Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frode Sundnes Marianne Karlsson Froukje Maria Platjouw Nicholas Clarke Øyvind Kaste Salar ValiniaSammendrag
While the role of forestry in mitigating climate change is increasingly subject to political commitment, other areas, such as water protection, may be at risk. In this study, we ask whether surface waters are sufficiently safeguarded in relation to the 2015 launch of a series of measures to intensify forest management for mitigation of climate change in Norway. First, we assess how impacts on water are accounted for in existing regulations for sustainable forestry. Secondly, we provide an overview of the impacts of forestry on water quality relevant to three support schemes: afforestation on new areas, increased stocking density in existing forests, and forest fertilisation. Lastly, we assess the uncertainties that exist with regard to surface waters in the implementation of these measures. We find that the safeguards in place are adequate to protect water resources at the point of initiation, but there is a large degree of uncertainty as to the long-term effect of these mitigation measures.
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Dyrket mark i Mørdrefeltet er dominert av korn. I gjennomsnitt ble det gjødslet med 2,1 kg P/daa og 13,2 kg N/daa. I 2017/2018 var årsnedbøren (700 mm) lavere enn gjennomsnittlig årsnedbør i overvåkingsperioden (721 mm). Middelkonsentrasjonen av totalnitrogen (4,8 kg/daa) i bekken var på nivå med tidligere (4,9 kg/daa). Middelkonsentrasjonen av totalfosfor (814 μg TP/L) var betydelig over middelet (635 μg TP/L), mens konsentrasjonen av partikler (439 mg SS/L) kun var litt høyere enn middelet for tidligere år (415 mg/L). Fosfortapet lå på 285 g/daa jordbruksareal i feltet, som er betydelig under det gjennomsnittlige fosfortapet (329 g/daa). Nitrogentapet var 1,7 kg/daa mot 2,3 kg/daa for tidligere år, og jordtapet tilsvarende 154 kg/daa i 2017/2018 mot 219 kg/daa tidligere.
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
I gjennomsnitt ble det tilført 20 kg nitrogen og 5 kg fosfor per dekar jordbruksareal i 2017. Dette er litt under gjennomsnittet for overvåkings-perioden. Arealet med bær har økt de siste årene, men summen av potet og grønnsaksarealer utgjør om lag 50 % av jordbruksarealet. Det ble registrert om lag 300 mm mer nedbør enn gjennomsnitt for overvåkingsperioden. Årlige tap av suspendert stoff (206 kg/daa) og totalfosfor (1049 g/daa) var høyere enn gjennomsnittet for overvåkingsperioden. Tap av totalnitrogen var det høyeste som er målt (14 kg/daa).
Sammendrag
Gjennom regionale miljøprogram (RMP) og spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) blir det gitt tilskudd til tiltak i jordbruket som skal bidra til bedre vannkvalitet. Gårdbrukernes gjennnomføring av tiltak påvirkes imidlertid av mer enn bare tilskuddene. I denne studien har vi gjennomført en spørreundersøkelse med formål å kartlegge gårdbrukernes motivasjon for å gjennomføre vannmiljøtiltak. Undersøkelsen ble gjennomført våren 2020 og begrenser seg til kornprodusenter i Akershus og Østfold. Spørreundersøkelsen ble sendt ut til 3026 kornprodusenter og det kom inn totalt 1071 svar, noe som gir en svarprosent på 35.....
Forfattere
Heleen A de Wit Ahti Lepistö Hannu Marttila Hannah Wenng Marianne Bechmann Gitte Blicher-Mathiesen Karin Eklöf Martyn N. Futter Pirkko Kortelainen Brian Kronvang Katarina Kyllmar Jelena RakovicSammendrag
Agricultural, forestry‐impacted and natural catchments are all vectors of nutrient loading in the Nordic countries. Here, we present concentrations and fluxes of total nitrogen (totN) and phosphorus (totP) from 69 Nordic headwater catchments (Denmark: 12, Finland:18, Norway:17, Sweden:22) between 2000 and 2018. Catchments span the range of Nordic climatic and environmental conditions and include natural sites and sites impacted by agricultural and forest management. Concentrations and fluxes of totN and totP were highest in agricultural catchments, intermediate in forestry‐impacted and lowest in natural catchments, and were positively related %agricultural land cover and summer temperature. Summer temperature may be a proxy for terrestrial productivity, while %agricultural land cover might be a proxy for catchment nutrient inputs. A regional trend analysis showed significant declines in N concentrations and export across agricultural (−15 μg totN L−1 year−1) and natural (−0.4 μg NO3‐N L−1 year−1) catchments, but individual sites displayed few long‐term trends in concentrations (totN: 22%, totP: 25%) or export (totN: 6%, totP: 9%). Forestry‐impacted sites had a significant decline in totP (−0.1 μg P L−1 year−1). A small but significant increase in totP fluxes (+0.4 kg P km−2 year−1) from agricultural catchments was found, and countries showed contrasting patterns. Trends in annual concentrations and fluxes of totP and totN could not be explained in a straightforward way by changes in runoff or climate. Explanations for the totN decline include national mitigation measures in agriculture international policy to reduced air pollution and, possibly, large‐scale increases in forest growth. Mitigation to reduce phosphorus appears to be more challenging than for nitrogen. If the green shift entails intensification of agricultural and forest production, new challenges for protection of water quality will emerge possible exacerbated by climate change. Further analysis of headwater totN and totP export should include seasonal trends, aquatic nutrient species and a focus on catchment nutrient inputs.
