Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2012

Sammendrag

Stadig fleire vel edelgran som juletre, men vanlig gran har framleis ein viktig posisjon i mange norske heimar til jul. Spesielt på Austlandet og i Trøndelag vert det framleis dyrka mykje gran til juletre, medan produksjonen på Vestlandet er meir dominert av edelgran. Vi tek her for oss nokre utfordringar som omhandlar juletreproduksjon av gran.

Sammendrag

Forsøksresultatene som presenteres i denne rapporten er biologisk godkjenningsprøving av ugrasmidler utført på oppdrag fra Mattilsynet i 2012. Inkludert i rapporten er også forsøk eller egne forsøksledd som grupperes som biologisk utviklingsprøving. Forsøkene er utført etter GEP-kvalitet1 hvis ikke annet er nevnt. Dette innebærer at det er utarbeidet skriftlige prosedyrer for nesten alle arbeidsprosesser. Disse prosedyrene, kalt standardforskrifter (SF’er), er samlet i en kvalitetshåndbok. Denne er delt ut til alle personer som arbeider med utprøving av plantevernmidler. De samme personene har også vært med på et endagskurs i GEP-arbeid.

Sammendrag

In South-east Norway, several scattered observations of reduced growth and dieback symptoms were observed over the last 20 years in 40-60 years old Norway spruce (Picea abies) trees. Typical symptoms start with yellowing in the top and subsequent dieback downwards from the top. These symptoms are often combined with bark beetle (Ips typographus), honey fungus (Armillaria spp.) infections, and a sudden decrease in diameter and height growth. After about 1-5 years, most of the symptomatic trees are dead.We selected 11 representative stands in six counties. In each stand all trees in ten 250 m2 plots were evaluated, in total about 4000 trees. In each of these 110 plots, one symptomatic and one non-symptomatic tree were investigated in more detail. We measured tree diameter, height, took increment cores and assessed crown condition, wounds, resin flow, stem cracks, bark beetle infection and Armillaria presence. In addition, internode lengths of the last 20 years were measured in two of the stands.Preliminary results of internode lengths and increment cores showed a sudden decrease of height and diameter growth in the symptomatic trees. Many of these trees had a secondary infection of bark beetles and Armillaria. Some years appear to be typical problem years for many of the trees. These years also correspond with summer drought, i.e. negative Palmer drought severity indexes which were estimated for each stand. In comparison, the non-symptomatic trees, growing close to the symptomatic ones, showed none or minor growth reductions and discolouration.Climate change and increased summer drought may worsen spruce dieback problems. Management adaptions are uncertain. We conclude that Norway spruce is sensitive to drought, which reduce the growth and weaken the health, and probably reduce the defence against secondary infections.

Sammendrag

An increasing demand for forest biomass to energy is leading to a more intensive harvesting of timber, also including an exploitation of the crown biomass. This sets new demands for forest inventory systems to generate more detailed information about the forest biomass fractions. Norway has unutilized forest resources, which can be used for bioenergy. These also include Norway spruce (Picea abies (L.) Karst.). The material was sampled from three different locations in Southern Norway from west to east. Each location was represented with tree different site indices. Vertical profiles of branch weight, length and diameter were studied. The effect of different tree and site characteristics were used to predict the profiles. Significant differences were found between the geographical locations studied after adjusting for tree height and diameter in breast height. Branches from the western site were longer and had a greater mass compared to branches from the other two locations. The branch diameter distribution indicated that the east location had larger branch size, while branches in middle and west site had smaller sizes. This study highlights the range of branch variability within locations, but indicates that Norway spruce branch biomass in Norway may be considered as a valuable raw material.

