Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Forfattere
Adam Eindride Naas Trond Simensen Lasse Torben Keetz Ingrid Vesterdal Tjessem Anders Bryn Rune Halvorsen Peter Horvath Ida Marielle Mienna Olav Skarpaas Joachim Paul Töpper Vigdis Vandvik Liv Guri Velle Catharina Caspara VloonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond Simensen Anders Bryn Joseph Chipperfield Rune Halvorsen Adam Eindride Naas Joachim Paul Töpper Vigdis Vandvik Liv Guri VelleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gaute Velle Anders Bryn Kyrre Kausrud Lawrence R. Kirkendall Martin Malmstrøm Brett Kevin Sandercock Paul Ragnar Berg Kjetil Hindar Johanna Järnegren Erlend Birkeland Nilsen Eva Bonsak Thorstad Anders NielsenSammendrag
This report examines how co-occurring non-native species can interact to create cumulative impacts on ecosystems. Non-native species may interact in additive, antagonistic, or synergistic ways. Through literature review, we found theoretical foundations and empirical examples showing that such interactions often occur. Synergistic interactions are of particular concern. Certain ecosystems appear particularly susceptible, including agricultural landscapes, urban environments, riparian systems, shipping-influenced marine areas, and islands with naïve fauna. We conclude that cumulative effects are ecologically important, and that it would be beneficial to incorporate multispecies interactions into risk assessments of non-native species in Norway.
Sammendrag
Beitebruk er viktig for ressursutnyttelse, selvforsyning, dyrevelferd og kulturlandskap, og det er et politisk mål å øke beiting. Klimaeffektene av beiting har imidlertid vært lite vektlagt. Rapporten sammenstiller kunnskap om hvordan beitedyr påvirker klima gjennom både klimagassutslipp og endringer i vegetasjon og areal. Effektene varierer betydelig mellom arealtyper, beitetrykk, dyreslag og lokale forhold, noe som gjør det vanskelig å trekke generelle konklusjoner. I klimagassregnskapet er beiting særlig relevant for arealbruksendringer, som avskoging til beite og utslipp fra tidligere drenert myr. Effekter på enterisk metan og utslipp fra husdyrgjødsel er relativt små, selv om enkelte norske studier antyder noe lavere metanutslipp ved godt beite på fulldyrka jord. Biogeofysiske effekter som albedo er lite kartlagt, men kan ha nedkjølende effekt i noen områder. Rapporten peker på to hovedutfordringer: behov for sterkere insentiver til å bruke eksisterende innmarksbeiter fremfor nyrydding, og potensial for mer beiting av melkekyr på fulldyrka jord. Det trengs mer forskning for å bedre beregne effekter av beiting i klimagassregnskapet, særlig knyttet til enterisk metan, jordkarbon og beitetrykk i utmark.
Forfattere
Anders BrynSammendrag
Foredrag om spesifikke utfordringer ved overgangen til ny instruks for kartlegging av naturtyper
2025
Sammendrag
Formålet med de korte feltveilederne er å gjøre sentral informasjon om natursystemet i NiN lett tilgjengelig for bruk i felt – til kartlegging. Feltveilederne er forsøksvis så kortfattede som mulig. Det er tre feltveiledere: terrestrisk, limnisk og marin. • Terrestrisk feltveileder: dekker hele det terrestriske natursystemet • Limnisk feltveileder: dekker hele det limniske natursystemet, inkludert elve- og innsjøbassengtyper • Marin feltveileder: dekker de marine bunnsystemene i kystnære områder Veilederen kan tilpasses videre, f.eks. ved å klippe ut grafiske tabeller for de målestokkene dere ikke trenger i prosjektet dere forbereder. Feltveilederne inneholder følgende: Generelle kartleggingsregler: felles kartleggingsregler for arealdekkende kartlegging av natursystemnivået. Reglene viser hvordan kartleggingsutfordringer bør løses, og logikken som bør følges under praktisk kartlegging i felt. Grafisk tabelloversikt over grunntyper og kartleggingsenheter: tabellene gir brukerne en rask oversikt over plassering av grunntyper og kartleggingsenheter langs ulike gradienter. Tabellene dekker grunntyper og kartleggingsenheter for målestokkene 1:5 000, 1:20 000 og 1:50 000. Praktiske råd til kartlegging: erfaringsbaserte råd ment for nybegynnere.
