Katharina Hobrak
Senior Adviser
Biography
I have a masters degree in plant biology (2020) from the Norwegian University of Life Sciences (NMBU)
My work mainly consists of:
- Coordinating the GHG accounting for LULUCF on municipality level
- Coordinating the Enviromental accounting for the ecosystem service global climate regulation
- Different subjects revolving the national GHG accounting for LULUCF.
- Peat extraction
- Settlements
- Grassland
- Climate mitigation in forestry
- Knowledge dessemination about the GHG accounting
Abstract
I denne rapporten presenteres arealbruksendringer i Norge i perioden 2010–2024, med særlig vekt på overganger til utbygd areal og tilhørende klimagassutslipp. Statistikken er utviklet på oppdrag fra Miljødirektoratet og bygger på arealstatistikk fra Landsskogtakseringen og utslippsberegninger fra arealbrukssektoren (LULUCF) i det nasjonale klimagassregnskapet. I perioden 2010–2024 ble det i gjennomsnitt bygget ut om lag 5 000 hektar per år. Totalt ble over 78 000 hektar omgjort til utbygd areal i løpet av perioden. Skog stod for den største andelen av arealet som ble utbygd (62 %), etterfulgt av dyrket mark (20 %). Om lag 92 % av arealene som ble utbygd lå på mineraljord, mens 8 % lå på organisk jord. De gjennomsnittlige årlige utslippene knyttet til arealbruksendringer i perioden 2010–2024 er beregnet til om lag 2,3 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Overganger til utbygd areal står for om lag 1,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter per år. Utbygging av skog er den klart største utslippskilden og bidrar med nær 1,4 millioner tonn CO₂-ekvivalenter årlig. Blant underkategoriene av utbygd areal bidrar næringsbebyggelse og grus-, sandtak, steinbrudd og deponier til de største utslippene, etterfulgt av ulike typer veianlegg. Datagrunnlaget gir en samlet oversikt over omfanget av arealbruksendringer og de tilhørende klimapåvirkningene i Norge.
Authors
Katharina HobrakAbstract
No abstract has been registered
Abstract
Arealbrukssektoren (LULUCF) omfatter arealbruk og arealbruksendringer, med tilhørende utslipp og opptak av CO₂, CH₄ og N₂O. Framskrivningene bygger på Norges rapportering til FNs klimakonvensjon (NID 2026) og i hovedsak på observerte data for referanseperioden 2011–2024. De representerer en «business as usual»-utvikling basert på vedtatt politikk. Utviklingen levende biomasse, død ved, strø, og mineraljord i skog er framskrevet med SiTree og Yasso20 under klimascenarioet RCP 4.5. Netto opptak har gått ned siden toppårene 2008–2010. I referanseperioden var gjennomsnittlig netto opptak 14,5 mill. tonn CO₂-ekv. per år. Framskrivningene viser videre nedgang til om lag 2,2 mill. tonn per år i 2030–2050, før opptaket øker til 7,0 mill. tonn per år i 2090–2100. Utviklingen styres i stor grad av netto opptak i skog. Dyrka mark, utbygd areal, beite samt vann og myr er netto utslippskilder, og forventes å forbli det. De største utslippene kommer fra drenert organisk jord og avskoging, særlig til utbygd areal. Under EUs LULUCF-regelverk forventes et samlet underskudd mot netto-null-målet på om lag 11,1 mill. tonn CO₂-ekv. for 2021–2025. En evaluering av maskinlæringsmodeller for vekst og mortalitet tyder på at dagens metode kan overvurdere biomasseoppbyggingen i skog. En følsomhetsanalyse viser at 20 % økt hogst kan gjøre sektoren til en netto utslippskilde innen ca. fem år. Usikkerheten øker betydelig mot slutten av tidsserien.