Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Line Meinert Rød Rikard Pedersen Marianne Bechmann Johannes Deelstra Hans Olav Eggestad Gro Hege Ludvigsen Gustav Fystro Paul Nerjordet Svein Selnes Erling Stubhaug Lill-Iren Dreyer Per Hansen Åge Molversmyr Leif Inge PaulsenSammendrag
Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av Bioforsk Jord og miljø, og utføres i samarbeid med flere andre institusjoner. Programmet rapporterer årlig overvåkingsresultater fra jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet. Feltene representerer ulike driftsformer, jordbunnsforhold, og hydrologiske og klimatiske forhold. De årlige feltrapportene beskriver jordbruksdrift, og avrenning og tap av næringsstoffer og partikler i de ulike feltene. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai, mens tap av plantevernmidler rapporteres for kalenderår.
Forfattere
Anne-Grete Buseth Blankenberg Stein Turtumøygard Annelene Pengerud Håkon Borch Eva Skarbøvik Lillian Øygarden Marianne Bechmann Nils Vagstad Nina SyversenSammendrag
”Tiltaksanalyse for Morsa” viste at gjennomførte tiltak i jordbrukssektoren i perioden 2001- 2006 reduserte beregnete fosfortilførsler med ca 43 %. Dersom målene om god vannkvalitet skal oppnås må gjennomføringsgraden av tiltak (jordarbeiding, gjødsling) økes og i tillegg er det behov for nye typer tiltak i nedbørfeltet.
Sammendrag
I forbindelse med Norsk Vann sitt arbeidet "stoff-for-stoff og kilde for kilde" er det er gjennomført en måling av tilstedeværelsen for utvalgte kjemikalier, både kjente og potensielle miljøproblemstoffer, i sigevann fra Isi avfallsdeponi og innløp til VEAS. Potensielle miljøproblemstoffer er stoffer som er påvist i miljøprøver, men som man har lite eller ingen kunnskap om når det gjelder deres miljø- og helseeffekter. De forbindelsene som ble funnet i høyere konsentrasjon i sigevann enn i innløpsvann til VEAS (> 10 x høyere) eller kun påvist i sigevann var insekticidet DEET, perfluorerte forbindelser (PFC) og flere organofosfat-forbindelser. Motsatt mønster, høyere konsentrasjon i innløpsvann enn i sigevann, ble funnet for triclosan, muskstoffene galaxolid og tonalid, og ftalat-forbindelsen DEHP. Bisfenol A og nonylfenol ble funnet i omtrent samme konsentrasjonsnivå i sigevann og innløpsvann til VEAS. Det er ikke mulig på bakgrunn av denne undersøkelsen å kvantifisere mengden miljøgifter som har opphav i ISI avfallsdeponi eller total mengde miljøgifter som tilføres VEAS. Dette fordi det er få prøver og fordi vannmengde og konsentrasjonsnivåer i både sigevann og avløpsvann vil variere. Undersøkelsen gir likevel en pekepinn på hvilke tradisjonelle og nye potensielle miljøproblemstoffer som kan forventes forefinnes - samt en indikasjon på konsentrasjonsnivåer - i sigevann fra deponier og avløpsvann.In connection to Norwegian Water"s work related to "compound-for-compound and source for source" ,a wide range of compounds was analyzed in leachates from Isi waste landfill and influent to VEAS. Both well-known and potential environmental hazardous compounds (emerging compounds) were analyzed. Emerging compounds are compounds found in environmental matrixes but no or scare knowledge about environmental effect exists. Compounds found in higher concentration in leachates than in influent (> 10 x higher) or only detected in leachates were DEET, perfluorated compounds, and some organophosphates. The opposite pattern, higher concentration in influent than leachates, was measured for triclosan, the musk compounds galaxolide and tonalide, and the phthalate DEHP. Due to few samples and highly varying water flow for leachates and wastewater, it is not possible based on this study to quantify the amount of compounds originating from Isi landfill or the total load to VEAS. However, the study gives an indication about which traditional and potentially emerging contaminants that can be expected to be detected and their concentrations in leachates from landfills and wastewater.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
SUMMARY: Tracers should be used to monitor emissions of leachate from landfills, in order to evaluate environmental pollution. We investigated a selection of parameters commonly found in leachate, in addition to isotopic and radioactive tracers, and their efficiency in tracing leachate in the environment, with emphasis on groundwater. A study at 6 landfills focused on the occurrence of the isotopes 13C and 3H in leachate, surface and groundwater, in relation to the water balance at the sites. The content of heavy carbon (δ13C) in leachate varied between 5.5 to 25.5, in groundwater it reached 4.7 when polluted, and varied between -11.8 to -24.2 when unpolluted, and in surface water from -13.1 to -19.7. Measurements of tritium did not show any systematic trend in the leachate and groundwater samples. Also the elements Fe, B and Cr, and to a minor degree Mn and Zn, showed higher contrasts in leachate/groundwater concentrations. A comparison of the concentrations of tracer compounds with detailed estimation of the water balance at 3 landfills showed that 13C seems to be the most reliable tracer and the factor correlating best with estimates of diffuse losses of leachate to groundwater.
