Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Sammendrag
Farmers are exposed to climate change and uncertainty about how that change will develop. As farm incomes, in Norway and elsewhere, greatly depend on government subsidies, the risk of a policy change constitutes an additional uncertainty source. Hence, climate and policy uncertainty could substantially impact agricultural production and farm income. However, these sources of uncertainty have, so far, rarely been combined in food production analyses. The aim of this study was to determine the effects of a combination of policy and climate uncertainty on agricultural production, land use, and social welfare in Norway. Output yield distributions of spring wheat and timothy, a major forage grass, from simulations with the weatherdriven crop models, CSM-CERES-Wheat and, LINGRA, were processed in the a stochastic version Jordmod, a price-endogenous spatial economic sector model of the Norwegian agriculture. To account for potential effects of climate uncertainty within a given future greenhouse gas emission scenario on farm profitability, effects on conditions that represented the projected climate for 2050 under the emission scenario A1B from the 4th assessment report of the Intergovernmental Panel on Climate Change and four Global Climate Models (GCM) was investigated. The uncertainty about the level of payment rates at the time farmers make their management decisions was handled by varying the distribution of payment rates applied in the Jordmod model. These changes were based on the change in the overall level of agricultural support in the past. Three uncertainty scenarios were developed and tested: one with climate change uncertainty, another with payment rate uncertainty, and a third where both types of uncertainty were combined. The three scenarios were compared with results from a deterministic scenario where crop yields and payment rates were constant. Climate change resulted in on average 9% lower cereal production, unchanged grass production and more volatile crop yield as well as 4% higher farm incomes on average compared to the deterministic scenario. The scenario with a combination of climate change and policy uncertainty increased the mean farm income more than a scenario with only one source of uncertainty. On the other hand, land use and farm labour were negatively affected under these conditions compared to the deterministic case. Highlighting the potential influence of climate change and policy uncertainty on the performance of the farm sector our results underline the potential error in neglecting either of these two uncertainties in studies of agricultural production, land use and welfare.
Sammendrag
Det er gjennomført et omfattende litteraturstudium som omfatter renseeffekter i buffersoner, og prosesser og faktorer som påvirker disse, samt kanterosjon langs elver og bekker og kantsoners mulige bidrag til flomdemping. I tillegg er biomangfold i kantsoner belyst. Det er store variasjoner i renseeffekter i buffersoner: Partikler (32-91 %), fosfor (26-100 %) og nitrogen (0-100 %). Årsaken til at buffersoners evne til å holde tilbake jord, næringsstoffer og andre forurensningskomponenter er at de avhenger en rekke komplekse renseprosesser, hvorav oppbremsing av overflatevann og sedimentasjon er av de viktigste. Disse renseprosessene påvirkes igjen av en rekke forhold, hvor blant annet tilførsel av jord og næringsstoffer fra nedbørfeltet, samt helling og bredde på buffersoner er av de viktigste. I tillegg påvirkes dette av vær og klima.
Sammendrag
presentasjon resultater prosjekter relatert drenering
Sammendrag
Rapporten gir resultater fra overvåkingen av Vansjø, Bindingsvann, Langen, Våg, Mjær og Sæbyvannet, samt i elver og bekker i vannområde Morsa i perioden 1. november 2015 – 31. oktober 2016. Resultatene inkluderer oversikter over konsentrasjoner av næringsstoffer og suspendert sediment i alle stasjoner, samt tarmbakterier i elver og bekker, og klorofyll og algetellinger i innsjøer. Et infoark som er satt inn bakerst i rapporten oppsummerer resultatene.......
Sammendrag
Miljømål i landbruksvassdrag oppgis gjerne som grenseverdier for gjennomsnittskonsentrasjoner av fosfor og nitrogen. For å finne miljømålet må vi vite noe om hva som er naturlige bakgrunnsverdier for disse næringsstoffene, altså hva ‘referansetilstanden’ er. På landbruksareal med marin leire er dette en stor utfordring. Dette skyldes dels at disse områdene gjerne har vært dyrket opp i århundrer; og dels at marin leire inneholder fosforrike mineraler. Vår målsetning har vært å anslå hvor mye fosfor som ville ha blitt tilført vannforekomstene fra et areal med marin leire hvis arealet ikke var oppdyrket, men befant seg i en naturtilstand (skog/utmark). Spørsmålet er relevant i forbindelse med gjennomføring av arbeidet med vannforskriften, og er viktig både for miljø‐ og landbruksforvaltningen. Prosjektets hovedfinansiører er Norges forskningsråd (Matprogrammet) og Stiftelsen fondet for jord‐ og myrundersøkelser.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Trond Børresen Ragnvald Gramstad Atle Haugnes Mats Höglind Astrid Johansen Geir Paulsen Einar Strand Anne Kjersti Uhlen Lillian Øygarden Wendy Marie WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Avrenning fra jordbruket er en viktig kilde til fosfor i vassdrag i Norge. Ulike former for fosfor har ulik effekt på vekst av alger og blågrønnbakterier i vassdragene. I tiltaksanalyser er det derfor viktig å ha pålitelige estimater for både totalfosfor og andelen løst fosfat som tapes fra jordbruket. Vi har brukt data fra ni overvåkingsfelt i Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) som har blitt overvåket i 17-25 år til å kvantifisere konsentrasjonen og andelen løst fosfat av totalfosfor i jordbruksavrenning fra ulike driftssystemer (eng og beite, åpen åker og blandete driftssystemer). Både konsentrasjonen av løst fosfat og andelen løst fosfat av totalfosfor i jordbruksavrenningen varierer sterkt mellom år. Likevel tyder resultatene på at andelen løst fosfat av totalfosfor er høyere i avrenningsvann fra driftssystemer med eng- og beiteareal (43 ± 14 %) enn i avrenningsvann fra blandete driftssystemer (30 ± 15 %) og fra driftssystemer med åpen åker (17 ± 9 %). Driftssystemene med eng- og beiteareal hadde i gjennomsnitt dobbelt så høy husdyrtetthet og høyere nedbør sammenlignet med driftssystemer med åpen åker. Disse resultatene kan bl.a. brukes som grunnlag for vurdering av faktorer for biotilgjengelig fosfor i avrenning fra ulike driftssystemer i jordbruket.
2016
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag