Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Sammendrag
Etter utbyggingen av E18 Arendal-Tvedestrand har det vært stort søkelys på forekomst av sulfidholdige bergarter som ble avdekket under anleggsarbeidet, og bekymring for at veifyllinger og steinmasser vil kunne gi sur avrenning og giftige konsentrasjoner av metaller. Som en del av tiltaksplanen er det, for å avbøte sulfidoksideringseffekter, tilført skjellsand til disse deponiene. NIBIO tok over miljøovervåkningen høsten 2024. Denne rapporten vurderer tilstand og utvikling for berørte vassdrag på relevante parametere for sulfidoksideringseffekter seks år inn i driftsfasen for veistrekningen. Alle eksisterende data med relevans for miljøovervåkningen er benyttet. I store trekk kan man si at de avbøtende tiltakene har hatt positiv effekt på forsuringsparametere i vassdragene, men også medført økt pH, ANC samt økt innehold av alle hovedioner som igjen gir økt konduktivitet. Konsentrasjon av hovedioner og konduktivitet synes imidlertid å ha vært avtakende de siste årene. I tre av de seks vassdragene vurderes det at tilstand og trender er gode for relevante parametere, og overvåkningen kan avsluttes/nedskaleres. I de øvrige vassdragene er det enten noe påvirkning på, usikker tilstand eller trend for en eller flere parametere.
Sammendrag
Det har vært bekymring for at økt tilførsel av ioner, særlig knyttet til deponier ved Grenstøl, kan føre til akkumulering av hovedioner i bunnvannet i Vennevann og gi en permanent påvirkning på innsjøens sirkulasjonsforhold. I denne rapporten presenteres resultater fra miljøovervåkning gjennomført i Vennevann høsten 2024 og i 2025, basert på vertikale profiler, vannkjemiske analyser og undersøkelser av dyreplankton. Resultatene viser tydelige sesongmessige variasjoner i fysiske og kjemiske forhold, med perioder med stabil lagdeling, men uten tegn til permanent isolasjon av bunnvannet. Oksygen ble registrert i hele vannsøylen ved alle måletidspunkter, og det er ikke grunnlag for å vurdere innsjøen som meromiktisk. Konduktiviteten i bunnvannet ligger på nivå med tidligere undersøkelser, og det er ikke påvist tiltagende akkumulering av hovedioner over tid. Sulfat viste avtakende konsentrasjoner sammenlignet med tidligere målinger. Dyreplanktonundersøkelsene viser sesongmessige endringer, men uten indikasjoner på varige strukturelle endringer i samfunnet. Samlet sett gir undersøkelsene ikke indikasjoner på forverring av tilstanden i Vennevann, men understreker behovet for videre overvåking for å følge utviklingen over tid. Resultater fra profilmåling og vannprøver gjennomført i Vålevann i april 2025 viste at innsjøen sirkulerer som forventet og tilstanden er uforandret fra 2022
Sammendrag
Rapporten vurderer hvordan byggingen og driften av den nye E18-strekningen mellom Tvedestrand og Arendal har påvirket vannmiljøet i bekker og vassdrag langs veien. Veien ble åpnet 2. juli 2019 og overvåkningen har blitt gjennomført før, under, og etter anleggsperioden med vannprøvetaking og undersøkelser av biologiske kvalitetselementer. NIBIO overtok miljøovervåkningen høsten 2024. Dagens overvåkningsprogram omfatter 24 lokaliteter i 7 vassdrag som har vist ulik grad av anleggspåvirkning. Dagens vannkvalitet og økologiske tilstand varierer, men generelt viste resultatene økt pH, ANC, basekationer og sulfat i berørte vassdrag. I det aktuelle måleområdet antas imidlertid ikke disse endringene å ha noen negative effekter på tilstanden i vassdragene. Overvåkningen har vist at labilt aluminium, som er giftig for fisk, generelt sett har blitt redusert i overvåkningsperioden. Partikkelnivået er generelt nå som ved forundersøkelsene. Det samme gjelder for nitrogen, nitrat og ammonium for de aller fleste lokalitetene. Metallkonsentrasjonene er gode i hovedvassdragene. Enkelte sidebekker har fortsatt forhøyede metallverdier, men flesteparten viser «god» tilstand eller samme tilstand som ved forundersøkelsene. Fem år inn i driftsfasen er også den økologiske tilstanden tilbake til nivåer tilsvarende forundersøkelsene, men i noen av sidebekkene er tilstanden fortsatt noe dårligere for enkelte kvalitetselement. I flere av lokalitetene der tilstanden er tilbake til «førtilstand» kan overvåkningen avsluttes etter 2026. Lokalitetene som mottar avrenning fra deponier med sulfidholdig berg bør til gjengjeld overvåkes videre.
