Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2021

Sammendrag

Slorene i Gjersjøen er et delta- og våtmarksområde med et svært rikt fugleliv og utvalgte naturtyper av stor verdi. Det har vært stor interesse for området, og i 2005 ble området regulert til spesialområde for naturvern av Ski, Ås og Oppegård kommuner (i dag Nordre Follo og Ås kommuner). Det har siden 2002 blitt utarbeidet flere rapporter som omhandler Slorene våtmarksområde. Forslag til skjøtselsplan har blitt utarbeidet av Jordforsk (2002), Ski, Ås og Oppegård kommuner (2011) og Biofokus (2018). Sweco gjorde også en hydraulisk undersøkelse av området i 2019. Grunneiere og interesseorganisasjoner har kommet med innspill til tiltak for området ved høringsuttalelse i 2012. Denne rapporten bygger på undersøkelsene gjort av Jordforsk, Biofokus og Sweco og NIBIOs erfaringer fra tidligere restaureringsarbeider. Det er foreslått ny målsetting for våtmarksområdet: Reguleringens målsetning er å ivareta et kulturbetinget våtmarksdelta med tilhørende skogområder i et aktivt elvedelta med intakte hydrologiske og geologiske prosesser. Det legges vekt på å bevare og utvikle tilhørende naturtyper, og områdets funksjon som leveområde for et rikt artsmangfold av naturlig forekommende planter og dyr. Slorene er delt inn i 5 skjøtselssoner, som bygger på Biofokus sin metode fra 2018. I sone 1 og 2 foreslås det et restaureringsregime over en treårs periode for å restaurere det åpne kulturpåvirkede slåttemarkspreget. Det er videre foreslått for sone 1 og 2 en skjøtselsplan med slått, beite og regelmessig rydding for å vedlikeholde og ivareta naturverdiene i våtmarksområdet. For sone 3 og 4 er det tenkt en naturlig utvikling av urørt skogmiljø med tilhørende naturlig biologisk mangfold. Det er forslått hydrauliske tiltak for å sikre og ivareta kulturminnet Steinhvelvsbrua, da denne ikke er dimensjonert for store vannmengder. Rapporten inneholder også forslag til ferdselsrestriksjoner og kanalisering av ferdsel for å skåne fugleliv og vegetasjon mens man samtidig åpner for naturopplevelser i Slorene.

Til dokument

Sammendrag

Arbeidet har sett på muligheten for å overføre dagens metodikk for «klimagassframskrivninger i jordbrukssektoren» til «avrenning av næringsstoffer til vann fra jordbruksaktivitet og økologisk tilstand i vannforekomster». Jordbruk og vannmiljø er brukt som eksempel for å vurdere hvorvidt metoder som benyttes nasjonalt og internasjonalt i klimaarbeidet kan brukes for å utvikle kunnskapsgrunnlaget og verktøykassen for styring av oppnåelse av flere klima- og miljømål i 2030 og 2050. Vi har vurdert at det er faglig mulig å utarbeide framskrivninger for avrenning av næringsstoffer fra jordbrukssektoren. For å kunne utarbeide slike framskrivninger er det imidlertid behov for å tilpasse konseptet til vannforvaltningen og videreutvikle både datagrunnlag og modellverktøy. Vi anbefaler derfor at det igangsettes et arbeid for å utvikle modellverktøy og teste ut konseptet i noen pilotområder. Det bør i denne sammenheng også vurderes hvor ressurs- og kompetansekrevende det vil være for forvaltningen å lage slike framskrivninger.

Sammendrag

Prosjektet har undersøkt om det finnes en sammenheng mellom gjennomførte jordbrukstiltak og økologisk tilstand i vannforekomster, målt gjennom de biologiske valitetselementene bunndyr og begroingsalger. For nedbørfelt med mer enn 20 % jordbruksareal ble det funnet signifikant sammenheng mellom ingen jordarbeiding om høsten (åker i stubb gjennom vinteren) og økologisk tilstand, både for begroingsalger og bunndyr. Det ble ikke påvist sammenheng mellom økologisk tilstand og etablering av grasdekte kantsoner eller grasdekte vannveier. Metodikken som er utviklet i prosjektet er lovende, og bør kunne benyttes i kommende prosjekter, etter hvert som flere biologiske data kommer til.