Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2022

Til dokument

Sammendrag

Microplastics ending up in nature as a result of end-of-life processes for plastic packaging is a serious environmental concern, and was addressed in the Packnoplast project through sampling at three sites: one biogas facility in Norway and two thermoplastic recycling plants, one in Norway and one in The Netherlands. The amounts of microplastics ending up in soil from biogas digestate was estimated to represent 0.4-2 mg/kg soil per year if 6 t/daa of biogas digestate is used as fertilizer. Food packaging is estimated to represent 75% of this. The amounts of microplastics measured are significant, but too small to affect soil properties even on a time-scale of decades. The risk of adverse effects on soil quality, plant growth or soil organisms seem very low at the current predicted rates of plastic inputs to soil. Since plastics are virtually non-degradable, they are still prone to accumulate in soil, and waste streams recycled to soil need to address and prevent plastic contamination even better than today. Thermoplastic recycling plants are handling large amounts of plastic, and during processes in the plant, microplastics are generated. Concentrations of microplastic particles varied from 7 to 51 particles per lite rin the effluent water from the two plants. Discharges of effluent water are often through the sewer system and/or into a water body. Today regulations regarding discharges of microplastics are missing. Sand filter treatment of the effluent water was a promising treatment technique to remove the microplastics. Background concentrations of microplastics, comparable to pristine areas, were found in blue mussels sampled outside the thermoplastic recycling plant in Norway. Knowledge about the risk imposed by microplastics to the aquatic environment is today not known.

Til dokument

Sammendrag

I feltforsøk med lett rulling av en rødsvingeldominert golfgreen ved Københavns golfklubb i 2020 og 2021 ble effekten på Microdochiumflekk studert. Greenen ble rullet to eller fire ganger i uka i tre eller fem måneder fram til november hvert år. Det var ikke noe soppangrep i 2021, men resultatene fra 2020 viste at rulling hadde statistisk sikker effekt og reduserte mikrodochiumflekk fra 5% på ubehandlet til 2,0 og 2,3 % der det var rullet henholdsvis to eller fire ganger i uka. Grønnfarge og visuelt helhetsinntrykk ble også påvirket av rulling. Helhetsinntrykket ble forbedret av rulling. Grønnfargen om høsten var best for ubehandlede ruter i 2020, men det var ingen forskjeller i 2021. Forsøket antyder at lett rulling to ganger i uka fra august til november kan redusere angrep av mikrodochiumflekk på rødsvingeldominerte greener i Skandinavia.

Til dokument

Sammendrag

Purpose: Due to environmental concerns, there is a demand to reduce the use of peat as a growing medium for horticultural crops. Simultaneously, there is an interest to recycle organic waste materials in the form of compost. This study aimed to document effects on growth, yield, and fruit quality of tomato plants when cultivated in a sewage digestate-based compost in a subirrigation container system. Materials and methods: The compost used in this experiment consisted of 30% hygienised sewage digestate from biogas extraction and 70% garden waste. The treatments were 100% compost, a peat mix and mixtures of the two in 25/75, 50/50 and 75/25 ratios. Results and conclusion: Considering the contrast in chemical and physical properties of the treatments, variations in growth, yield and quality were expected. The plants differed in leaf area and number of leaves, but there were no differences in yield or quality of the tomato fruits. It is assumed that this is in great part due to the remediating effects of subirrigation with an ideal nutrient solution, and the use of pre-established plants. Further research should focus on benefits of this cultivation system for use in sustainable horticulture in combination with recycled organic waste.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gir en oversikt over resultater fra overvåking av bekker, elver og innsjøer i Vannområde Morsa i perioden 1. november 2020 – 31. oktober 2021. Resultatene inkluderer oversikt over konsentrasjoner av næringsstoffer og suspendert sediment i alle stasjoner, samt tarmbakterier i elver og bekker, og klorofyll og algetellinger i innsjøer. Et faktaark oppsummerer resultatene (Vedlegg 7).

