Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
«Ingen jordarbeiding om høsten» har vært et sentralt tiltak mot erosjon siden 1990-tallet. Mens effekten er godt dokumentert for bratte arealer, er kunnskapen om flate arealer begrenset, til tross for at disse utgjør store deler av kornarealet. Avrenningsforsøket på Kjelle (etablert 2014) belyser derfor tap av næringsstoffer og partikler fra arealer med liten erosjonsrisiko. Forsøket omfatter behandlingene høstpløying med vårkorn, vårpløying med vårkorn og høstpløying med høstkorn, fordelt på tre gjentak. Fra sommeren 2023 ble forsøket utvidet med tre ruter med fangvekster sådd etter bygg. Denne rapporten dekker perioden 2014–2024, med vekt på siste år. Vekstsesongen 2023/2024 var preget av krevende vær og ugrasproblematikk. Grunnet metodiske utfordringer er fosfordata for siste år, samt data fra rute 6 (feil behandling) ekskludert fra analysene. Resultatene for fangvekster baseres på prøver fra januar 2024.
Sammendrag
Næringsstoffer fra jordbruket er en viktig årsak til eutrofiering i norske vannforekomster. Vi har oppsummert resultater fra 8 ruteforsøk, 6 småfelter og 7 nedbørfelt for å vurdere effekten av ulike vannmiljøtiltak på tap av nitrogen (N) og fosfor (P) samt på N/P-forholdet. Tiltakene omfatter gjødsling, jordarbeiding (inkludert direktesåing), fangvekster, dyrkingssystemer, grasdekte arealer og fangdammer. Resultatene viser at næringsstofftap fra jordbruksarealer varierer betydelig mellom lokaliteter, produksjonssystemer og driftspraksiser, og at hydrologi, jordegenskaper og agronomiske tiltak samlet bestemmer størrelsen på tapene. TP-tap styres i stor grad av erosjonsnivå og P-status i jorda, mens TN-tap hovedsakelig påvirkes av jordtype, avrenningsvolum og N-gjødsling/balanse. Grøfteavrenning dominerte TN-tap i alle systemer og TP-tap i felt med eng, samt felt med korn der det var lite helling og/eller lite erosjon. Samlet viser resultatene at effektiv reduksjon av næringsstofftap krever en integrert tilnærming som tar hensyn til samspillet mellom jordtype, klima, hydrologi og agronomisk praksis. Tiltak som over tid gir størst og mest konsistent reduksjon i næringsstofftap, er (i) å ikke jordarbeide om høsten (overvintring i stubb eller eng), (ii) presisjonsgjødsling og langsiktig balansert gjødsling, (iii) bruk av fangvekster der forholdene ligger til rette, og (iv) god erosjonskontroll, særlig på leirjord. Fremtidig forvaltning bør bygge på helhetlige vurderinger av både lokale og systemomfattende forhold, støttet av langtidsovervåking som kan fange opp trege responser i jord og vann.
Sammendrag
NIBIO har evaluert regionale miljøtilskudd i jordbruket, og der det har vært prioritert å se på miljøeffektene av ordningen og forvaltningsmodellen. Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til å redusere forurensningen og ivareta viktige miljøverdier i jordbruket. Gjennomgangen viser at ordningen har god måloppnåelse, og de regionale prosessene og forvaltningen fungerer godt. Det pekes samtidig på en del tiltak som kan øke måloppnåelsen, redusere kompleksiteten og forbedre samhandlingen ytterligere.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Franziska FischerSammendrag
AGRITIL-N er en modell som kan brukes for å estimere årlig nitrogentap ved avrenning fra jordbruksarealer i nedbørfelter til nærmeste resipient. Til utvikling av modellen ble det brukt overvåkingsdata fra Program for Jord- og Vannovervåking i landbruket (JOVA). Resultater fra AGRITIL-N blir brukt inn i TEOTIL3-modellen fra NIVA, som estimerer total N-tilførsel fra alle kilder til norskekysten.
Sammendrag
Presenting the status and preliminary results of the nitrate transport modelling for the Zelivka and Himmerland catchments using the SWAT+ model
Sammendrag
SWAT+ modelling and scenario results for changes in nitrate leaching to shallow groundwater in the Himmerland catchment, Denmark, with afforestation, set aside and fertilization reduction. Results are calculated for present and future climate conditions.
Forfattere
Eirik Gottschalk BalloSammendrag
One of the key challenges we face today is the changing climate and its environmental impacts, affecting all life on Earth. Examining historical human responses to climate crises provides insights into resilience and adaptability. Robust data is essential for studying past climate and environmental changes effectively. European climate records covering the past 2000 years reveal a prolonged cooling period, known as the Dark Ages Cooling Period (c. 300–800 CE), punctuated by a pronounced cooling in the mid-6th century. Studies show that these cold intervals are more complex and regionally varied than previously believed. In the 6th century in Norway, archaeological evidence points to crop failures, famine, farm abandonment and changes in social organization in some regions, while others experienced minimal impact during these cold periods. However, southeastern Norway lacks detailed high-resolution paleoclimate and paleoenvironmental reconstructions, limiting our ability to fully understand these events. This thesis aims to enhance understanding of climate, environmental, and societal dynamics in southeastern Norway over the past 2000 years, focusing on the Dark Ages Cold Period (c. 300–800 CE), through sediment analysis from Lake Sagtjernet and Lake Ljøgottjern in southeastern Norway. We introduce a μCT scan method for varve counting for Lake Sagtjernet, establishing the first varve chronology from a Norwegian lake, covering c. 4023 years. This chronology enables the first paleoclimate and paleoenvironmental reconstruction from Norwegian varved lake sediments. This reconstruction reveals 2000 years of temperature variability, highlighting a major cooling event—the largest in 2000 years—that aligns with the 6th century cooling event. However, sparse settlements in the first millennium complicate climate impact interpretation at Lake Sagtjernet, while the last millennium shows increased human activities during both warm and cold periods. Reconstructed temperatures between 200 and 1300 CE from Lake Ljøgottjern indicate a notably colder period from 300 to 800 CE, compared to the periods before (200–300 CE) and after (800–1300 CE), identified as the Dark Ages Cold Period. Temperature fluctuations within this cold period significantly influenced agricultural strategies at the more populated Lake Ljøgottjern. Warmer intervals favoring crop cultivation and colder intervals prompting a shift towards livestock farming, illustrating the impact of climatic conditions on societal development.
Forfattere
Robert BarneveldSammendrag
Introduction abou the terrain, possibilities for water retention and land use in the catchment area. Presentation about modelling in general, the used hydrological model and its results according to four scenarios.
Foredrag – Soil erosion risk modeling: experiences from Norway's erosion risk map
Robert Barneveld
Forfattere
Robert BarneveldSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag