Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Total anti-oxidant capacity (TAC) and the contents of mono- and disaccharides, and organic acids were determined in strawberry fruit from ten genotypes sampled from eight experimental sites in Norway in 2002 and 2003.The difference between genotypes was significant for all recorded traits, and it appeared possible to select for all traits in breeding programmes. On average, the Norwegian bred cultivar `Carmen" had a TAC of 30.07 mmol kg"1 fresh weight (FW), compared to 23.16 mmol kg"1 FW in the standard cultivar `Korona". TAC was negatively correlated with fruit size, rainfall and leaf surface humidity, but was positively correlated with the minimum temperature on the day prior to sampling. Mono- and di-saccharide contents were negatively correlated with both minimum and maximum temperatures, and with wind velocity. It was confirmed that the sugars:organic acids ratio was inversely related to the maximum temperature on the day before harvest, which supports anecdotal claims that strawberries grown in northern areas have, on average, better flavour.
Forfattere
Jahn DavikSammendrag
Et prosjekt for utprøving av jordbærsorter ved Bioforsk Midt-Norge i perioden 2006-2008, blir delvis finansiert av Trønderfrukt og FMLA Nord-Trøndelag. I 2006 ble det følgelig plantet et sortsfelt som vil bli høstet i 2007 og 2008. I tillegg ble det i 2006 høstet i avanserte foredlingsfelter og sortsforsøk som var plantet i 2004 og 2005. Resultatene som rapporteres her er fra felter som er plantet i 2004 og 2005. I den perioden var arbeidet delvis finansiert av FMLA Nord-Trøndelag og Graminor AS. Det er vanskelig å se at noe av det nye sortsmaterialet som ble plantet i 2005, kan konkurrere med standardsortene (Korona og Polka). Frida som er svært produktiv og som også smaker godt, blir fort veldig nedsmittet av meldugg på bærene. Muligens yter det dyrkingssystemet vi benytter Frida urettferdighet. Sortene Babette og Hanibal produserer godt, men har ikke den gode smaken som standardsortene har. Seleksjonen PK98.204 (navneforslag: Iris) har også mange svært fine attributter, men når muligens ikke helt opp på grunn av smakskvalitetene. Av nytt sortsmateriale som er utviklet ved Kvithamar på oppdrag fra Graminor, er seleksjonen PK00.335 interessant. Dette er en kryssing mellom Polka og Marmolada og som har vist seg fram med god avling, store bær og fått gode subjektive vurderinger. Den er en sort for hovedsesongen og må derfor konkurrere med Korona og Polka – noe den synes å klare vurdert ut fra tilgjengelig datamateriale. Imidlertid er det nødvendig med flere forsøk før eventuell oppformering starter. Utprøving i mindre skala hos dyrkere burde imidlertid settes i gang.
Forfattere
Erik LysøeSammendrag
Flere av de soppartene som naturlig finnes i korn, kan produsere giftstoffer. Det er et mål å redusere mengden av slike sopptoksiner til et nivå som gjør at vi trygt kan benytte kornet som råstoff for produksjon av mat eller dyrefòr. Den viktigste kilden til mykotoksiner ute på kornåkeren er Fusarium. Ulike Fusarium-arter kan produsere flere forskjellige mykotoksiner. Kunnskap om hvordan denne produksjonen skjer kan bidra til å redusere dette problemet.Ved å studere prosesser i Fusarium-sopper som produserer store mengder av soppgiften zearalenon, har de klart å frambringe viktig kunnskap om hvordan denne soppgiften dannes i soppen. Zearalanon er en østrogenlignende forbindelse som virker som en hormonhermer i mennesker og dyr, og er et av de vanligste mykotoksinene man finner i korn. Flere soppgener som var mye mer aktive når zearalenon ble produsert enn når denne forbindelsen ikke ble laget, ble funnet og karakterisert. Det ble laget en Fusarium-mutant der ett av soppgenene, PKS4, var inaktivert. Denne mutanten hadde mistet sin evne til å produsere zearalenon. På denne måten kunne man sikkert identifisere ett av flere gener som var absolutt nødvendig for at Fusarium skulle kunne lage dette toksinet. Genet PKS4 kodet for en polyketidsyntase, og hvordan aktiviteten av dette og andre gener ble regulert når zearalenon ble laget, ble studert i mer detalj. Aktiviteten av de samme genene ble også studert i unge hvete- og havrekorn som var smittet med Fusarium. Zearalenon sin rolle i soppen var tidligere ukjent, men basert på resultater framkommet i dette arbeidet er man ett skritt nærmere en forståelse av denne prosessen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anna Holefors Anne Katrine Ree Rosnes Lars Morten Opseth Carl Gunnar Fossdal Jorunn Elisabeth OlsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bruno Mezzetti Maurizio Battino Jan Schaart Christopher J. Atkinson Rolf Nestby Jahn DavikSammendrag
Tilnærminger gjennom foredling og bioteknologi blir fortløpende brukt for å øke innholdet av spesifike bioaktive komponenter i planter, men å styre plantemetabolismen slik at man forbedrer produktene er fremdeles vanskelig. Det er imidlertid en økende klarhet i at multiple gen- og omgivelses-faktorer påvirker produksjon og akumulering av bioaktive forbindelser, men disse forholdene er skjelden med i bildet når f.eks bær blir markedsført.