Sammendrag
This study quantified field-scale nitrogen (N) and phosphorus (P) removal by crop harvests, balances, and use efficiencies in 14 grass fields in the Timebekken catchment. Measurements of grass yields, nutrient concentrations, manure composition, and soil properties across multiple fields and farms were combined with survey data. Results showed large variation across farms and fields in day matter yield, nutrient inputs, removals, balances, and use efficiencies. Annual dry matter yield ranged 6,830–12,800 kg ha-1 (mean 9,010 kg ha-1) in 2024 and 7,480–12,130 kg ha⁻¹ (mean 9,800 kg ha⁻¹) in 2025. In 2024, nutrient inputs as mineral fertilizers and manure ranged 169–362 kg N ha⁻¹ (mean 240 kg ha⁻¹) and 23–57 kg P ha⁻¹ (mean 40 kg ha⁻¹). Corresponding nutrient removal ranged 150–303 kg N ha⁻¹ (mean 220 kg ha⁻¹) and 22–40 kg P ha⁻¹ (mean 29 kg ha⁻¹). Nutrient balances ranged from −111 to +182 kg ha⁻¹ (+14 kg ha⁻¹) for N and from −14 to +35 kg ha⁻¹ (12 kg ha⁻¹) for P. Nutrient use efficiency (input∕removal) ranged 50%–166% (mean 100%) for N and 38%–160% (mean 80%) for P. Overall, results indicate consistent management within farms but clear differences between farms, and therefore substantial potential for improving fertilizer and manure precision while maintaining yields. Phosphorus yield exceeded 27 kg ha-1 in several fields, in some 35 kg ha-1, which are the maximal allowed fertilizer limits from 2033. This substantiates farmers’ concerns about these limits being too low, yet average P inputs still exceeded crop demand. Despite lower topsoil P-AL in 2023 than in 2005, soil P status remained high, likely sustaining yields under stricter P limits. Elevated subsoil P highlights long-term loss risks and the need for targeted mitigation measures in hotspot areas. The study also calls for more monitoring of manure nutrients, yields, and soil P properties.
Forfattere
Franziska FischerSammendrag
På oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er den empiriske modellen AGRITIL-N brukt til å beregne nitrogentap (N-tap) fra jordbruksarealer i 17 tiltaksområder i 2024. N-tap fra dyrket mark er beregnet ut fra årlig avrenning, to-års gjennomsnitt av nitrogenbalanse, andel areal med silt- og leirjord, andel areal med organisk jord, gjennomsnittlig lufttemperatur i mai til august, andel areal med grasdekke gjennom vinteren, andel areal med fangvekst og andel areal med direktesådd høstvekst eller ingen jordarbeiding om høsten. N-tap fra beitearealer er estimert ut fra avrenning. Nitrogentap fra jordbruksarealet i vannområdet PURA i 2024 ble beregnet til omtrent 219 tonn. Per arealenhet var gjennomsnittlig N-tap fra dyrket mark 4,9 kg/daa og fra beiteareal 1,2 kg/daa. N-tap fra dyrket mark varierte mellom 3,9 og 6,7 kg N/daa for de enkelte tiltaksområdene. Det ble gjennomført tiltak mot N-tap på totalt nesten 70 % av arealet med dyrket mark i PURA. Ingen jordarbeiding om høsten utgjorde størst andel (53%) av arealet. Areal med fangvekster utgjorde 14 %, herav 9 % fangvekst som underkultur og 91 % fangvekst sådd etter høsting. Areal med direktesådd høstkorn/høstoljevekst utgjorde kun 1 % av arealet.
