Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Forfattere
Annika Kangas Rasmus Astrup Johannes Breidenbach Jonas Fridman Terje Gobakken Kari T. Korhonen Matti Maltamo Mats Nilsson Thomas Nord-Larsen Erik Næsset Håkan OlssonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svetlana Saarela Johannes Breidenbach Pasi Raumonen Anton Grafström Göran Ståhl Mark J. Ducey Rasmus AstrupSammendrag
This study presents an approach for predicting stand-level forest attributes utilizing mobile laser scanning data collected as a nonprobability sample. Firstly, recordings of stem density were made at point locations every 10th metre along a subjectively chosen mobile laser scanning track in a forest stand. Secondly, kriging was applied to predict stem density values for the centre point of all grid cells ina5m×5m lattice across the stand. Thirdly, due to nondetectability issues, a correction term was computed based on distance sampling theory. Lastly, the mean stem density at stand level was predicted as the mean of the point-level predictions multiplied with the correction factor, and the corresponding variance was estimated. Many factors contribute to the uncertainty of the stand-level prediction; in the variance estimator, we accounted for the uncertainties due to kriging prediction and due to estimating a detectability model from the laser scanning data. The results from our new approach were found to correspond fairly well to estimates obtained using field measurements from an independent set of 54 circular sample plots. The predicted number of stems in the stand based on the proposed methodology was 1366 with a 12.9% relative standard error. The corresponding estimate based on the field plots was 1677 with a 7.5% relative standard error.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Despite global deforestation some regions, such as Europe, are currently experiencing rapid reforestation. Some of this is unintended woodland encroachment onto farmland as a result of reduced livestock pasture management. Our aim was to determine the likely impacts of this on exposure to ticks and tickborne disease risk for sheep in Norway, a country experiencing ecosystem changes through rapid woodland encroachment as well as increases in abundance and distribution of Ixodes ricinus ticks and tick-borne disease incidence. We conducted surveys of I. ricinus ticks on ground vegetation using cloth lure transects and counts of ticks biting lambs on spring pastures, where lambs are exposed to infection with Anaplasma phagocytophilum, the causative agent of tick-borne fever in livestock. Pastures had higher densities of I. ricinus ticks on the ground vegetation and more ticks biting lambs if there was more tree cover in or adjacent to pastures. Importantly, there was a close correlation between questing tick density on pastures and counts of ticks biting lambs on the same pasture, indicating that cloth lure transects are a good proxy of risk to livestock of tick exposure and tick-borne disease. These findings can inform policy on environmental tick control measures such as habitat management, choice of livestock grazing area and off-host application of tick control agents.
Sammendrag
Prosjektet «BeiteRessurs» har vært ledet av Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO). Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) og Senter for bygdeforskning har vært samarbeidsparter. Prosjektet ble gjennomført 2013-2016. Hovedmålet var å teste mulighetene for å ta i bruk marginale jordbruksområder som har ligget brakk, til beite for sau. Denne rapporten tar for seg de økonomiske konsekvensene av å ta i bruk et nedlagt innmarksbeite til vår- og høstbeite på sauegarder i Midt-Norge. De fleste undersøkelsene i prosjektet ble gjort på et nedlagt fellesbeite på 220 daa i Møre og Romsdal. Dette arealet ble dyrket opp rundt 1980, og var i bruk som fellesbeite for melkekyr frem til sommeren 2001. I 2013 ble det ryddet en gjerdetrasé og arealet ble gjerdet inn med fire-tråders strømgjerde. Sommeren 2013 ble arealet beitet av sau og hest. I 2014 og 2015 ble det gjennomført et forsøk med en sauebesetning som ble inndelt i tre like store forsøksgrupper. Den ene gruppen ble sluppet direkte til fjells rett fra garden etter lamming. Gruppe to fikk utvidet vårbeiteperiode med fire uker på hele innmarksarealet før de ble sluppet til fjells. Den tredje gruppen