Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Sammendrag
Electrical Resistivity Tomography (ERT) is widely used to characterize subsurface structures and to monitor dynamic processes through time-lapse measurements. Its multiscale applicability has enabled laboratory investigations of solute and gas transport in rocks and sediments, as well as field-scale imaging of landfill interiors based on contrasts in moisture content and waste composition. Landfill gas production, primarily CO₂ and CH₄ generated by organic waste degradation, remains difficult to monitor using ERT due to the highly heterogeneous and dynamic nature of waste bodies. To address this challenge, we built a small-scale cylindrical laboratory column, equipped with 64 electrodes to systematically investigate the sensitivity of ERT to gas presence and migration in waste. The experimental setup allows independent control of key parameters including waste grain size, chemistry, saturation, gas volume, flow velocity, and gas composition. This contribution presents the first stage of the project, focusing on the design, optimization, and validation of the ERT column. Using a combination of forward modeling and preliminary laboratory measurements, we assess the system’s spatial resolution, sensitivity distribution, and error sources related to both data acquisition and inversion. The results highlight the importance of pre-optimizing laboratory ERT configurations and provide practical guidelines for the design of similar experimental systems, a step that is often only briefly documented in previous studies.
Forfattere
Robert BarneveldSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingrid Nesheim Julia Szulecka Anne-Grete Buseth Blankenberg Natalja Čerkasova Rozalija Cvejić Joana Eichenberger Caroline Enge Raimonds Ernšteins Marie Anne Eurie Forio Petr Fučík Marek Giełczewski Agota Horel Kinga Farkas-Iványi Ilona Kása Piroska Kassai Gregor Kramberger Dominika Krzeminska Tatenda Lemann Peter Molnar Federica Monaco Michael Strauch Brigitta Szabó Felix WitingSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
We invite projects working on soil and water challenges to participate in an interactive session on Integrated Systems Approaches for Soil Health and Water Challenges. The session will combine short project inputs with guided group discussions, focusing on understanding soil–water problems as interconnected, non-linear systems involving multiple drivers and actors. Projects may contribute a short framing presentation and/or actively participate in the interactive exercise. The goal is to foster shared learning across projects and illustrate how a systems approach supports more coherent analysis and solution development.
Sammendrag
Rapporten beskriver utprøving av rotstokkmetoden som en naturbasert løsning for sikring av erosjonsutsatte elvekanter. Metoden ble etablert våren 2023 langs en om lag 80 meter lang strekning nederst i Gjødingelva i Hurdal kommune. Sikringen består av rotstokker stabilisert med stein, stedlige masser og et lag grus fra elvebunnen. Oppfølging med dronebaserte høydemodeller, visuelle observasjoner og vegetasjonskartlegging viser at sikringen og den tilstøtende kantsonen i hovedsak er stabile. Det er ikke observert fortsatt erosjon eller vesentlig masseforflytning. Vegetasjonen er i ferd med å reetableres naturlig, mens plantede stiklinger og små trær har hatt lav overlevelse. De foreløpige resultatene tyder på at metoden kan redusere erosjon og undergraving og samtidig gi et mer variert fysisk habitat enn tradisjonell erosjonssikring. Det er likevel behov for videre overvåking og utprøving på flere lokaliteter før det kan trekkes generelle konklusjoner om levetid og anvendelighet.
Forfattere
Sigrun Hjalmarsdottir KværnøSammendrag
På oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er den empiriske modellen Agricat 2 brukt til å beregne potensialet for erosjon og fosforavrenning fra jordbruksarealer i 16 tiltaksområder, ved faktisk drift i 2025. Arealfordelingen av faktisk drift (vekst, jordarbeiding og miljøtiltak) i 2025 har framkommet av registerdata fra Landbruksdirektoratet og føringer/informasjon fra Follo landbrukskontor, og er fordelt på de dyrka arealene etter bestemte rutiner i modellen. Arealfordelingsrutinen i modellen ga følgende utbredelse av kombinasjon vekst/jordarbeiding i vannområdet for 2025: 53 % stubb (jordarbeiding vår eller direktesåing), 13 % gras, 6 % vårkorn med høstpløying, 8 % høstkorn med høstpløying, 17 % høstharving til vår- og høstkorn, 2 % poteter og grønnsaker og 1 % frukt og bær. Arealfordelingen varierte mellom tiltaksområder. Eksisterende grasdekte kantsoner og fangdammer inngikk også i beregningene. Jord- og fosfortap i vannområdet PURA i 2025 ble beregnet til henholdsvis 3,2 kilotonn SS og 5,5 tonn TP. For individuelle tiltaksområder varierte jordtapet fra nær 0 til 1,5 kilotonn, og fosfortap fra nær 0 til 2,6 tonn. Forskjeller i drift bidro til å forklare forskjellene mellom tiltaksområder. Andelen jordarbeiding om høsten var den tredje laveste som var registrert i perioden 2014-2025, og nivå på jord- og fosfortap var det nest laveste som var beregnet i samme periode.
