Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2025

Sammendrag

I denne rapporten presenterer vi resultater fra prosjektet WetGrain som var et samarbeid mellom Norge, Sverige og Finland, innenfor Botnia-Atlantica området. Vi testet ut byggsorter foredlet i Finland, Sverige, Norge og på Island. Forsøkene ble lagt ut på to lokaliteter i Nord-Norge, på Tjøtta i Nordland og på Holt i Troms. Resultatene viste tydelig samspill mellom sort og lokalitet. I perioden med vegetativ vekst tidlig på sommeren utviklet plantene seg fortere på Holt enn på Tjøtta. Da plantene gikk over til generativ vekst, samtidig som daglengden avtok, gikk modningsprosessen saktere på Holt enn på Tjøtta som er lenger sør og har høyere døgntemperatur. De tidlige sortene foredlet på Island og i Finland modnet først under nordnorske forhold. I mange tilfeller ga islandske og finske sorter mer avling og hadde bedre kornkvalitet sammenlignet med de tidlige norske sortene Heder og Tiril.

Sammendrag

Semi-naturlig eng er svært artsrike blomsterenger som representerer viktige kultur- og naturverdier arvet fra våre forfedre. Det høye biologiske mangfoldet i engene er et resultat av generasjoner med ekstensiv jordbruksdrift i form av beite og slått. På grunn av brakklegging og intensivering i jordbruket er denne naturtypen i sterk tilbakegang og vurdert som truet. Det er derfor etablert et overvåkingsprogram som dokumenterer status og identifiserer endringer i økologisk tilstand, biologisk mangfold og arealet av de få og spredte gjenværende semi-naturlige engene i Norge.

Sammendrag

Denne rapporten forteller om noen av årsakene til at sauebønder som har raser med pigmentert ull, får lite igjen økonomisk. Det presenteres noen muligheter og barrierer for økt bruk og videreforedling av nedklassifisert eller såkalt lavverdiull basert på intervjuer med et lite utvalg sauebønder i Innlandet, fra et webinar og fra en pilotundersøkelse om nedklassifisert ull sin egnethet som vekstmedium for planter til bruk i gartnerier og til hobbydyrkere. Målet med arbeidet er å bidra med kunnskap om muligheter for økt verdiskaping av nedklassifisert pigmentert ull. Denne studien viser at nedklassifisert eller såkalt lavverdiull fra f.eks. fargede spælsauer, har flere potensialer innen (i) miljøvennlig klesproduksjon, (ii) til ullpellets brukt som gjødsel, (iii) til nedbrytbare plantepotter og (iv) akustiske vegg- og himlingsfliser i ull og til bruk innen (v) hagebruk som bla vekstmedium for planter og til jorddekke. Det finnes en del forhold som kan begrense mulighetsrommet. At bonden knapt får betalt for pigmentert ull er en av de viktigste hindringene for økt bruk. På omsetnings- og salgssiden er det også flere svakheter ved at det omtrent ikke finnes aktører som kjøper opp og videreforedler ullen.