Til dokument

Sammendrag

Etter oppdrag fra Miljødirektoratet har NIBIO etablert fem overvåkingsfelt for jordbruksbelastet grunnvann. Haslemoen i Våler kommune, Rimstadmoen i Larvik kommune, Horpestad i Klepp kommune, Nedre Eri i Lærdal kommune og Skogmo i Overhalla kommune. NGU har etablert et tilsvarende overvåkingsfelt i Grødalen i Sunndal kommune. Gjennom finansieringen fra «Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler 2019-2021» har det blitt utført flere analyser av plantevernmidler i grunnvann på disse lokalitetene. Det har blitt installert automatisk overvåking av grunnvann og markvann på noen lokaliteter og det har blitt analysert plantevernmidler i ulike jorddyp. Finansieringen har gitt synergi og økt kunnskap om plantevernmidler i grunnvann i jordbruksområder. Alle lokalitetene ligger innenfor nasjonale grunnvannsforekomster, som gitt i Vann-Nett. Rapporten gir oversikt over resultater i perioden 2019-2021.

Sammendrag

Three strains of chlorophyte microalgae indigenous in Norway were studied regarding their potential for nutrient removal and resource recovery from wastewater. The nutrient uptake, growth, and cell composition (total proteins and carbohydrates) were monitored under a controlled batch environment for 14 days. Additionally, the fatty acids were analyzed at the end of the study. The fastest nutrient removal was achieved by Lobochlamys segnis F12 that used up NH4+ (28 mg L-1) and PO43- (15 mg L-1) after 4 days. Similar PO43- uptake was achieved by Tetradesmus wisconsinensis H1 while its NH4+ uptake took 2 days longer. Both strains showed a higher specific growth rate (1.1 day-1) than Klebsormidium flaccidum NIVA-CHL80 (0.55 day-1). The highest biomass (1.276 ± 21 mg L-1) and carbohydrates content (40%) were achieved by T. wisconsinensis. K. flaccidum was characterized by superior protein content (53 ± 4%). In terms of total fatty acids production both K. flaccidum and L. segnis were favored (184 ± 6 and 193 ± 12 mg g-1 dry cells), especially with their high polyunsaturated fatty acid content (82 and 67%, respectively). The fatty acids of K. flaccidum consisted mainly C18:2 n-6 (73% of the total). L. segnis had a preferable n3 to n6 ratio (1.3) in their fatty acid profile. The proteins and carbohydrates content changed in all strains depending on the growth stage. Therefore, resource recovery scenarios could be further optimized for a specific cell component production combined with an appropriate strategy for nutrient removal from wastewater.

Sammendrag

KJ gruppen AS planlegger å bygge boligområde på Finstad i Nordre Follo kommune. Utbyggingen vil føre til nedbygging av dyrka mark på gnr. 137/bnr. 591, og jorda må derfor flyttes for å opparbeide nye jordbruksareal. Det er gjort vurdering av jordsmonnet på det dyrka arealet og en vurdering av hvor mye av jorda som egner seg til jordflytting. Ulike mottaksareal er befart og vurdert på tre eiendommer i Nordre Follo kommune (gnr./bnr. 78/2, 87/1 og 117/1). Det er sett på seks alternativer for jordflytting som omhandler større og mindre jordflytting i form av nydyrking og jordforbedring på eksisterende jorder. I forslaget til innspill til kommuneplanens arealdel er 15 dekar satt av til jordflytting, samt fire jordranker med jord av ulik kvalitet. Mottaksarealene på eiendommen gnr. 78, bnr. 2 har størrelser på 7 og 8 daa. Områdene består av skogholt med furuskog og grøftet myr med furuskog. På eiendommen gnr. 87 bnr. 1 er det to skogholt i tilknytning til et større jordbruksareal. På denne eiendommen er det også et større areal med plantet skog som kan nydyrkes. Arealene er henholdsvis 1,5 daa, 3,2 daa og 11,5 daa. På eiendommen gnr. 117, bnr. 1 er det et stort jordbruksareal med flere områder med fjell i dagen og svært lite jordsmonnsdekke. Her vil tilflyttende masser kunne brukes for å jordforbedre den eksisterende jordbruksenheten. Jordsmonnsundersøkelser på Finstadjordet viste at det var lettleire og siltig lettleire i matjordlaget. I undergrunnsjorda varierte teksturen og besto av lettleire, mellomleire og siltig mellomsand. Vurdering av de ulike alternativene for jordflytting resulterte i en prioritering av arealene på eiendommen gnr. 78, bnr. 2 for nydyrking. Disse arealene vil gi utvidelse av allerede eksisterende jordbruksarealer til større sammenhengende jorder med stor driftsverdi. Masser fra jordrankene kan brukes for å øke volumet av B-sjiktsmasser fra Finstadjordet for å gi tilfredsstillende jordsmonnsdybde. Overskuddsmassene fra jordrankene kan brukes for å forbedre jordene på eiendommen gnr. 117, bnr. 1.