Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2013
Sammendrag
KlimaTre er et prosjekt i BioNær, hvor Norges Skogeierforbund er prosjekteier og kontraktspartner med Norges forskningsråd. KlimaTre består av tre delprosjekter: DP1 KlimaVerdi. Dokumentere de skogbaserte verdikjedene i Norge sin betydning for klima og verdiskaping. DP2 KlimaModell. Modellering av samlet klimaeffekt for de skogbaserte verdikjedene. DP3 FramTre. Framtidas trekonstruksjoner i et livsløpsperspektiv. Denne rapporten inngår i DP1 KlimaVerdi som omhandler både primærskogbruket, tremekanisk industri og celluloseindustrien. Skog og landskap har i DP1 KlimaVerdi ansvaret for energiforbruk og kostnadstall i primærskogbruket, samt for transport av virke fram til industritomt. I denne rapporten har vi strukturert og analysert de operasjonene som inngår som en del av primærskogbruket, samt transport av tømmer på vei, båt og jernbane. Forsyningskjeden fra skog til industri er hovedfokus i studien, og alle operasjoner i denne kjeden er inkludert, enten råvarene skal benyttes til industri- eller energiformål. Rapporten synliggjør de ulike operasjoner som skogbruket består av med tanke på forbruk av energi og hva det koster å utføre de ulike operasjonene. Operasjonene i skogbruket har vi delt i tre: skogkultur, avvirkning og transport. [...]
Intervju – Omstridt NILF-direktør måtte fråtre
Odd Magne Harstad, Bjarne Bekkeheien Aase, Ola Flaten
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Målsettingen med dette notatet er å gi en oversikt over sentrale utviklingstrekk og utfordringer for norsk og trøndersk melkeproduksjon. Melkeproduksjon er den viktigste driftsformen i det norske landbruket, både i form av verdiskaping og sysselsetting. Landbruket er i dag under sterkt økonomisk press, og det råder stor usikkerhet om hvordan melkeproduksjonen vil utvikle seg. Samtidig ønsker myndighetene at den norske melkeproduksjonen skal øke i takt med en voksende befolkning. Notatet gir en gjennomgang av utviklingen i både norsk og internasjonal melkeproduksjon, med utgangspunkt i eksisterende forskning på området. Notatets hoveddel er en analyse av lønnsomheten i melkeproduksjonen ved ulike driftsopplegg og bruksstørrelser, på grunnlag av data fra driftsgranskingene i landbruket. I analysen blir det videre sett på økologisk melkeproduksjon, produksjonsutvikling, variasjon mellom bruk og stordriftsfordeler. Teknologisk utvikling, investeringer i driftsbygninger og risiko i melkeproduksjonen blir også gjennomgått. I tilknytning til økonomianalysen presenteres resultatene av en beregning av endringer i arealbehov som følge av økt avdrått i melkeproduksjonen. De viktigste utfordringene er knyttet til svak lønnsomhet, nedgang i produksjonen av storfekjøtt som følge av økt avdrått, effekter av strukturutviklingen i melkeproduksjonen og økte krav til driftsledelse og risikohåndtering.
Sammendrag
Meldingen om årsveksten omfatter en foreløpig beregning av avlingene for en del av jordbruksvekstene. De vekstene beregningene nå gjelder for er: grønnfôr, poteter, rotvekster, eng og beite. Beregningene for disse vekstene baseres nå på oppgaver fra SSB. Tidligere var dette basert på fylkesvise oppgaver over avlingene, oppgitt i prosent av normalårsavling. Landbruksavdelingene hos Fylkesmannen i de enkelte fylkene gir imidlertid fortsatt oppgaver over avlingene i prosent av normalåret samt en beskrivelse av vekstforholdene. Disse henter inn oppgaver fra kommunene og rådgivningsenheter under Norsk landbruksrådgivning. Kornavlingene er holdt utenom avlingsoversikten i meldingen om årsveksten. Dette skyldes at grunnlaget for de foreløpige produksjonsoppgavene er innveide mengder hos kornkjøperne som gis av Statistisk sentralbyrå (SSB). Disse oppgavene er langt sikrere enn de oppgavene som fylkesagronomene samler inn for korn. Fylkenes avlingstall for 2012 (i % av normalåret) er veid sammen til landstall på grunnlag av arealfordelingen så langt oppgaver finnes, dvs. fram til og med 2012. For beite i utmark hvor det ikke foreligger arealoppgaver, er sammenveiingen utført på grunnlag av fordelingen av fylkestallene for antall dyr på utmarksbeite. Meldingen omfatter som nevnt foreløpige oppgaver over avlingene for jordbruksvekstene for det siste året. For oversiktens skyld har en fra og med 2003 dessuten tatt med serier for registrerte avlinger og normalårsavlinger fra 1970 og framover både for jord- og hagebruksvekster. For 2012 er det dessuten tatt med fylkesvise normalårsavlinger for de forskjellige vekstene. Dette er nærmere omtalt i kapitel 5.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Dette notatet er ein del av prosjektet «Feral sheep in coastal heaths – developing a sustainable local industry in vulnerable cultural landscapes» som er gjennomført av Bioforsk i samarbeid med fleire andre institusjonar, mellom andre NILF. Formålet med notatet er å gje ei oversikt over økonomien i drift med utegåande sauer i kystlynghei og korleis ein kan auke lønsemd og verdiskaping for å bidra til å ta vare på denne naturtypen. Notatet tek opp to hovudspørsmål: • Korleis er økonomien i drift med utegåande sau i kystlynghei, og kva er dei viktigaste faktorane som bestemmer lønsemda? • Korleis kan ein auke verdiskapinga i denne drifsforma? Notatet skal • gje ei kort historisk oversikt over bruken av kystlyngheiane • gje ei oversikt over utegangardrift med gamal norsk sau (villsauhaldet) slik den er no • gje ei oversikt over kva villsauhaldet har å seie økonomisk • omtale av ordningar og tiltak som det offentlege har sett i verk for å ta vare på kystlyngheiane • drøfte tiltak for å styrkje næringsutvikling i villsaudrift og foredling av villsauprodukt.
