Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
A literature review shows that more than 500 organic and metallic compounds have been reported occurring in wetlands, and also that wetlands are suitable for removing pollutants. There are, however, obvious pitfalls for treatment wetlands, the most important being the maintenance of the hydraulic capacity and controlling the detention time. Treatment wetlands should have an adapted design to target specific compounds. Aquatic plants and soils are suitable for wastewater treatment because they have a high capacity of removing nutrients and other substances through uptake, sorption and microbiological degradation. The heavy metals Cd, Cu, Fe, Ni and Pb were found to exceed limit values in water. Also these studies revealed high values of phenol and SO4. No samples showed concentrations in sediments exceeding limit values, but fish samples showed concentrations of Hg exceeding the limit for fish sold in the EU. The main route of heavy metal uptake in aquatic plants was through the roots in the case of emergent and surface floating plants, whereas in submerged plants roots as well as leaves take part in removing heavy metals and nutrients. Submerged rooted plants have potential from water as well as sediments, where as rootless plants extracted metals rapidly only from water. Caution is due about the use of SSF CWs for the treatment of metal-contaminated industrial wastewater as metals are shifted to another environmental compartment and moreover stable redox conditions are required to ensure long-term efficiency. Mercury is one of the most toxic heavy metals and since wetlands have been shown to be a source of methylmercury. Methyl Hg concentrations are typically approximately 15% of Hgt. In wetland water samples, PAH, bisphenol A, BTEX, hydrocarbons including diesel range organics, glycol, DDT, PCB, cyanide, benzene, chlorophenols and formaldehyde were found to exceed limit values. In sediments only PAH and PCB were found exceeding limit values. In the water phase the pesticides found above limit values were atrazine, simazine, terbutylazine, metolachlor, mecoprop, endosulfan, chlorfenvinphos and diuron. There are few listings of these compounds in the commonly used water quality limit values, except for some well-known endocrine disrupters such as nonylphenol, phtalates etc. The performance of extensive household wastewater treatment systems of removing pharmaceuticals and personal care products (PPCPs) are similar to that obtained in conventional activated sludge wastewater treatment plants
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
This report presents results from a field trial evaluating the effect of iSeed® coating on turf quality and nitrogen and phosphorus leaching during the grow-in of athletic fields on sand-based rootzones.
Sammendrag
Innføring i forurensningsforskriften kap. 11 og 12EUs vannrammedirektivRisiko og helse i forbindelse med mindre avløpsrenseanleggUlike typer mindre avløpsrenseanleggSøknad om utslippstillatelseDrift og oppfølging av mindre avløpsrenseanlegg
Sammendrag
WebGIS avrenning er et internettbasert kartverktøy for planlegging og oppfølging av tiltak mot erosjon fra landbruksarealer. For å bedre kvaliteten i datagrunnlaget til modellen, og dessuten bidra til å effektivisere landbrukskontorets arbeid, er WebGIS avrenning nå også tilrettelagt for å registrere søknader om regionale miljøtilskudd (RMP). Denne funksjonaliteten er i løpet av prosjektet prøvd ut i kommunene Aurskog-Høland, Marker, Aremark, Larvik, Sarpsborg, Våler og Rygge. Prosjektet har vist at WebGIS avrenning er godt egnet som verktøy for å registrere driftspraksis og tiltak på landbruksarealer, beregne forventet erosjon og rapportere arealbruk og forventet erosjon på kommune- og nedbørfeltnivå. Registrerte data fra WebGIS avrenning kan enkelt tas i bruk i tiltaksanalyser/modeller. Samarbeidet med pilotkommunene har vært meget konstruktivt, og har resultert i en rekke forbedringer, blant annet i brukergrensesnittet. RMP-registreringen fungerte best i områder med relativt stabil drift fra år til år, f.eks i typiske kornområder. I områder med hyppig vekstskifte er gevinsten av slik kartbasert registrering mindre, fordi kartkorreksjonene innebærer et årlig merarbeid for landbrukskontoret. Registrerte data kan benyttes i rapporteringen både på kommune-, fylkes- og vassdragsnivå. Både for Fylkesmann og vassdragsforvalter er WebGIS avrenning et velegnet verktøy for rapportering, tiltaksanalyse og resultatoppfølging, blant annet i forhold til Vanndirektivet. Det vil derfor være meget aktuelt å videreutvikle løsningen med sikte på slike behov. Det videre arbeidet bør dessuten se på automatisert rapportering til SLF's systemer, mulighet for å supplere med registerdata fra sentrale tilskuddsregistre og utprøving av WebGIS avrenning som et verktøy for gårdbrukeren.
Sammendrag
Som ledd i arbeidet med FMVE’s samlede forurensingsregnskap er det beregnet tilførsler av fosfor og nitrogen fra jordbruksarealer i Vestfold. Erosjonsmodellen GIS avrenning fra Bioforsk er benyttet til beregning av flateerosjon, og dette er oppsummert per nedbørfelt og kommune. Erosjonsberegningene er deretter omregnet til fosfortap. Det foreligger ikke analyser av P-AL-nivået i jorda, og det er derfor gjort en forenklet omregning med faste koeffisienter for to hovedtyper av drift: grønnsaker og korn/gras/potet. Total tilførsel av fosfor fra landbruksarealene i Vestfold er beregnet til ca 51 tonn P/år. Fosforberegningene omfatter ikke husdyrgjødsel. Retensjon i 44 fangdammer er beregnet til ca 800 kg P/år. Andelen biotilgjengelig fosfor er beregnet til ca 18 tonn P/ år. Tap av total-nitrogen er beregnet vha Bioforsks N-beregningsmodell. Tilførsler av nitrogen fra landbruksarealene i Vestfold er beregnet til ca 1900 tonn N/år. Resultatene fra prosjektet er modellberegninger, med de begrensninger som nødvendigvis ligger i dette. Rammene for prosjektet har ikke gitt rom for videre faglig analyse av resultatene, men vi anbefaler at dette vurderes som en oppfølgende aktivitet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I 2003 ble det satt i gang ett høstetidsforsøk hvor en ønsket å se nærmere på hvordan ulikt tidspunkt for frøhøsting av timotei påvirker spireevnen når frøet senere blir langtidslagret under ulike klimatiske forhold. Forsøket viste at både høstetid og lagringsforhold er viktige for å opprettholde spireevnen hos timoteifrø. Spesielt verdt å merke seg er at frø som er høsta tidlig, med høyt vanninnhold, taper spirevnen raskere enn frø som er treska seinere. Størst tap av spireevne vil det være ved lagring i kystnære områder hvor temperaturen og luftfuktigheten er høy gjennom store deler av året.