Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Forest management planning often relies on Airborne Laser Scanning (ALS)-based Forest Management Inventories (FMIs) for sustainable and efficient decision-making. Employing the area-based (ABA) approach, these inventories estimate forest characteristics for grid cell areas (pixels), which are then usually summarized at the stand level. Using the ALS-based high-resolution Norwegian Forest Resource Maps (16 m × 16 m pixel resolution) alongside with stand-level growth and yield models, this study explores the impact of three levels of pixel aggregation (stand-level, stand-level with species strata, and pixel-level) on projected stand development. The results indicate significant differences in the projected outputs based on the aggregation level. Notably, the most substantial difference in estimated volume occurred between stand-level and pixel-level aggregation, ranging from −301 to +253 m3⋅ha−1 for single stands. The differences were, on average, higher for broadleaves than for spruce and pine dominated stands, and for mixed stands and stands with higher variability than for pure and homogenous stands. In conclusion, this research underscores the critical role of input data resolution in forest planning and management, emphasizing the need for improved data collection practices to ensure sustainable forest management.
Abstract
Mapping individual tree quality parameters from high-density LiDAR point clouds is an important step towards improved forest inventories. We present a novel machine learning-based workflow that uses individual tree point clouds from drone laser scanning to predict wood quality indicators in standing trees. Unlike object reconstruction methods, our approach is based on simple metrics computed on vertical slices that summarize information on point distances, angles, and geometric attributes of the space between and around the points. Our models use these slice metrics as predictors and achieve high accuracy for predicting the diameter of the largest branch per log (DLBs) and stem diameter at different heights (DS) from survey-grade drone laser scans. We show that our models are also robust and accurate when tested on suboptimal versions of the data generated by reductions in the number of points or emulations of suboptimal single-tree segmentation scenarios. Our approach provides a simple, clear, and scalable solution that can be adapted to different situations both for research and more operational mapping.
Authors
Eivind Handegard Ivar Gjerde Rune Halvorsen Robert John Lewis Ken Olaf Storaunet Magne Sætersdal Olav SkarpaasAbstract
Multiple ecological drivers, along with forest age, determine the species composition of boreal forest ecosystems. However, the role of age in successional changes in forests cannot be understood without taking site conditions, the disturbance regime and forest structure into account. In this study, we ask two research questions: 1. What is the relationship between forest age and overall species composition in older near-natural spruce forests, i.e. forests of age beyond harvest maturity? 2. Do species associated with different forest habitats respond similarly to variation in forest age? Data were collected in 257 Norway spruce dominated 0.25 ha plots from three study areas in Southeastern and Central Norway. Species inventories were conducted for lichens and bryophytes on trees and rocks, vascular plants on the forest floor, and for deadwood-associated bryophytes and polypore fungi. Although NMDS ordination analyses of the total species composition identified a main axis related to the age of the oldest trees in two of the study areas, variation partitioning analyses showed that age explained a small fraction of variation of the species composition compared to site conditions, logging history, forest structure, and differences between the sites in all habitats. The unique variation explained by forest age species was, however, significant for all habitats. The fraction of variation in species composition explained by forest age was the largest for lichens and bryophytes on trees, and for deadwood-associated bryophytes and polypore fungi. Our results suggest that practical mapping of near-natural forests for management purposes inventories should include site conditions, forest structure and between site differences in addition to forest age.
