Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Line Meinert Rød Rikard Pedersen Marianne Bechmann Johannes Deelstra Hans Olav Eggestad Gro Hege Ludvigsen Gustav Fystro Paul Nerjordet Svein Selnes Erling Stubhaug Lill-Iren Dreyer Per Hansen Åge Molversmyr Leif Inge PaulsenSammendrag
Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av Bioforsk Jord og miljø, og utføres i samarbeid med flere andre institusjoner. Programmet rapporterer årlig overvåkingsresultater fra jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet. Feltene representerer ulike driftsformer, jordbunnsforhold, og hydrologiske og klimatiske forhold. De årlige feltrapportene beskriver jordbruksdrift, og avrenning og tap av næringsstoffer og partikler i de ulike feltene. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai, mens tap av plantevernmidler rapporteres for kalenderår.
Sammendrag
Innføring i forurensningsforskriften kap. 11 og 12EUs vannrammedirektivRisiko og helse i forbindelse med mindre avløpsrenseanleggUlike typer mindre avløpsrenseanleggSøknad om utslippstillatelseDrift og oppfølging av mindre avløpsrenseanlegg
Forfattere
Per Stålnacke Ståle Haaland Eva Skarbøvik Stein Turtumøygard Thor Endre Nytrø John-Rune Selvik Tore Høgåsen Torulv Tjomsland Øyvind Kaste Knut Erik EnerstvedtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bioforsk har i samarbeid med SLF og UMB utarbeidet en Tiltaksveileder for jordbrukspåvirka vassdrag. Den er et verktøy for kommuner og fylkesmenn i arbeidet med å gjennomføre EUs Rammedirektiv for vann i Norge.
Forfattere
Hans Olav Eggestad Marianne Bechmann Annelene Pengerud Johannes Deelstra Alexander Engebretsen Rikard PedersenSammendrag
Poster på Bioforsk-konferansen 2009, Sandefjord.
Forfattere
Lillian Øygarden Anne Grete Buseth Blankenberg Stein Turtumøygard Annelene Pengerud Eva Skarbøvik Marianne Bechmann Nils Vagstad Nina SyversenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Håkon Borch Tore Sveistrup Atle Hauge Jens Køhler Anne Falk Øgaard Anne-Grete Buseth Blankenberg Guro Hensel Ola HanserudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingvild Wartiainen Rune Andreassen Camilla Tobiassen Siv Aarnes Rolf Randa Stein Turtumøygard Steinar Wikan Hans Geir EikenSammendrag
Pasvikdalen i Sør-Varanger kommune har en av de tetteste brunbjørnbestandene (Ursus arctos) i Norge, med jevnlig observasjoner av binner med avkom. Ved å kombinere feltobservasjoner og genetiske data fra perioden 2004-2008 har vi i denne studien analysert kjente binners områdebruk og identifisert mulige avkom. Ni binner ble inkludert i studiet, der det for 7 av dem ble gjort analyser av deres områdebruk basert på multiple funn av hår og ekskrementprøver gjennom flere år. Analysen av områdebruken i perioden 2005-2008 viste at det var flere binneområder i kommunen, med en fortetting sørover i Pasvikdalen. I sør var det stor grad av overlapping mellom binneområdene. Gjennomsnittsarealet for områdebruk for alle binnene var 156 km2, mens gjennomsnitt for de fire binnene med flest DNA prøver var 245 km2. Den genetiske analysen med 10 mikrosatellittmarkører bekreftet mulig yngling for 5 binner, mens den avviste slektskap mellom mor og foreslåtte unger i et tilfelle. Vi beregnet at der var sannsynlighetsovervekt (LR, Likelihood ratio) for slektskap for alle de 5 familiegruppene. LR beregningene viste også at dersom slektskapsanalyser skal baseres på DNA profiler alene bør det brukes en 2-3 flere genetiske markører for å oppnå høye sannsynlighetstall. Slektskapsanalyser kombinert med feltobservasjoner ga likevel sterke indikasjoner for at binnene har hatt fra 1-4 kull hver, hvorav en binne (FI7) hadde dokumenterte kull med to års mellomrom og en (FI4) med tre års mellomrom. Resultatene våre tyder på at det kan ha vært minst 6 kull i perioden 2004-2008 (≥1,2 ynglinger pr. år). Syv av 19 avkom (37 %) er bekreftet død i perioden. Binne FI8 er ikke registrert siden 2004 og binne FI7 er dokumentert skutt i 2009, slik at det i dag er tre kjente binner som potensielt bidrar til reproduksjonen i Sør-Varanger.
Sammendrag
An assessment of the osmotic power potential in Norway is given. The report is confidential; please contact Statkraft for any information on the project.