Sammendrag
Extreme climate events are increasingly impacting Central European forests. The 2018 drought and heat wave intensified tree mortality and bark beetle outbreaks. We examined how these disturbances altered water, organic-matter (OM), and nutrient fluxes in mixed beech (Fagus sylvatica)–maple (Acer pseudoplatanus) forests and Norway-spruce (Picea abies) stands on shallow, calcareous soils in central Germany. From 2018–2020 we collected bi-weekly samples of throughfall, stemflow, and free-draining lysimeter samples from different soil depths. The samples were analysed for pH, electrical conductivity (EC), dissolved and particulate organic carbon (DOC; POC), total dissolved nitrogen (DN), and nutrients. Linear mixed-effects models revealed strong species responses: mixed beech-maple exported more DN and calcium to deeper soil layers than spruce stands, whereas spruce had significantly higher DOC fluxes at all depths. Radiocarbon signatures indicated that spruce DOC is dominated by recent carbon inputs, while beech/maple DOC incorporates older, previously more stabilized OM. Drought-induced premature leaf fall, subsequent re-wetting events, bark-beetle infestation, and canopy opening contributed to amplify export of OM and nutrients to deeper soil horizons. Bark-beetle infestation of spruce stands mobilized phosphorus from the organic layer. Tree species, the post-drought monitoring phase, and soil depth together explained more than 65% of the variance in water, DOC, DN, Ca, pH, and EC fluxes, confirming that species-specific controls dominate post-drought biogeochemical dynamics. These findings underscore the vulnerability of common Central European forests to the combined pressures of drought and biotic stressors and highlight the importance of incorporating species-specific considerations into forest management adaptations.
Sammendrag
Resultater fra elleve år med målinger på Kjelle på Bjørkelangen (2014–2025) viser at tidspunktet for jordarbeiding har avgjørende betydning for vannmiljøet, også på arealer med liten helling. Vårpløying (overvintring i stubb) reduserer tapet av partikkelbundet fosfor og jord sammenlignet med høstpløying. Forsøk med høstsådde fangvekster viser god erosjonsbeskyttelse, men indikerer samtidig risiko for mobilisering av løst fosfor og nitrogen gjennom fryse- og tineprosesser.
Sammendrag
Avrenningsforsøket på Kjelle (2014–2025) undersøker tap av jord og næringsstoffer fra flate kornarealer med under 2 % helling. Forsøket måler overflate- og grøfteavrenning for behandlingene høstpløying, vårpløying, høstkorn og høstsådd fangvekst. Målingene viser at grøfteavrenningen utgjorde om lag 80 % av den totale avrenningen, og var hovedveien for tap av både jord (62 %), fosfor (72 %) og nitrogen (84 %). Vårpløying viste seg samlet sett å være det mest effektive tiltaket, med lavest gjennomsnittlig tap av jord (23 kg/daa), totalfosfor (148 g/daa) og nitrogen (1,5 kg/daa). Dersom de to første årene utelates på grunn av nygrøfting, reduseres det gjennomsnittlige jord- og fosfortapet med henholdsvis 40 % og 20 %. Resultatene for 2024/2025 viser at høstsådd fangvekst (havre, vikker og fôrreddik) ga god beskyttelse mot erosjon og fosfortap, med verdier på nivå med eller bedre enn vanlig vårpløying. Fangvekst medførte imidlertid det høyeste nitrogentapet av samtlige behandlinger (over 1,6 kg N/daa), hvor nesten hele tapet skjedde gjennom drensgrøftene. Vårpløying var dermed det mest effektive tiltaket for å begrense nitrogentapet.
Forfattere
Yi Wang Junjia Qi Meihui Wang Zhenke Zhu Yong Li Zhenghui Lv Jinyi Yu Haolin Yang Jian Liu Yuchen Lv Ying ZhaoSammendrag
Ecological stoichiometry offers a mechanistic framework for linking soil biogeochemical processes with nitrogen (N) and phosphorus (P; collectively, NP) runoff losses in agroecosystems. This review synthesizes recent advances to elucidate how soil carbon: nitrogen: phosphorus (C:N:P) ratios regulate NP runoff losses through coupled soil–microbial processes. Crucially, we highlight that agricultural practices reshape soil stoichiometry primarily through labile nutrient pools and microbial biomass, whereas total soil nutrient ratios generally remain stable due to strong buffering capacity. Due to the relatively weak stoichiometric homeostasis of soil microorganisms, these shifts in labile C:N:P ratios strongly constrain microbial growth, community composition, and enzyme production. Consequently, stoichiometric imbalance acts as a primary regulator of key biochemical pathways—specifically soil organic carbon (SOC) mineralization, nitrification, and denitrification—that determine the mobilization of inorganic NP forms prone to runoff. Stoichiometric regulation exhibits dual characteristics of integration and independence. Soil C:N:P ratios simultaneously influence multiple biochemical processes, while each process responds to stoichiometric constraints with distinct threshold behaviors. These thresholds can be described by process-specific stoichiometric boundary limits, expressed as (C : N/P)max, beyond which reaction rates approach zero under element-limiting conditions. Despite growing empirical evidence, most existing models fail to explicitly incorporate these microbial-mediated stoichiometric constraints or (C : N/P)max thresholds, leading to predictive uncertainties. By framing NP runoff losses as emergent outcomes of stoichiometrically constrained processes, this review provides a robust theoretical basis for improving runoff modeling accuracy and developing stoichiometry-guided soil management strategies to mitigate agricultural non-point source pollution.