Authors
Harald Haga Lislegård Erlend Winje Tor-Arne Bjørn Inger Hansen Atilla Haugen Gabriela WagnerAbstract
Utmarksbeitende dyr er utsatt for angrep fra fredet rovvilt. I oppdrag fra rovviltnemnda i region 6 Midt-Norge undersøker vi i hvilken grad det kan oppdages kadaver av sau og rein i utmark med bruk av droner i åpen og spesifikk kategori sammenlignet med Norske kadaverhunders standard for finsøk. Vi undersøker om droner er egnet til å sjekke ut hvorvidt et dødsvarsel fra GPS-merket sau eller tamrein er ekte eller falsk alarm. Med bakgrunn i gjeldende regelverk diskuterer vi med hvilke metoder droner kan benyttes i skadefellingssituasjoner. Utredningen er basert på feltforsøk, erfaringer, personlig kommunikasjon og faglitteratur. Droner var mer effektive til å finne kadaver som ligger åpent i terrenget sammenlignet med Norske kadaverhunders standard, målt i suksessrate og tidsbruk. Søk BVLOS med GPS-posisjon har den høyeste suksessraten og er lite tidskrevende. Kamerateknologien til moderne droner er god nok til å identifisere skadeomfang av dyr på bakken og kan bidra til å dokumentere tapsårsaker og t.o.m. forbedre dyrevelferd på utmarksbeite. Per dags dato kan en forvente at drone brukes som hjelpemiddel i en skadefellingssituasjon til søk etter dyret (termisk spor, RGB kamera, spor i snø), ved å forstyrre dyret og evt. drive dyret mot fellingslaget og ved å bedøve dyret. Mens drone kan ikke brukes til jakt, kan Miljødirektoratet gi dispensasjon. Erfaringsverdier og et vitenskapelig kunnskapsgrunnlag mangler.
Abstract
1. Root and butt rot caused by pathogenic fungi in the genera Heterobasidion and Armillaria is a pressing issue in managed Norway spruce forests. The disease results in financial losses for the forest owners and reduces the volume of wood that can be used in long-lived products. Pathogenic wood decay fungi spread either with the aid of airborne spores or via mycelial growth among neighbouring trees, the latter leading to clustering (tendency of decayed trees to be in close proximity relative to their neighbouring trees) of decay-affected trees in forests. Understanding the spatial patterns of the decay-affected trees at the forest stand level is vital for designing management strategies to address this problem. 2. We examined decay clustering in 273 clear-cut Norway spruce stands in Norway using harvester-recorded data on spatial occurrence of decayed and healthy Norway spruce trees. We tested clustering using three global-cluster tests that account for population density and distribution, evaluating clustering without identifying specific cluster locations. 3. The proportions of clustered and non-clustered stands differed depending on the statistical test used for clustering assessment, resulting in overall agreement of 32.8% for clustered and 36.9% for non-clustered. Clustered stands exhibited a median cluster distance (maximum distance between the decay-affected trees within a cluster) of 12 m (Inter-Quantile Range, IQR, 6–20 m) and a median of 6 (IQR 3–16) nearest neighbour trees (number of decayed trees forming a cluster), estimates comparable with prior studies focused on assessment of trees infected by mycelial spread of the same fungal individual. The decay incidence in the clustered stands was 16.24%, while the non-clustered stands had a butt-rot incidence of 20.97%. In clustered stands the average number of trees per hectare was higher (693) than in non-clustered stands (553). 4. Synthesis and applications: Our study demonstrates that Norway spruce stands display a diverse range of spatial patterns of butt rotted trees. We found that higher densities of Norway spruce trees probably facilitate the vegetative spread of pathogenic wood decay fungi, leading to clustering of decay-affected trees. To disrupt the spread of decay fungi between tree generations, precision planting of trees other than Norway spruce around infested stumps of prior generation trees has been recommended by earlier studies. We discussed the potential of using harvester-derived geoposition data for butt-rotted trees upon planning and execution of forest regeneration.
