Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2021

Sammendrag

I denne rapporten drøftes matsikkerhet og forsyningsberedskap i en norsk sammenheng. Matsikker-heten i Norge er avhengig av kontinuerlig produksjon av mat, ivaretakelse av produksjonsgrunnlaget og velfungerende internasjonale markeder. Det har de senere år blitt stadig tydeligere at vi står overfor både nye og økte trusler mot verdens matsystemer, blant annet som følge av klimaendringer. Det kan utfordre beredskapen knyttet til matforsyningen i Norge. Rapporten presenterer forslag til tiltaksprioriteringer og strategier for forbedret matsikkerhet og forsyningsberedskap.

Sammendrag

Formålet med denne rapporten er å beregne investeringsbehovet i melkeproduksjonen som følger av næringens omlegging fra båsfjøs til løsdrift. I 2019 var 60 prosent av besetningene fremdeles i båsfjøs og 37 prosent av melka ble produsert i båsfjøs. I overkant av 4 500 produsenter med båsfjøs vil ha krav om å legge om driften til løsdrift innen 2034. Norsk Landbruksrådgiving har på oppdrag for denne rapporten utarbeidet investeringskalkyler for løsdriftsfjøs til ulike besetningsstørrelser. Kalkylene viser at kostnaden for nye løsdriftsfjøs med 50 prosent påsett varierer fra kr 202 000 per kuplass til kr 386 000 per kuplass avhengig størrelsen på besetningen. Faktorer som størrelsen på besetningen, muligheter for ombygging/påbygging til eksisterende driftsbygning og grad av påsett av ungdyr vil påvirke kostnadene i stor grad. For bygninger med 35 prosent påsett er det lavere kostnader per kuplass. Det totale investeringsbehovet er beregnet til å være mellom 18 og 22,8 milliarder kroner.

2020

Sammendrag

Formålet med dette prosjektet var å samanlikne investeringsbehov og dekningsbidrag (DB) ved utedrift og konvensjonell innedrift, begge med kombinert produksjon. Samanlikningane er baserte på kalkylar. Investeringsbehov er knytt til eit produksjonsomfang nær konsesjonsgrensa for svin. Investeringsbehovet ved utedrift er kalkulert til 10 prosent av investeringsbehovet i driftsbygning for innedrift, 1,5 millionar kroner mot ca. 15 millionar kroner. DB per årspurke er kalkulert til kr 23 354 for konvensjonell innedrift og kr 6 701 for utedrift i basisalternativet. Betydeleg færre slaktegrisar per årspurke ved utedrift er den viktigaste årsaka til skilnaden. Større fôrforbruk per purke og per kg slaktevekt er den nest viktigaste faktoren. Alternativ verdi av arealet som utegrisane nyttar, og større kostnader til strø (halm) betyr mindre. Omrekna til kg kjøt produsert er kapitalkostnaden kr 5,30 større for innegris enn innegris. Skilnaden i DB per årspurke svarar til kr 10,17 per kg kjøt i disfavør av utedrift. Nettoskilnaden er såleis nær kr 5 per kg kjøt for heile perioden. Mange av føresetnadene er usikre, og det er vist korleis endring av føresetnaden vil påverke resultatet. Ein del faktorar som kan vere viktige, er drøfta kort, men ikkje kvantifiserte. Det er heller ikkje vurdert kva klima og jordmonn som høver best for utedrift.

Sammendrag

In studies of consumption of local food specialties (LFSs), individual personalities are rarely mentioned. In this article, we want to expand on and provide a nuanced explanation of the characteristics of these consumers of these products, asking: Are there any personality traits that characterize these consumers? We use the Big Five personality model to unpack the relationship between individuals' personalities and choices of LFS in the Norwegian context. The model consists of the following five personal traits: extraversion, agreeableness, conscientiousness, neuroticism, and openness to experience. These personality traits are latent, but through questions regarding behavior, the traits may be revealed. To construct latent variables to measure these traits, we apply the graded response model. Furthermore, socioeconomic variables are combined with personality traits in logistic regression models to find the relationships between personality and choice of Norwegian LFSs. Our results show that in all models the latent variable Openness to experience was one of the most important predictors of all the choices of LFS made by individuals. Openness to experience is characterized by fantasy, aesthetic sensitivity, attentiveness to inner feelings, preference for variety, and intellectual curiosity. The consequence of the connection between Openness to experience and LFS is that stakeholders may take this into account when seeking to increase sales.