Sammendrag
Rapporten er bestilt av Vannområde Haldenvassdraget og oppdraget var å tallfeste ulike prosesser i kantsoner langs vassdrag, med fokus på hvordan de endrer seg avhengig av om det er trær eller gras langs med kantene. Talllfestingen er basert på en litteraturgjennomgang, og rapporten har tabeller med kvantifiserte beregninger av vann- og næringsopptak i vegetasjon, renseeffekt i kantsoner, kanterosjonsrater, og vanntemperatur. Rapporten har også illustrasjoner som beskriver prosessene. Litteratur er søkt på engelsk, tysk, norsk og fransk. Kapittel 8 oppsummerer funnene.
Forfattere
Julia Szulecka Ingrid Nesheim Federica Monaco Anne-Grete Buseth Blankenberg Veronika Čápová Natalja Čerkasova Jovita Mėžinė Joana Eichenberger Kinga Farkas-Iványi Marie Anne Eurie Forio Petr Fučík Martyn N. Futter Marek Giełczewski Wiesława Kasperska-Wołowicz Piroska Kassai Gregor Kramberger Dominika Krzeminska Tatenda Lemann Michael Strauch Brigitta Szabó Artūrs Škute Felix Witing Antonín ZajíčekSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Philip Wallhead Helene Frigstad James Edward Sample Leah Amber Jackson-Blake Andre Staalstrøm Kristina Øie Kvile Ciaran Joseph Murray Paula Ramon Magnus Dahler Norling Eli Rinde Evgeniy Yakushev Kai Håkon Christensen Nils Melsom Kristensen Magne Simonsen Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø Franziska Fischer Marianne BechmannSammendrag
Miljødirektoratet-rapport M-3141 © Norsk institutt for vannforskning STI og Miljødirektoratet. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne Stenrød Marit Almvik Frederik Bøe Marit Hauken Kathinka Lang Jes Jessen Rasmussen Roger Roseth Knut Erik TollefsenSammendrag
Denne rapporten oppsummerer resultater og vurderinger fra en kartlegging av plantevernmidler i vann og jord i to utvalgte norske fruktproduksjonsområder. Arbeidet ble finansiert av den nasjonale handlingsplanen for bærekraftig bruk av plantevernmidler (2016–2020) og gjennomført i perioden 2019–2022. Områder med frukt- og bærproduksjon har vært lite undersøkt når det gjelder utlekking av ulike plantevernmidler til vannmiljøet. Dette er produksjonsområder med særskilte problemstillinger både når det gjelder sprøytepraksis og typen plantevernmidler som brukes. I prosjektet gjennomførte vi en kartlegging av forekomsten av plantevernmidler i vann og jord på to lokaliteter henholdsvis på Østlandet og i Vestland i områder med høy andel frukt- og bærproduksjon. Risikovurderingen av funnene i kartleggingen i studieområdene viste generelt lav risiko for miljøeffekter på jordlevende organismer, men stor variasjon og enkelte episoder med potensiell risiko for vannlevende organismer. Videre ble det gjort en vurdering av nødvendigheten og nytteverdien av langsiktig overvåking i tråd med JOVA-modellen i frukt- og bærdyrkingsområder. Anbefalingene fra prosjektet bygger på og inkluderer følgende hovedpunkter: (i) kunnskapsgrunnlaget om miljøeffekter av norsk landbruksproduksjon, (ii) økt bruk av overvåkingsdata i godkjenningsprosessen for plantevernmidler, og (iii) særegne driftspraksiser i frukt- og bærproduksjon. Det pekes også på behovet for et pilotprosjekt for å teste egnede overvåkingsstrategier og -metoder. Arbeidet videreføres i et prosjekt finansiert av den nasjonale handlingsplanen for bærekraftig bruk av plantevernmidler (2021–2025) i perioden 2023–2026.