Sammendrag
Denne rapporten gir en oversikt over potensialet for nydyrking i Norge på grunnlag av Digitalt Markslagskart (DMK). Det er gitt en vurdering av de viktigste agronomiske, miljømessige, driftsmessige og økonomiske aspektene ved nydyrking, samt en omtale av nydyrking fra et gårdbrukerperspektiv. Totalt er det kartlag ca 12 500 km2 dyrkbar jord i Norge. Mer enn halvparten er skog og ca 1/3 er myr. Ca 5 prosent av den dyrkbare jorda er vernet av hensyn til naturmangfold, hvor av mesteparten er myr. Mindre enn 30 prosent av den dyrkbare jorda ligger i de klimasonene som er egnet til korndyrking, men en del av dette arealet er uegnet til korndyrking på grunn av ugunstig jord og terrengforhold. Av den dyrkbare mineraljorda har ca 80 prosent behov for grøfting, 18 prosent er sjødrenert og ca 2 prosent er tørkesvak og forutsetter kunstig vanning ved dyrking. Mer enn halvparten av den dyrkbare mineraljorda inneholder mindre enn 50 m3 stein per dekar og ca 5 prosent mer enn 100 m3 stein. Dyrkbar organisk jord omfatter åpen myr (70 prosent), tresatt myr (20 prosent) og torvmark i skog uten myrvegetasjon (10 prosent). Av den organiske jorda har 36 prosent grunt torvlag (< 1 m) og 64 prosent djupt torvlag (>1 m). Ca ¼ av den dyrkbare jorda ligger nærmere enn 500 fra nærmeste hovedbruk og mer enn halvparten ligger like inntil vei eller dyrket jord. Dersom nydyrking skal bidra til økt matproduksjon i Norge, er det størst behov for jord egnet til korndyrking. Behovet for grasareal kan bli mindre som følge av høyere ytelse og mindre grovfôrandel i melkeproduksjonen. Kunnskapsbehovet i forbindelse med nydyrking omfatter ny klimasoneinndeling, prognoser for framtidig klima og avlingsnivå, tiltak for å øke avlingsnivået på nydyrket jord, vurdering av virkning på vannforekomster, tiltak for å redusere klimagassutslipp fra myr, økonomiske modeller og en mer detaljert jordsmonnkartlegging ved større nydyrkingsprosjekter.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Karen Refsgaard Marianne Bechmann Anne-Grete Buseth Blankenberg Valborg Kvakkestad Annbjørg Kristoffersen Asbjørn VeidalSammendrag
Denne rapporten presenterer resultatene fra et prosjekt med hovedformål å øke kunnskapen om kostnader og fosforeffekt ved miljøtiltak for redusert fosforavrenning fra jordbruket fra ulike kornområder i Norge. Rapporten inneholder følgende: • Kost-effekt-beregninger for tiltakene endret jordarbeiding, vegetasjonssoner og fangdammer, og vurdering av redusert fosforgjødsling • Vurderinger av dekningsbidrag for endret jordarbeiding og vegetasjonssoner samt investerings- og vedlikeholdskostnader for fangdammer • Beregninger av fosforavrenning for endret jordarbeiding, vegetasjonssoner og fangdammer • Vurdering av usikkerhet og variasjon i kost-effekt av jordbrukstiltak • Diskusjon av total fosfor sammenlignet med biotilgjengelig fosfor • Diskusjon av økt ugrasoppblomstring, økt sannsynlighet for fusarium-smitte og økt plantevernmiddelbruk for kornproduksjon med endret jordarbeiding • En analyse og vurdering av administrasjons- og kontrollkostnader til RMP-midler hos fylkesmenn, landbrukskontorer og landbruksrådgivning. Resultatene i rapporten kan brukes til ulike formål: • Vurdere tiltaksgjennomføring i vannområder og vannregioner. • Gi Fylkesmennenes landbruksavdelinger og landbrukskontorer et bedre datagrunnlag om landbrukets kostnader ved ulike tiltak. • Gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger av ulike tiltak, for å vurdere andre nyttevirkninger og indirekte kostnader som de ulike tiltakene impliserer. • Avveie tiltak mellom sektorer.