Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2018
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Foredrag – Snutebillen – en utfordring for foryngelsen
Inger Sundheim Fløistad, Kjersti Holt Hanssen
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Gransnutebiller (Hylobius abietis) kan gjøre stor skade i plantefelt, ved at de gnager barken av småplantene slik at de skades eller dør. Høsten 2017 ble 200 ett- til toårige granplantefelt i Sør-Norge, fra Trøndelag og sørover, undersøkt for skader og avgang av snutebiller og andre årsaker. Undersøkelsen viser at snutebillene er til stede i hele Sør-Norge, og i alle høydelag opp til 800 m o.h. I kun 10 % av feltene ble det ikke funnet granplanter med snutebillegnag. Plantetetthet, målt som antall levende kulturplanter én til to sesonger etter planting, var i snitt 153 per dekar. I gjennomsnitt var det en avgang på grunn av snutebiller på minst 7 %, og en total avgang på 10 %. Fordi det er vanskelig å finne igjen plantene såpass lenge etter planting, særlig de som er døde, må dette ses på som et minimumsestimat. Snutebillene vil være til stede på hogstflatene inntil 3-5 år etter hogst, slik at avgangen må forventes å øke ytterligere. Problemet er størst i Vestlandsfylkene, særlig i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. I deler av Østlandet er problemet mindre. Undersøkelsen viser at lenger ventetid mellom hogst og planting ga mindre avgang på grunn av snutebiller. Plantetype spilte også en rolle, ved at de mindre M95 1-årige plantene hadde større avgang enn 2-årige M95-planter. Bruk av markberedning virket positivt inn på overlevelsen, og ga også mindre gnagskader på plantene. Andre faktorer som virket positivt inn på andel planter med gnag var å vente med planting til tredje vår, og bruk av voksbehandling. Videre var det mindre skader på felt med lav bonitet eller tørr mark enn fuktige, rike felt.
Forfattere
O. Janne Kjønaas Gro Hylen Ryan Bright Jørn-Frode Nordbakken Tonje Økland Teresa G. Bárcena Carlo AallSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan Pisek Henning Buddenbaum Fernando Camacho Joachim Hill Jennifer L.R. Jensen Holger Lange Zhili Liu Arndt Piayda Yonghua Qu Olivier Roupsard Shawn P. Serbin Svein Solberg Oliver Sonnentag Anne Thimonier Francesco VuoloSammendrag
Clumping index (CI) is a measure of foliage aggregation relative to a random distribution of leaves in space. The CI can help with estimating fractions of sunlit and shaded leaves for a given leaf area index (LAI) value. Both the CI and LAI can be obtained from global Earth Observation data from sensors such as the Moderate Resolution Imaging Spectrometer (MODIS). Here, the synergy between a MODIS-based CI and a MODIS LAI product is examined using the theory of spectral invariants, also referred to as photon recollision probability (‘p-theory’), along with raw LAI-2000/2200 Plant Canopy Analyzer data from 75 sites distributed across a range of plant functional types. The p-theory describes the probability (p-value) that a photon, having intercepted an element in the canopy, will recollide with another canopy element rather than escape the canopy. We show that empirically-based CI maps can be integrated with the MODIS LAI product. Our results indicate that it is feasible to derive approximate p-values for any location solely from Earth Observation data. This approximation is relevant for future applications of the photon recollision probability concept for global and local monitoring of vegetation using Earth Observation data.
Sammendrag
En ny, rimelig radiosender på 20 gram og med fem års batteritid kan redusere påkjørsler av reinsdyr på vei og jernbane.
Sammendrag
Sullii bealli buot toga vuojáhallamat 1985 rájes leat dáhpáhuvvan Nordlandsbanen alde, ja váttisvuohta lassána dadistaga.
Forfattere
Knut Ole VikenSammendrag
Det ble utført kontrolltakst av Landsskogtakseringens permanente prøveflater i 2013, 2014 og 2016. Et utvalg av variablene som registreres på flatene ble sammenlignet, og resultatene er omtalt i denne rapporten. Generelt er det bra samsvar mellom kontrolldataene sammenlignet med dataene fra den ordinære taksten, men for enkelte variable er det noe avvik. Kontrolltakstene skal være et bidrag til å sikre god kvalitet på dataene i Landsskogtakseringen.
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
SR16 er et skogressurskart utviklet og publisert av NIBIO. Det er tenkt som et supplement til allerede eksisterende ressurskart i skogbruket med kvalitet og romlig oppløsning mellom tradisjonelle takster og regionale oversikter fra Landskogtakseringen. SR16 byr på noen interessante muligheter for aktører i skogbruket. Formålet med denne rapporten er å vurdere SR16s kvalitet og innhold opp mot skogbrukets ønskede bruk av SR16. Alle aktørene som har uttalt seg om SR16 fremhever behovet for å «fylle hull» der det mangler informasjon om skogtilstanden. Videre er det sterke ønsker om ressursanalyser med tanke på tilgjengelighet, for eksempel skogressurs sett opp mot veinett, både nå og fremover (prognoser). Private aktører er i tillegg opptatt av om SR16 kan utnyttes i forbindelse med forenklet registrering av miljøelementer (MiS), mens det offentlige ønsker å koble ressurskart med kartlegging og stedfesting av (alle) tiltak som gjennomføres i skogbruket. Det er ønskelig at kvaliteten på SR16 er på høyde med dagens skogbruksplaner.....