Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Forfattere
Marianne Stenrød Marit Almvik Frederik Bøe Marit Hauken Kathinka Lang Jes Jessen Rasmussen Roger Roseth Knut Erik TollefsenSammendrag
Denne rapporten oppsummerer resultater og vurderinger fra en kartlegging av plantevernmidler i vann og jord i to utvalgte norske fruktproduksjonsområder. Arbeidet ble finansiert av den nasjonale handlingsplanen for bærekraftig bruk av plantevernmidler (2016–2020) og gjennomført i perioden 2019–2022. Områder med frukt- og bærproduksjon har vært lite undersøkt når det gjelder utlekking av ulike plantevernmidler til vannmiljøet. Dette er produksjonsområder med særskilte problemstillinger både når det gjelder sprøytepraksis og typen plantevernmidler som brukes. I prosjektet gjennomførte vi en kartlegging av forekomsten av plantevernmidler i vann og jord på to lokaliteter henholdsvis på Østlandet og i Vestland i områder med høy andel frukt- og bærproduksjon. Risikovurderingen av funnene i kartleggingen i studieområdene viste generelt lav risiko for miljøeffekter på jordlevende organismer, men stor variasjon og enkelte episoder med potensiell risiko for vannlevende organismer. Videre ble det gjort en vurdering av nødvendigheten og nytteverdien av langsiktig overvåking i tråd med JOVA-modellen i frukt- og bærdyrkingsområder. Anbefalingene fra prosjektet bygger på og inkluderer følgende hovedpunkter: (i) kunnskapsgrunnlaget om miljøeffekter av norsk landbruksproduksjon, (ii) økt bruk av overvåkingsdata i godkjenningsprosessen for plantevernmidler, og (iii) særegne driftspraksiser i frukt- og bærproduksjon. Det pekes også på behovet for et pilotprosjekt for å teste egnede overvåkingsstrategier og -metoder. Arbeidet videreføres i et prosjekt finansiert av den nasjonale handlingsplanen for bærekraftig bruk av plantevernmidler (2021–2025) i perioden 2023–2026.
Sammendrag
Studien undersøkte hvordan ulike dreneringssystemer (torpedo-, slisse- og tradisjonelle grøfter) påvirker hydrologi, nitrogentap, lystgassutslipp og avling av korn på marin leire. Bakgrunnen er økende nedbørintensitet som gjør god drenering nødvendig for å sikre avlinger. Forsøket ble gjennomført fra 2023 til 2025 på Grimsrud gård, Østfold der vannstrømning, jordfuktighet, nitrat i drensvann og klimagassutslipp ble målt. Tekniske problemer førte imidlertid til databrudd i flere sesonger. Hydrologiske data viste store variasjoner mellom både systemer og år. Torpedogrøftene hadde ofte noe høyere avrenning og langsommere tørkehastighet, trolig på grunn av høyere jordfuktighet og mulig jordpakking. Nitratmålinger viste ingen entydige forskjeller mellom systemene, og stor romlig variasjon mellom grøfter gjorde det vanskelig å beregne representative N‑tap. Sensorene viste karakteristiske nitratpulser under nedbør, men episodisk avrenning skapte usikkerhet. Lystgassmålingene viste gjennomgående høyere N₂O‑utslipp i torpedosystemet, særlig under våte forhold tidlig i sesongen. Dette indikerer økt denitrifikasjon i perioder med begrenset dreneringsytelse. Avlingsregistreringer viste ingen systematiske forskjeller mellom dreneringsmetodene. Samlet viser resultatene at forskjeller mellom systemene er vanskelige å dokumentere sikkert på grunn av stor naturlig variasjon og tekniske utfordringer. Videre overvåkning med forbedret måleoppsett anbefales for å kunne vurdere langtidseffekter på hydrologi og nitrogentap.
Sammendrag
Rapporten gir en oversikt over klimarisiko for noen jordbruksproduksjoner i Trøndelag. Basert på forventede endringer i klima er det vurdert både muligheter og utfordringer for korn, grovfôr og grønnsaksproduksjon i Trøndelag. I klimatilpasning er det vektlagt kunnskap om lokalt jordsmonn for tilpasning av drenering, maskiner og jordarbeiding, tilpasning av vekster og agronomisk praksis. This report gives a short overview of climate risk for certain agricultural productions in Trøndelag. Based on expected changes in climate both opportunities and challenges are included for cereal, fodder and vegetable productions. Knowledge about soil and soil quality for adaptation of drainage, soil tillage, machinery and choice of crops and agronomic practice is emphasized.
