Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2024

Sammendrag

Drågerosjon er en erosjonsform som antas å være betydelig mange steder. Dråg er grunne og dype forsenkninger/dalsøkk/vannveier i terrenget. Ved nedbør og snøsmelting kan det akkumuleres og strømme vann i drågene, ved tilsig av overflatevann fra omkringliggende områder oppstrøms. Omfanget av drågerosjon på landbruksarealer kan være betydelig i en del områder. Forebygging av drågerosjon gjennom målretta tiltak er svært viktig, både i dagens og i framtidas klima. Kjente erosjonsdempende tiltak i, ovenfor eller nedenfor dråget er f.eks. kontroll med vann via nedløpskummer, kumdammer og upløyde eller grasdekte vannveier. Drågerosjon, i motsetning til flateerosjon, er i svært liten grad er kvantifisert på norske jordbruksarealer, det er kartlagt hvor i landskapet denne erosjonsformen kan forventes, og ikke nivå på jordtap som følge av drågerosjon. Det er ønskelig å framstille også drågerosjon kvantitativt, f.eks. inndelt i risikoklasser slik som i flateerosjonskartet, og dette vil kreve både registrering/kartlegging av erosjonsformen og utvikling av en metode som kan kvantifisere risiko for drågerosjon på alle jordbruksarealer. Basert på eksisterende modeller og prinsipper og NIBIOs LIDAR-baserte drågkart, er det ønskelig å videreutvikle en metode som tar høyde for de viktigste faktorene som påvirker erosjon i dråg under norske forhold. Vi har sammenstilt alle informasjon og data fra norske undersøkelser som har hatt fokus på erosjon. I tillegg har vi videreutviklet en modell som beregner total mengde jordtap som følge av drågerosjon. Analyser av eksisterende data viser at forekomst av drågerosjon i Norge er en vanlig prosess som kan forklare omtrent en tredjedel av totalt jordtap. Modellen for å beregne effekter av tiltak mot drågerosjon vises effekter av innløpskummer, grassdekte vannveier og buffersoner langs bekken. Konklusjonen av samlignede resultatet fra viser at kummer øker jordtap, mens grasdekte vannveier viser mindre tydelig effekt. Største reduksjon er ved bruk av kantsoner. Modellen må utvikles videre for å representere de ulike prosessene som medfører partikkeltransport. Flere prosesser som ikke inngår modellen (kanterosjon, sediment fra bekkebunn) er vanskelig eller umulig å kvantifisere.

Sammendrag

Rapporten gir en oversikt over NIBIO sine aktiviteter i AdaptaN II prosjektet gjennomført i samarbeid med tsjekkiske partnere. NIBIO har bidratt med vurdering av erosjonsrisiko og modellering av erosjonstiltak for klimatilpasning på jordbruksarealer for et nedbørfelt i Větřkovice i Moravian – Silesian Region i Tsjekkia. Delrapport 1 gir en oversikt over aktuelle erosjonstiltak i bruk i Norge samt regelverk, støtteordninger og subsidier for miljøtiltak. Delrapport 2 gir en oversikt over viktige faktorer ved vurdering av erosjonsrisiko og resultat fra modellering av utvalgte erosjonstiltak, spesielt vegetasjonssoner og grasdekte vannveier for studieområdet i Tsjekkia.

Sammendrag

Denne rapporten gir en oversikt over NIBIO sine aktiviteter i AdaptaN II prosjektet gjennomført i samarbeid med tsjekkiske partnere. NIBIO har bidratt med vurdering av erosjonsrisiko og modellering av erosjonstiltak for klimatilpasning på jordbruksarealer for et nedbørfelt i Větřkovice i Moravian – Silesian Region i Tsjekkia. Delrapport 1 gir en oversikt over aktuelle erosjonstiltak i bruk i Norge samt regelverk, støtteordninger og subsidier for miljøtiltak. Delrapport 2 gir en oversikt over faktorer ved vurdering av erosjonsrisiko og resultat fra modellering av utvalgte erosjonstiltak, spesielt vegetasjonssoner og grasdekte vannveier for studieområdet i Tsjekkia.

Sammendrag

This report describes the development of models to calculate losses of soil particles, phosphorus, nitrogen and organic carbon from agricultural land to first order streams. The results from the models serve as input data to the TEOTIL model which estimates the net losses from agriculture and all other sources. The agricultural models (AGRITIL) were calibrated for catchments in the Agricultural Environmental monitoring programme and are limited by the availability of data for different regions in Norway.