fikk også utvidet vårbeiteperiode med fire uker på hele innmarksarealet før de beita resten av sommeren på ca 1/3 del av arealet. Innmarksarealet hadde fire uker uten beiting i august/september og på høsten ble hele arealet beita med sau og påsettlam i fire uker. Alle kostnader ved bruk av innmarksbeite er delt inn i etableringskostnader og driftskostnader. Disse kostandene ble brukt som grunnlag for å sammenligne dekningsbidrag for to «eksempelgarder» i Midt-Norge: En middels stor sauegard (82 vinerfôra sauer (vfs)) og en stor sauegard (175 vfs) med og utenbruk av nedlagte innmaksbeiter. Ved å ta i bruk nedlagte beiteområder frigis arealer hjemme på garden. Tilleggsarealet kan gi grunnlag for flere vfs, bedre grovfôrkvalitet ved at slåtten kan tas tidligere, redusert bruk av kraftfôr, eller salg av rundballer. I rapporten har vi beregnet dekningsbidrag ved ulike alternativer for bruk av det frigitte arealet. Rydding og inngjerding av innmarksbeite på 220 daa ga en etableringskostnad på 87 kr/løpemeter gjerde. Årlige driftskostnader ble beregnet til 14,45 kr/løpemeter gjerde. Total kostnad inkludert alt utstyr og arbeid med etablering og årlig drift ble beregnet til 20,20 kr/løpemeter gjerde eller 190 kr/daa innmarksbeite når levetid på gjerdet ble satt til 15 år. Ved levetid på 20 år var kostanden 177 kr/daa innmarksbeite. Det høyeste dekningsbidraget oppnås ved at frigjort areal hjemme brukes til å øke besetningen. Ved å øke antall vfs viste resultatene våre at ved å ta i bruk det nedlagte arealet til vårbeite før dyra dro til fjells og som høstbeite for livsauene, så økte dekningsbidraget med 26 % for gjennomsnittsgarden og 24 % for den store garden. Hvis antallet vfs ikke kan økes, er det mer lønnsomt å produsere grovfôr med god kvalitet og redusere kraftfôrandelen enn å produsere rundballer på frigitt areal. Dersom vi hadde lagt inn lengre levetid på gjerdet enn 15 år og høyere lammevekter på grunn av fire uker forlenget vårbeite ville dekningsbidraget blitt enda bedre. Tilskuddet til innmarksbeite er en viktig faktor for at det kan bli lønnsomt å ta i bruk nedlagte innmarksbeiter for å øke arealressursene på sauegarder. Prosjektet har vist at det kan være fordelaktig for sauebønder å ta i bruk nedlagte arealer til beite både med hensyn til tilgang på godt vårbeite, tilvekst på lammene, bedre grunnlag for godt vinterfôr og økonomisk resultat.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Milan Lstibůrek Yousri A. El-Kassaby Tore Skrøppa Gary R. Hodge Jørn Henrik Sønstebø Arne SteffenremSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Grantrærne danner høstskudd dersom knoppene som dannes etter vekstavslutning, bryter på nytt samme sommer. Dette kan føre til skader og feil på stammen i form av gankvist og krok som gir redusert virkeskvalitet. Denne rapporten presenterer resultater fra registreringer av høstskudd og toppskader i genetiske forsøk med provenienser, familier og kloner av gran. Den viser at det er stor genetisk variasjon i forekomst av høstskudd på alle tre nivåer, og at det kan være klare sammenhenger mellom frekvens av høstskudd og skader, og mellom høstskudd og tidspunkt for vekststart og vekstavslutning. Samtidig er det store forskjeller mellom år og mellom forsøkslokaliteter - noe som sannsynligvis skyldes variasjon i klima og vekstforhold (bonitet). Det vil være store muligheter for å produsere plantematerialer som gir redusert andel trær med toppskader forårsaket av høstskudd ved å gjøre utvalg enten direkte (mot høstskudd og toppskader), eller indirekte gjennom utvalg for senere vekststart om våren.
Sammendrag
Alle fagområdene som bærekraftig turisme omfatter, er viktige å arbeide med hver for seg - men disse må også ses i sammenheng. Vi ønsker derfor et tverrfaglig forskningssamarbeid velkommen i året 2017 - dette året som FN har tilegnet de viktige fagområdene som bærekraftig reiseliv er sammensatt av.
Forfattere
Eva Narten Høberg Hallvard Jensen Paul Eric Aspholm Bjørn Frantzen Tor-Arne Bjørn Lars Ola NilssonSammendrag
Vi er inne i FNs internasjonale år for bærekraftig turisme. Reiselivsnæringa i Norge er på stadig fremmarsj, og størst er veksten i Nord-Norge. Kultur og natur er råvarene i den raskt voksende og lokalt baserte opplevelsesturismen. Videre vekst krever imidlertid mer kunnskap om disse verdifulle råvarene – og kunnskapen må ses i et bærekraftig perspektiv. Her kan Norge bidra.