Authors
Christian Wilhelm Mohr Johannes Breidenbach Gunnhild Søgaard Oliver Moen Snoksrud Rune EriksenAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Landbruks- og Matdepartementet ga sommeren 2023 NIBIO i oppdrag å utrede effekter av suppleringsplanting med henblikk på potensialet for «karbon-fangst» og klimabidrag. Oppdraget omfattet en evaluering av følgende tiltak: 1. Suppleringsplanting etter tradisjonell kulturforyngelse (nyplanting) av gran. 2. Hjelpekultur (supplering) for å komplettere naturforyngelse av furu. 3. Behovet for hjelpekultur (supplering) for å sikre tilfredsstillende foryngelse etter lukkede hogster i granskog. 4. Hjelpekultur (supplering) for å komplettere naturforyngelse etter fjellskoghogst. Problemstillingene knyttet til hvert av tiltakene slik de er konkretisert av oppdragsgiver er gjengitt i kapittel 1. I løsningen av oppdraget er det benyttet en kombinasjon av data fra Resultatkartleggingen og Landsskogtakseringen, i tillegg til modellsimuleringer og gjennomgang av tilgjengelig litteratur. De to første tiltakene behandles samlet i rapportens kapittel 2, mens de to siste tiltakene belyses i kapitlene 3 og 4. Tiltak 1 og 2: Klimaeffekten av de to første tiltakene fram mot år 2100 er estimert ved å sammenligne akkumulert opptak av CO2 for et basisscenario uten supplering, med scenarier der det forutsettes et aktivitetsnivå som dekker opp behovet slik det er registrert i Resultatkartleggingen i perioden 2018-2022. Analysene gav som resultat at scenariet med supplering i både gran- og furuforyngelser gir et akkumulert meropptak på 34,6 Mt CO2 fram mot år 2100 sammenlignet med scenariet uten supplering. Supplering i kun granforyngelser gav som resultat et meropptak på 27,9 Mt CO2, mens meropptaket ved supplering i kun furuforyngelser ble estimert til 6,1 Mt CO2. Den akkumulerte forskjellen på 34,6 Mt CO2 mellom scenariet uten supplering og scenariet med supplering i både gran og furu utgjør et ekstra årlig opptak på 0,4 Mt CO2 når differansen fordeles over 80 år. Siden det meste av meropptaket kommer i siste del av perioden har tiltaket liten betydning for å nå klimamål for 2030 og 2050, men desto større effekt i et lengre tidsperspektiv. Basert på diskontert kostnad havner begge tiltakene i den lavere delen av kostnadskategorien «under 500 kr per tonn», uansett skogtype (treslag, bonitet). Tiltak 3 og 4: Resultatet ved naturlig foryngelse kan variere mye etter lukkede hogster i granskog. Noen vegetasjonstyper, for eksempel fattige utforminger av bærlyng- eller blåbærskog med tjukke råhumusmatter, skiller seg negativt ut. For hogstformer som skjermstillingshogst og gruppehogst vurderer vi at oppfølging av resultatet nokså raskt etter hogst, etterfulgt av suppleringsplanting der det er behov, vil kunne bidra til at plantetettheten er på et visst nivå. Men det er også store usikkerheter knyttet til effekten, fordi veksten er langsom og dødeligheten i foryngelsen nokså stor, ikke minst ved de gjentatte hogstinngrepene som kjennetegner lukkede hogster. Ved selektive hogster er det viktig å ha i bakhodet at innvoksingen (årlig rekruttering av nye trær inn i minste diameterklasse) ikke trenger å være veldig stor for å erstatte de trærne som hogges. Her er det også svært vanskelig å forutsi hvilke planteplasser i bestandet som vil sikre plantene god utvikling, over alle de tiårene som trengs før de vokser inn i dominerende tresjikt. Grunnet mangelfulle data og empiri for lukkede hogstformer, inkludert fjellskoghogst, er effekter på karbonopptak ved suppleringsplanting ikke kvantifisert, utover å angi et grovt estimat for fjellskoghogst i granskog i Innlandet fylke. Det årlige omfanget av fjellskoghogst i fylket var i perioden 2010-2022 i gjennomsnitt på 456 ha (Resultatkartleggingen, upubliserte data), og kontrollørene vurderte at det var behov for supplering på 48 prosent av dette arealet (218 ha).