Sammendrag

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har satt opp noen forslag til ulike vannmiljøtiltak som vurderes inkludert i ny forskrift om regionale miljøkrav i jordbruket. NIBIO har utredet hvilke effekter tiltakene kan ha på næringsstofftap, matproduksjon og kostnader. Tiltakene gjelder for areal med korn, oljevekster, potet og grønnsaker i tre virkeområder: Vestfold, Grenland og Midtre Telemark. Beregning av jord-, fosfor- og nitrogentap fra jordbruksareal er gjort med modellene Agricat2 og AGRITIL, med grunnlagsdata fra offentlige kart og dataregistre som inputdata. Tiltakenes effekter på matproduksjon er beregnet utfra forventet effekt på avling knyttet til endret jordarbeidingsmetode eller bortfall av produksjonsareal. Kostnader beregnes utfra forskjell i dekningsbidrag med og uten tiltak, inklusive maskiner og arbeid og eksklusive evt. tilskudd. Statsforvalteren har bidratt med lokalt tallgrunnlag for en del faktorer som er brukt i beregningene. Tiltakene som er vurdert, er som følger, med tiltakseffekt på fosfor- og nitrogentap beregnet som prosent reduksjon i forhold til totale tap fra alt jordbruksareal, og ingen andre tiltak gjennomført: 1) buffersoner rundt nedløpskummer: 1-5 % for fosfor og <1 % for nitrogen; 2) gras eller stubb i dråg: 15-30 % for fosfor og ca. 1 % for nitrogen, gras mer effektivt enn stubb; 3) buffersoner langs vassdrag: 10-20 % for fosfor og ca. 1 % for nitrogen; 4) stubb/plantedekke på flomutsatt areal: ikke tallfestet; 5) stubb/plantedekke på areal med stor til svært stor erosjonsrisiko: 30-45 % for fosfor og 1-3 % for nitrogen; 6) minst 60 % stubb eller plantedekke på alle foretakenes fulldyrkede areal: 30-45 % for fosfor og 1-4 % for nitrogen; og 7) fangvekster: 30-50 % for fosfor og 5-10 % for nitrogen, gitt etaberling i stubb på areal med stor til svært stor erosjonsrisiko eller 60 % plantedekke, og på 80 % av potet- og grønnsaksareal med tidligkulturer. Effektene er beregnet per kommune, og vil være annerledes for enkeltnedbørfelt med annen vekstfordeling enn i kommunene. Det er spesielt viktig i nedbørfelt med mye potet- og grønnsaksareal, der effekten av tiltak vil være større enn det som er beregnet per kommune. De fleste tiltakene vil gi noe avlingsreduksjon. Unntaket er fangvekst som sås etter potet og grønnsaker, og før eller etter høsting av korn. For grasdekke i dråg og grasdekte kantsoner tilsvarer avlingsreduksjonen hele avlingen man ville forventet på det beslaglagte arealet, her beregnet til totalt ca. 5400 tonn korn og 3300 tonn potet og grønnsaker. Kostnader ved gras i dråg er estimert til 1,5-3 mill. kroner på kornareal og 3,7-9,5 mill. kroner på potet- og grønnsaksareal. Tilsvarende kostnader for grasdekte kantsoner er henholdsvis 1,3-2,3 mill. kroner og 3,2-8,1 mill. kroner. På kornareal vil buffersoner med stubb i dråg eller langs vassdrag gi lavere avlingsreduksjon enn grasdekke. Forventet avlingsreduksjon ved endret jordarbeiding til korn i erosjonsrisikoklasse 3-4 er beregnet til 2000-2800 tonn, avhengig av om evenetuelt høstkorn blir direktesådd eller høstharvet. Dersom mer areal legges om (60 % stubb eller plantedekke), blir avlingsreduksjonen 4200-6000 tonn korn. Kostnadene ved jordarbeidingstiltakene er beregnet til mellom 7 og 20 mill. kroner.

Sammendrag

‘Ingen jordarbeiding om høsten’ har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekt av ‘ingen jordarbeiding om høsten’ på erosjon og næringsstofftap på forholdsvis bratte jordbruksarealer. Det har derimot kun vært få undersøkelser av jordarbeidings-effekter på arealer med liten helling, på tross av at slike arealer utgjør størsteparten av jordbruksarealene der det dyrkes korn. Avrenningsforsøket på Kjelle vgs. i Bjørkelangen ble satt i gang i 2014 for å belyse effekter av jordarbeiding på næringsstoffavrenning fra arealer med liten erosjonsrisiko, det vil si forholdsvis flate arealer. Forsøket består av 9 forsøksruter med målinger av avrenning fra både overflatevann og grøftevann fra hver rute. Det er tre gjentak og behandlingene omfatter 1. høstpløying med vårkorn (havre, bygg fra 2022), 2. vårpløying med vårkorn (bygg) og 3. høstpløying med høstkorn (høsthvete). Resultater fra ni forsøksår (2014-2023), er beskrevet i denne rapporten med fokus på siste året.