Sammendrag

Introductions of the pine wood nematode (PWN), which causes Pine Wilt Disease (PWD), have devastating effects on pine forests in regions with susceptible host trees under suitable climate conditions. Norwegian authorities have proposed a contingency plan if PWN is detected in Norway. We compare the costs of implementing this plan with the costs of further spread and damage of PWN under two climate change scenarios: present and the most likely future climate. With the present climate, PWD will not occur in Norway. Under climatic change, the cost of PWD damage is approximately 0.078–0.157 million NOK (0.01–0.02 million Euros) estimated as net present value with 2 and 4% p.a. discount rate. In contrast, the corresponding costs of implementing the suggested contingency plan will be 1.7–2.2 billion NOK (0.2–0.25 billion Euros). These costs are caused by reduced income from industrial timber production and the costs of the eradication measures. Costs related to reduced recreation or biodiversity are expected to be very high, but are not included in the above estimates. Many of the factors in the analysis are burdened with high uncertainty, but sensitivity analyses indicate that the results are rather robust even for drastic changes in assumptions. The results suggest that there is a need to revise the current PWN contingency plan in Norway.

Sammendrag

Hogst, bio, skogkultur og klima 17. mars 09:17 — Nationen - Papirutgaven, side 27: I eit par år har det vore eit ordskifte om korleis ein best nyttar skogane i “klimakampen”. Bjart Holtsmark, forskar ved Statistisk Sentralbyrå, har vore ein sentral debattant. Han har rekna seg fram til at hogst av skog til bioenergiføremål alltid fører til auka CO2 utslepp på landskapsnivå. Bioenergi er difor ikkje klimanøytralt hevdar han. Har han rett? Nei, han tek feil fordi han overser sentrale skogbiologiske tilhøve. Han føreset, utan nemning og grunngjeving, at ein skog som ikkje vert hoggen alltid vil ha optimal attvekst. Slik er det ikkje på våre breiddegrader. Den naturleg attveksten gjev i regelen alt for få tre til å nytte marka sin produksjonsevne. Det er difor me plantar etter hogst. I tillegg kjem det at ujamn skog ikkje har like høg produksjon som jamn skog. Samstundes bygger Holtsmark konklusjonen sin på ein modellskog modellskog utan tre i den forstand at tettleiken i skogen ikkje spelar nokon rolle for tilveksten. Ein slik tilvekstmodell er eit heller tvilsamt grunnlag for skråsikre konklusjonar – særleg når den er stikk i strid med det me veit: Tettleiken har stor verknad på tilveksten, oppbygginga av biomassen etter hogst og gjennomsnittleg karbonlageret på landskapsnivå. Det er balansen mellom tilvekst og avgang som avgjer kor stor tilveksten, biomassen og karbonlageret vert på landskapsnivå. Dersom ein nyttar oppdaterte modeller for tilvekst og avgang vil ein sjå at tett skog gjev større karbonlager i tre og jord med kortare omløpstid, enn glissen skog med mykje lengre omløpstid. Grunnen til dette er dels at tilveksten i tette bestand er høgare enn i glisne. Dels at ein heil del av avgangen ikkje skuldast konkurranse om lys, vatn og næring, men åtak av sopp og insekt, vindfelling og tilfeldige hendingar. Eit bestand med fleire tre er jamt over betre buffra mot tilfeldig avgang en eit bestand med få tre. Desse fundamentale tilhøva tek ikkje Holtsmark omsyn til. Han har likevel eit heilt korrekt poeng i at gjennomsnittleg ståande volum på landskapsnivå aukar mykje med auka omløpstid, også etter at middeltilveksten har nådd sitt maksimum. Dette er ein lovmessig konsekvens av at det tek tid å bygge opp biomassen. Men derav fylgjer ikkje at ein verna skog alltid vil gjeva høgare karbonlager på landskapsnivå enn ein skog som vert driven. Ein viktig grunn er nemnt ovanfor; attveksten vil i regelen ikkje verta tett nok til å gjeva full produksjon. Sjølv om ein held seg innanfor omløpstider på 60-140 år, er det lett å rekne ut at ståande volum, tilvekst og karbonlager i Noreg kan aukast svært mykje utover noverande nivå med målretta hogst og god skogkultur. Så mykje at det er lite truleg vern av all skog vil gje like høgt karbonlager på landskapsnivå. Skal ein rekne på konsekvensar av hogst og bioenergi i høve til klima er det heilt naudsynt å nytte modellar som er representativ for den type skogbruk/vern ein vil drive og ikkje minst for det foredla plantematerialet som no vert teke i bruk. Elles vert reknestykka villeiande.