Sammendrag
Rapporten dokumenterer tømming av-, renseeffekt i- og sannsynlige tilførselskilder til Skuterud fangdam, som ble etablert for å redusere avrenning av jord og fosfor fra jordbruksarealer til Østensjøvannet, Akershus fylke. Fangdammen består av en sedimentasjonsdam og to våtmarksfiltre, og utgjør 0,051 % av nedbørfeltets areal og 0,09 % av jordbruksarealet i nedbørfeltet. I perioden 2003-2020 ble det samlet opp og fjernet ca. 1140 tonn sedimenter og ca. 1100 kg total fosfor fra fangdammen. Store partikler sedimenterte i sedimentasjonsdammen, mens de minste partiklene sedimenterte i våtmarksfiltrene. Korrelasjonen mellom innhold av leire og total fosfor (og total fosfor og P-AL) var god, noe som viser viktigheten av beplantede våtmarksfilter med tilstrekkelig areal og oppholdstid til at små partikler kan synke til bunns og holdes tilbake. Sedimenter fra sedimentasjonsdammen hadde samme egenskaper som jordprøver fra bekkekanten, noe som tyder på at kilden var kanterosjon i bekken. Jordprøver fra åker og kantsoner langs fangdammen hadde høyere innhold av leire enn sedimenter fra våtmarksfiltrene, likevel var fosforinnholdet mye lavere. Tidligere studier har vist at jordbruksjord oppstrøms fangdammen hadde langt høyere næringsinnhold enn jordbruksjord langs bekken, noe som tyder på at fangdammen ble tilført partikler fra erosjon av mer næringsrik jord oppstrøms i nedbørfeltet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Abstract Background and Aims Efficient phosphorus (P) and management is essential for sustainable arable systems. Cover crops (CCs) are promising, but their performance is uncertain in high-latitudes. This three-year study evaluated CCs’ effects on P dynamics in a P-rich soil undersown in barley in Mid-Norway (63.9°N)—one of the northernmost trials of its kind. Methods A randomized complete block design included three CC treatments: ryegrass (CC1), a ryegrass–clover mix (CC2), and a four species mix including grass, legumes and herbs (CC3), and controls without CC (with/without NPK fertilizer). Soil and plant analyses included total and available P, total N, potentially mineralizable N (PMN), pH, permanganate-oxidizable carbon, root biomass, plant P concentrations, and microbial abundance via qPCR. Statistical analysis was based on Linear Mixed Models (LMMs). Results Cover crops successfully established (average biomass: 1525 kg ha⁻ 1 ), accumulated ~ 7 kg P ha⁻ 1 , and did not reduce barley yields. LMMs showed significant effects of CC treatment on root biomass, total P, and bacteria. Pairwise comparisons also revealed that fungal abundances in CC1 and CC3 were significantly higher than in the unfertilized control. Pairwise regression revealed that soil total P was strongly predicted by root biomass (β = 1.37, P < 0.001). Available P was negatively controlled by microbial pools (Bacteria: β = -9.22, P < 0.001) and residue quality (C:P ratio: β = -0.36, P < 0.001). Conclusions CCs can be used at 63°N without yield penalty. The primary P mechanism is mass-driven sequestration (root biomass) into the stable total P pool. However, P availability is temporally constrained by residue quality and microbial competition. Graphical Abstract
Sammendrag
Cover crops enhance soil quality and organic matter stability, yet the mechanisms linking belowground inputs to persistent soil organic matter (SOM) remain unclear. This study examined the effects of diversified cover cropping in barley systems on root biomass, SOM fractions, soil structure, microbial activity, and yield in central Norway (63.9° N), three years post-implementation. Six treatments were tested: (1) Control (barley without NPK), (2) Biochar-Fertilizer (barley + NPK + 3 Mg ha⁻¹ biochar), (3) Monocrop (barley), (4) Ryegrass (barley + ryegrass), (5) Clover (barley + ryegrass + white/red clover), and (6) Chicory (barley + ryegrass + red clover + chicory + bird’s-foot trefoil). Ryegrass and Clover systems produced 28.65 g m-² more root biomass at 0–13 cm (p < 0.05) and, along with Monocrop, stored 2.2 Mg ha-¹ more mineral-associated organic matter (MAOM) carbon and 0.2 Mg ha-¹ more MAOM nitrogen at 0–20 cm than other treatments. The Chicory system improved soil structure and biology, with higher aggregate stability, lower bulk density, and greater microbial abundance. Barley yields remained consistent across treatments, suggesting that cover cropping and low biochar inputs do not reduce productivity. Strong correlations (p < 0.01) between root biomass and MAOM stocks highlight root development as a key driver of SOM stabilization via organo-mineral associations. These findings underscore the role of root-enhancing cover crops in promoting MAOM formation and long-term SOM persistence, offering valuable insights for sustainable soil management.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2025
Sammendrag
Conservation practices like minimal disturbance, soil cover and crop diversification can enhance soil health, but evidence from Norway is limited due to challenging climatic conditions. This study examines long-term conservation (no-till, diverse crop rotation and cover crops) vs. conventional farming (annual ploughing and harrowing and cereal-based rotation) on loam soils in Southeast Norway, among the first at this latitude. Physical, chemical and biological soil indicators were measured on two neighbouring farms and compared to each other, to target values from sampling 29 fields within the same pedo-climatic zone and to literature benchmarks. Soil sampling followed a systematic approach, analysing aggregate stability, bulk density, cohesion, soil roughness, saturated hydraulic conductivity, total organic carbon, total nitrogen, carbon-to-nitrogen ratio, permanganate-oxidisable carbon (POXC), pH, earthworm count and plant coverage. Conservation farming significantly improved aggregate stability, earthworm count and POXC. Soil functions were visualised using radar charts based on soil indicators as proxies. Overall, conservation practices led to more sustained delivery of soil functions compared to the conventional field. These findings contribute to growing evidence that conservation agriculture can enhance soil health and ecosystem services, even in cold climates, though further field comparisons are needed.
Sammendrag
This policy brief outlines the urgency and opportunity for advancing soil health and agroecology in the Nordic region. It highlights the essential ecosystem services provided by healthy soils, the risks of continued degradation, and regionally adapted actions to support sustainable food systems. Key recommendations include developing Nordic-specific monitoring frameworks, incentivizing agroecological and adjacent practices, and fostering regional collaboration and innovation.