Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2008

Sammendrag

På oppdrag fra Vannområdeutvalget Morsa er det gjennomført beregninger av tiltakseffekter for gjennomførte tiltak innen spredt avløp, kommunale renseanlegg og avrenning fra jordbruksarealer i Morsa for perioden 2000 - 2006. Det er også sammenlignet endringer av kjemisk og økologisk status med teoretiske beregnete tiltakseffekter i nedbørfeltet. Fosfortilførsler fra spredt avløp er beregnet redusert med 57 % (fra 2,3 tonn pr år til 1,0 tonn pr år) fra 2000 til 2006. Basert på en ny beregningsmetode er tilførslene fra kommunalt avløp beregnet til 0,6 tonn pr år i 2005, mot 1,2 tonn pr år i 2000. Årlig fosfortap fra jordbruksarealer ble i 2000 beregnet til 12,2 tonn P, herav bakgrunnsavrenning 1,1 tonn P, det vil si en tilførsel på 11,1 tonn "antropogent" P fra jordbruksarealene. Effekten av endret jordarbeiding (3,7 tonn P), samt effekten av vegetasjonssoner og fangdammer (1,1 tonn P) gir en fosforavrenning fra jordbruksarealer på 6,3 tonn P i 2006. Totalt har jordbruket redusert tilførslene med 43 % i 2006 sammenlignet med nivået i 2000. Sammenlignet med overvåkingen viser de teoretiske beregningene at på tross av en middels til høy grad av tiltaksgjennomføring både innen jordbruk, samt kommunalt- og spredt avløp, er vannkvaliteten (basert på kjemiske parametre) fremdeles å anse som dårlig til meget dårlig i flere delnedbørfelt. Vannkvaliteten er klassifisert som meget dårlig i Hobølelva, Kråkstadelva og Veidalselva, dårlig i Mørkelva, Sæyvannet/Svinna, bekkefelt til Storefjorden og bekkefelt til Vanemfjorden, og moderat i Mjær. Det har vært noe forbedring i vannkvaliteten i flere delnedbørfelt både med tanke på kjemisk og biologisk tilstand, men fosfortapene fra både jordbruk og spredt avløp er i enkelte felt fremdeles svært høye, og flere tiltak bør iverksettes for å oppnå bedret vannkvalitet.

Sammendrag

I et stort datamateriale er det påvist at kulturlag i Nedre Langgate 43 i Tønsberg er bra bevart fra ca 1 meter dybde fra overflaten og ned til 4 meter. Dårlige bevaringsforhold er spesielt avdekket i den sørøstlige og nord-vestlige delen av tomten. Kulturlagene i 1,5 m dybde eller lavere ligger godt beskyttet mot nedbrytning, og sterkt reduserende miljøforhold tyder på at oksygen ikke når disse lagene. De beste bevaringsforhold ble funnet i kulturlag under den tidligere kjelleren. Undersøkelsen har vist at jordkjemisk data fra flere borehull vil kunne gi overveiende forståelse over ei tomts innhold av organisk materiale og redokssensitive parametre som påvirker beskyttelse av kulturlag. Geofysisk kartlegging viste nye fordeler ved at målinger utføres uten fysisk inngrep i grunnen og uten å påvirke kulturlagene. Metoden ga opplysninger om tette lag med høyt vanninnhold i kulturlag øst og nord-øst for den tidligere kjelleren og et større område med tørrere, porøse masser i den sør-østlige delen av tomten. Kartleggingen bekrefter resultatene fra jordkjemisk analyse og modellering.

Sammendrag

På oppdrag fra Fylkesmannen i Vestfold har Bioforsk Jord og miljø beregnet flateerosjon fra landbruksarealer i Vestfold i 2007. Beregningene er utført med erosjonsmodellen GIS avrenning, som kombinerer Skog og landskap (tidligere NIJOS)’ erosjonsrisikokart med registerdata fra tilskuddsordningene for endret jordarbeiding. Erosjon er beregnet både for dagens drift og for ulike tiltaksalternativer der mer areal legges i stubb. Resultatene er summert opp pr kommune. Totalt for hele Vestfold er det bare mindre endringer i beregnet flateerosjon fra 2006 til 2007, men sammenligningen er noe usikker pga ulikt beregningsgrunnlag. Rapporten gir også en beskrivelse av ulike indikatorer for å måle endringer i erosjonsrisiko som følge av omlegging i driftspraksis. Disse indikatorene vil kunne være aktuelle ved Fylkesmannens oppfølging av de regionale miljøprogrammene.

Sammendrag

This report summarises the results from analysis of environmental samples collected at four fire training facilities in Norway: Mongstad oil refinery, Solberg Scandinavian, Gardermoen airport and Rygge Air Station. 40 soil samples including surface and subsoils, 14 samples of earthworm, 3 groundwater samples, 1 stream sample, 4 freshwater sediment samples (dried out ditches), 6 marine sediment samples and 7 samples of Sea snails (Patellidae) were collected. Concentrations of 19 polyfluorinated organic compounds including 6:2 fluorotelomer sulphonate, 4 perfluorsulphonates (C4-C10, including PFOS) and 9 perfluorcarboxylic acids (C6-C14, including PFOA) were determined in the samples.