Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hadush Tsehaye Beyene Leif Sundheim Arne Tronsmo May Bente Brurberg Dereje Assefa Anne Marte TronsmoSammendrag
Fusarium verticillioides is the most common fungal pathogen of maize in Ethiopia. Many strains of this pathogen produce fumonisin myotoxins that are harmful to human and animal health. This study was conducted to determine the fumonisin-producing ability of isolates of F. verticillioides isolated from maize kernels collected from different maize- growing areas of the country. Eighty F. verticillioides isolates were grown on autoclaved maize cultures for one month, and the fumonisin content was quantified using Enzyme Linked Immunosorbent Assay (ELISA). All the 80 isolates evaluated were able to produce detectable levels of total fumonisins in the maize culture with values ranging from 0.25 to 38.01 mg of the toxin per kg of culture material (fungal biomass and maize kernels). The mean levels of total fumonisins produced by the F. verticillioides isolates were not significantly (p>0.05) different among maize growing areas, however, the total fumonisins levels produced by isolates obtained from the same area as well as agroecological zones were wide-ranging. The results indicate that the majority (57.5%) of the F. verticillioides isolates associated with maize grains in Ethiopia produced total fumonisins >4 mg/kg, while 35% of the isolates produced total fumonisins <2 mg/kg. The widespread occurrence of higher fumonisin-producing strains across all maize-growing areas in Ethiopia indicates a possible food safety risk. Thus, efforts should be made to prevent the spread of this fungus with good agronomic practices and to implore all possible ways to avoid maize contamination with fumonisin both in the field and in storage.
Forfattere
Joyce Machado Nunes Romeiro Jostein Gohli Paal Krokene Tron Haakon Eid Clara Antón FernándezSammendrag
Bark beetle (Ips typographus) outbreaks have the potential to damage large areas of spruce-dominated forests in Scandinavia. To define forest management strategies that will minimize the risk of bark beetle attacks, we need robust models that link forest structure and composition to the risk and potential damage of bark beetle attacks. Since data on bark beetle infestation rates and corresponding damages does not exist in Norway, we implement a previously published meta-model for estimating I. typographus damage probability and intensity. Using both current and projected climatic conditions we used the model to estimate damage inflicted by I. typographus in Norwegian spruce stands. The model produces feasible results for most of Norway’s climate and forest conditions, but a revised model tailored to Norway should be fitted to a dataset that includes older stands and lower temperatures. Based on current climate and forest conditions, the model predicts that approximately nine percent of productive forests within Norway’s main spruce-growing region will experience a loss ranging from 1.7 to 11 m3/ha of spruce over a span of five years. However, climate change is predicted to exacerbate the annual damage caused by I. typographus, potentially leading to a doubling of its detrimental effects.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I 2023 går fangstene av stor granbarkbille opp i alle fylker med unntak av Vestfold og Nordland. Årets fangster er spesielt høye i Akershus og Oslo, Buskerud og Oppland. I Buskerud, Hedmark og Telemark er fangstene de høyeste på 10-20 år, og i Oppland er fangstene de høyeste noensinne. For Sør-Norge sett under ett må man tilbake til 1994 for å finne høyere fangster. I noen fylker kan årets økning være en forsinket respons på stormfellingene i november 2021, siden stormrammede områder i Oppland og Buskerud har spesielt høye verdier. Det rapporteres om en del angrep på stående skog i områder som ble rammet av vesentlige vindfellinger under stormen i 2021. Årets barkbillesesong var preget av en svært tørr og varm juni, mens juli og august var svært til ekstremt våt og til dels kjølig. Det varme været i juni var gunstig for flukt, egglegging og larveutvikling hos granbarkbillen. Tørken kan også ha stresset granskogen og gjort den mindre motstandsdyktig mot barkbilleangrep. Det våte og kjølige været resten av sommeren har trolig vært positivt for trærne og noe negativt for billene. Men for 2023-sesongen sett under ett har trolig ikke en våt og kjølig avslutning fullt ut veid opp for tørken i juni. En eventuell økning i billebestandene som følge av juni-tørken i år forventes først å komme om noen år. Beregninger fra en temperaturbasert utviklingsmodell indikerer at granbarkbillene per 1. oktober kan ha rukket å gjennomføre to generasjoner i området rundt Oslofjorden og langs sørlandskysten.
Sammendrag
Denne rapporten gjør rede for metoder brukt for å fremstille temakart for framskrivninger av klima i Tønsberg og Drammen for perioden 2040-2070. Kartene skal gjøres tilgjengelige i kommunenes kartportaler. Temakartene går inn i en større leveranse av temakart over arealdekkets rolle i arbeidet med klimatilpasning, samt klimagassutslipp fra arealbruk og arealbruksendringer for Tønsberg og Drammen kommune. Oppdragene er finansiert med Klimasats-ordningen til Miljødirektoratet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Simeon Rossmann Juliana Perminow May Bente Brurberg Inger-Lise Akselsen Carl-Henrik Lensjø AlvinSammendrag
Lys ringråte på potet, forårsaket av bakterien Clavibacter sepedonicus (Cms, tidligere Clavibacter michiganensis subspecies sepedonicus), har gjort mye skade i norsk potetproduksjon siden første påvisning i landet i 1964. Den er også grunnen til at man ikke kan eksportere poteter fra Norge. Siden 1965 har Norge hatt sitt eget, nasjonale regelverk for bekjempelse av bakterien. Man har tidligere ( før 1980) flere ganger uten hell forsøkt å utrydde sykdommen fra flere deler av landet. Dette fordi mangelen på en påvisningsmetode med tilstrekkelig sensitivitet den gangen gjorde det vanskelig å skaffe de nødvendige mengder sykdomsfrie settepoteter til utskiftingen. Mørk ringråte er en karantenesykdom på potet og angriper også andre planter i søtvierfamilien. Den er forårsaket av bakterien Ralstonia solanacearum. Angrep av mørk ringråte fører til at potetplantens ledningsvev blir ødelagt og tilstoppet slik at riset visner, og senere blir det en brunfarget, ringformet råte i knollene. Skadegjøreren har ikke blitt påvist i Norge. Det er hvert år betydelig import av mat- og industripotet til Norge fra land hvor sykdommen forekommer. Det ble i 2022 mottatt 345 potetprøver for testing. Bakterien som forårsaker mørk ringråte ble ikke påvist i noen av prøvene. Bakterien som forårsaker lys ringråte ble påvist i to prøver fra to ulike dyrkere. Resultatene fra 2022 viser at status for lys ringråte i Norge iht. ISPM 8 er å anse som: present, not widely distributed and under official control Resultatene fra 2022 viser at status for mørk ringråte i Norge iht. ISPM 8 er å anse som: absent, pest not recorded