as selecting superior clones adapted to Norwegian regions, and development of effective propagation methods. Also, it isgiven priority to find how the European blueberry (EB) react to climatic parameters, which will be examined under controlled experimentsand paralleled by meteorological data from forest fields.
Forfattere
Mats Höglind Håvard Steinshamn Øystein Havrevoll Kristin Saarem Inger-Helene Lombnæs Asgeir SvendsenSammendrag
Diekalvproduksjon på utmarksbeite kan gi like stor tilvekst og slaktevekt som tilsvarende produksjon på innmarksbeite. Begge beitetypene gav meget god kjøttkvalitet med kun små forskjeller i kvalitet mellom kjøtt produsert på inn- og utmark. Prosjektet er gjennomført av Nortura og Bioforsk med besetninger av forskjellige storferaser fra Lillehammer, Gausdal, Øyer og Ås.