Sammendrag
Stadig flere bønder bytter ut tradisjonell landbruksplast med bionedbrytbar plastfilm som kan freses rett ned i jorda etter bruk. Nå er forskere i gang med å undersøke hvor nedbrytbar den faktisk er under norske forhold.
Sammendrag
Stadig flere bønder bytter ut tradisjonell landbruksplast med bionedbrytbar plastfilm som kan freses rett ned i jorda etter bruk. Nå er forskere i gang med å undersøke hvor nedbrytbar den faktisk er under norske forhold.
Sammendrag
Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Landbruksdirektoratet til Klimakur2030. Rapporten omhandler utredning av fangvekster som klimatiltak. Utredningen inkluderer en vurdering av hvilke områder og arealer som er egnet til å dyrke fangvekster og i hvilke områder fangvekster kan ha best effekt. Det er produsert fylkesvis arealstatistikk for potensielle korndyrkingsarealer basert på det detaljert jordsmonnkartlagte arealet av fulldyrka og overflatedyrka jord. Den nye arealstatistikken er brukt for å estimere det totale potensialet for dyrking av fangvekster i korn. Det er også laget arealstatistikk for dyrking av fangvekster etter høsting av tidligkulturer som grønnsaker og poteter i Vestfold. Basert på arealer egnet for dyrking, samt anslått gjennomføringsgrad er det vurdert muligheter for utslippsbesparelser gjennom karbonbinding i jordbruksjord og lystgassutslipp med hovedvekt på perioden 2021-2030. Det er også gjort kostnadsberegninger, både privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk for ulike dyrkingsmetoder av fangvekster. Videre er det gjort vurderinger av aktuelle arter av fangvekster som er passende og aktuelle for det norske klimaet. Det er lite kunnskap om hvilke arter som gir best karbonlagring for norske forhold. I rapporten er det gitt oversikter over og avgrenset hva som skiller de ulike begrepene fangvekster, dekkvekster, underkultur og grønngjødsling fra hverandre.
Sammendrag
Soil respiration is an important ecosystem process that releases carbon dioxide into the atmosphere. While soil respiration can be measured continuously at high temporal resolutions, gaps in the dataset are inevitable, leading to uncertainties in carbon budget estimations. Therefore, robust methods used to fill the gaps are needed. The process-based non-linear least squares (NLS) regression is the most widely used gap-filling method, which utilizes the established relationship between the soil respiration and temperature. In addition to NLS, we also implemented three other methods based on: 1) artificial neural networks (ANN), driven by temperature and moisture measurements, 2) singular spectrum analysis (SSA), relying only on the time series itself, and 3) the expectation-maximization (EM) approach, referencing to parallel flux measurements in the spatial vicinity. Six soil respiration datasets (2017–2019) from two boreal forests were used for benchmarking. Artificial gaps were randomly introduced into the datasets and then filled using the four methods. The time-series-based methods, SSA and EM, showed higher accuracies than NLS and ANN in small gaps (<1 day). In larger gaps (15 days), the performance was similar among NLS, SSA and EM; however, ANN showed large errors in gaps that coincided with precipitation events. Compared to the observations, gap-filled data by SSA showed similar degree of variances and those filled by EM were associated with similar first-order autocorrelation coefficients. In contrast, data filled by both NLS and ANN exhibited lower variance and higher autocorrelation than the observations. For estimations of the annual soil respiration budget, NLS, SSA and EM resulted in errors between −3.7% and 5.8% given the budgets ranged from 463 to 1152 g C m−2 year−1, while ANN exhibited larger errors from −11.3 to 16.0%. Our study highlights the two time-series-based methods which showed great potential in gap-filling carbon flux data, especially when environmental variables are unavailable.