Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Hallvard Jensen Per-Arne Amundsen J. Malcolm Elliott Thomas Bøhn Paul Eric Aspholm Paul Eric AspholmSammendrag
Prey consumption rates of piscivorous brown trout, Salmo trutta, were studied in the Pasvik watercourse, which forms the border between Norway and Russia. Estimates of food consumption in the field were similar to or slightly less than maximum values from a bioenergetic model. The piscivore diet consisted mainly of vendace, Coregonus albula, with a smaller number of whitefish, C. lavaretus. Individual brown trout had an estimated mean daily intake of approximately 1·5 vendace and 0·4 whitefish, and a rapid annual growth increment of 7-8 cm year-1. The total population of brown trout >25 cm was estimated as 8445 individuals (0·6 individuals ha-1), giving an annual consumption of 1553880 (±405360 S.E.) vendace and 439140 (±287130 S.E.) whitefish for the whole watercourse. The rapid growth in summer of brown trout >25 cm indicated a high prey consumption rate.
Sammendrag
Vannprøvetaking ved overvåkning av avrenning fra landbruksarealer har vært gjort ulikt i de Nordisk land. Behovet for å se på hvor store forskjeller i estimering av næringsstofftransport som de ulike prøvetakingsstrategiene gir, var bakgrunnen for dette prosjektet. I tre bekker i Sør-Norg ble det foretatt sammenlignende studier av tre prøvetakingsopplegg: ukentlige vannføringsproporsjonale blandprøver, ukentlige tidsproporsjonale blandprøver og stikkprøver. De ulike prøvetakingsstrategiene ga mer like utslag for nitrogen enn for fosfor og suspendert materiale. Stikkprøver fanget i mindre grad opp høye konsentrasjoner av fosfor og suspendert materiale i flomsituasjoner enn blandprøvemetodene, og ga følgelig underestimering av stofftapet. Blandprøver uttatt proporsjonalt i forhold til vannføringen ga mest pålitelige resultater både i perioder med høy og med liten vannføring. Vannføringsproporsjonal prøvetaking ble derfor anbefalt for videre studier av vannkvalitet i landbruksområder.
Forfattere
Dan Aamlid Kjell Andreassen Gro Hylen Nicholas Clarke Volkmar Timmermann Ingvald Røsberg Halvor Solheim Wenche AasSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Risiko for fosforavrenning og vannforurensing er større fra grønnsaksarealer enn fra andre jordbruksarealer. Grønnsaksarealer har ofte høye fosforkonsentrasjoner i jorda på grunn av høy fosforgjødsling. Dessuten bidrar kraftig jordarbeiding i forbindelse med høsting av grønnsaker til å øke erosjonsrisikoen. Målinger viser at fosfortapene fra disse arealer er store.
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Grønnsaksdyrking omfatter intensivt dyrkede jordbruksarealer med tilførsel av store mengder næringsstoffer og ofte et stort overskudd på næringsstoffbalansen. Overvåking av næringsstofftap fra grønnsaksarealene viser at det transporteres mer næringsstoffer fra disse arealene enn fra øvrige jordbruksarealer.
Sammendrag
Overvåking av avrenning av næringsstoffer og erosjon fra jordbruksområder i Norge viser at stubbarealet har økt i kornområdene fra tidlig på 90-tallet. De senere årene er det dog en tendens til mer jordarbeiding på høsten og økt tilførsel av næringsstoffer. Avrenningen av nitrogen og fosfor viser stor årlig variasjon, men ingen klare trender. De største tap er målt fra grønnsaksarealer.
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Ved bygging av nye motorveger settes det sterk fokus på å fjerne forurensningskomponenter i overvann før dette slippes til vassdrag. Overvann fra sterkt trafikkerte veger inneholder en kompleks blanding av ulike forurensninger som tungmetaller, organiske miljøgifter, salt og oljeforbindelser. Forurensningsstoffene er delvis knyttet til partikler og delvis løst i vannet. Ulike typer av vegetasjon i både naturlige og tilrettelagte rensesystemer langs vegen øker tilbakeholdelsen og fjerningen av disse stoffene. Vegetasjonen bidrar til redusert vannhastighet som gir økt sedimentasjon, økt infiltrasjon og rensing i jord, økt overflate for nedbrytning, binding og sedimentasjon samt produksjon av organisk materiale som kan binde tungmetaller og miljøgifter.
Forfattere
Erik J. JonerSammendrag
Fytoremediering er en kostnadseffektiv og miljøvennlig teknologi til opprensning av forurenset jord og vann ved hjelp av planter. Ulike anvendelser benytter seg av planters evne til absorpsjon og nedbryting, eller synergistiske effekter der samspill med mikroorganismer inngår. Potensialet for fytoremediering i Norge er stort og ubenyttet.
Forfattere
Håkon BorchSammendrag
Rasjonaliseringen i jordbruket har gitt et behov for store sammenhengende jordbruksarealer. Det mosaikkpregede landskapet bestående av åker, skog, myr, våtmarker og dammer har blitt erstattet av et ensartet kulturlandskap med sammenhengende jorder. Mange småbekker, dammer og våtmarker er drenert eller lukket i rør for å få store rasjonelle flater. Dette har redusert habitattilgangen for planter og dyr, og gitt negative virkninger for det biologiske mangfoldet.