Forfattere
Johannes Deelstra Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø Kirsti Granlund Antanas Sigitas Sileika Kazimieras Gaigalis Katarina Kyllmar Nils VagstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
N. Abrantes Randi Bolli Gro Hege Ludvigsen Olav Lode F. Goncalves Ole Martin Eklo Lillian Øygarden J.J. KeizerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per Stålnacke Annelene Pengerud Marianne Bechmann Josette Garnier Christoph Humborg Vladimir NovotnySammendrag
The major objective of this study was to compile and examine empirical relationships between the driving forces and pressures that affect nitrogen cycling. Special attention was paid to riverine loads, fluxes, and concentrations of nitrogen in relation to agricultural factors (e.g., land use and fertilisers) at various spatial scales (plot, field, catchment, river basin, nation, region, continent, and world). Results of the present analyses and assessments reported in the literature indicate that at global, continental and inter-river basin scales, the level of riverine nitrogen loads (pressures) can be readily derived from simple empirical relationships with driving forces like population density and agricultural factors (e.g., proportion of arable land and fertiliser use). It seems that statistically derived relationships do not hold or are much weaker at the scales of single river basins and smaller catchments, whereas nitrogen losses appear to be correlated with fertiliser use at the smallest scales (plot and field). It is important to recognize this spatial nutrient paradox, particularly when such functional relationships are applied in the contexts of management and decision making. The implications for management are given further consideration in this paper.
Sammendrag
Rapporten gir resultater fra overvåkingen av Vansjø og dens tilførselselver og – bekker i perioden 16. oktober 2007 – 15. oktober 2008. Det var svært høye vannføringer i perioden, med den høyeste observerte vannføringen i Hobølelva ved Høgfoss siden målingene startet i 1976. I tillegg var det flere store ras i områder. Dette har resultert i forholdsvis store tilførsler i enkelte vassdrag i forhold til tidligere år. Allikevel kan det vises til en klar nedgang i fosfortilførslene til Vestre Vansjø når det korreleres for vannføringsforholdene, noe som tyder på at tiltakene har hatt god effekt. Totalt ble det til Storefjorden tilført 36 tonn fosfor i perioden, mens det til Vestre Vansjø ble tilført 2,9 tonn, med ytterligere 0,4 tonn til Mosseelva. De oppstrøms innsjøene Sætertjernet, Bindingsvannet og Våg ble vurdert til å ha god økologisk tilstand, mens Langen og Mjær ble vurdert til moderat og Sæbyvannet til dårlig økologisk tilstand. Storefjorden og Vanemfjorden er vurderte til å ha moderat økologisk tilstand, mens Grepperødfjorden er vurdert å være i meget dårlig tilstand. Sommeren 2008 var første sommer siden 2001 at det ikke ble utstedt advarsel mot bading i Vestre Vansjø.