Forfattere
Ingrid Vesterdal Tjessem Peter Horvath Inger Kristine Følling Volden Adam Eindride Naas Michal Torma Anders BrynSammendrag
Background The global climate is warming, especially in northern regions due to high-latitude amplification. This high-latitude warming leads to range expansion with advancing tree- and forest-lines (TFLs) in the Northern Hemisphere. However, empirical studies can rarely provide a well-documented elevational expansion rate, especially for timescales longer than 40–50 years. This study provides a unique long-term dataset on TFL dynamics of Betula pubescens subsp. czerepanovii in Norway, based on a combination of resampled historical data (n = 319) and new field registrations (n = 447). Our dataset includes a total of 766 registrations from five counties in Norway. In total, the dataset contains 439 treelines and 327 forest lines, most likely representing the highest recorded TFLs for the region at the given time. For all data, both resampled and new, locality, coordinates, elevation, aspect and spatial uncertainty and the resampling/sampling methods and definitions are provided. The entire material is stored and available for download through the Global Biodiversity Information Facility (GBIF) portal. New information This dataset includes newly-resampled TFLs, based on 57–127-year-old registrations. The entries provide elevational changes, georeferenced localities and potential sites for monitoring climate change effects. The entries enable regional analyses of TFL dynamics on intermediate timescales, including the effect of time lags. The material is available for modelling TFL range shifts along the boreal-alpine ecotone. This dataset most likely provides the highest registered Betula pubescens subsp. czerepanovii locations within their specific regions, thus representing the contemporary ecophysiological range limits for the life-form tree. Additional high-elevation TFL sites and localities have been added to make the material suitable for future remapping and monitoring of climatic TFL dynamics.
Forfattere
Anders Bryn Katrine Marie Brynildsrud Amanda A. Folland Lars Østby Hemsing Peter Horvath Torbjørn Høitomt Ida Marielle Mienna Adam Eindride Naas Christine Olson Trond Simensen Bendik Sivertsen Hilde Tandstad Ingrid Vesterdal Tjessem Espen S VærlandSammendrag
I debatten om naturmangfold og naturforvaltning i Norge, er en tilbakevendende utfordring forståelsen av ulike feltbaserte temakart. I dette essayet beskrives grunnleggende likheter og forskjeller mellom to sentrale feltbaserte temakart over naturmangfold: artskart og naturtypekart. Disse kartene representerer ulike nivåer i hierarkiet over naturmangfold og har supplerende funksjoner i forvaltningen.
Forfattere
Michael A. H. Bekken Astrid Vatne Poul Larsen Andreas Ibrom Klaus Steenberg Larsen Bo Elberling Kristoffer Aalstad Sebastian Westermann Jacqueline K. Knutson Lena M. Tallaksen Peter Dörsch Peter Horvath Anders Bryn Norbert PirkSammendrag
A controlled peatland rewetting experiment was conducted on two adjacent drained peatland sites in southeastern Norway. Eddy covariance monitoring of CO 2 and CH 4 fluxes at both sites began in 2019. In 2021, the Treatment Site was rewetted while the Control Site remained drained. Using nine environmental variables and the processed flux data as training data, Bayesian Additive Regression Tree (BART) models were used to generate annual flux balances for CO 2 and CH 4 . The 4-year mean annual flux at the Control Site was 17.3 ± 10 g CO 2 -C m − 2 yr − 1 and 4.6 ± 0.1 g CH 4 -C m − 2 yr − 1 . At the Treatment Site, the 2-year mean annual flux before the rewetting was 12.2 ± 3.8 g CO 2 -C m − 2 yr − 1 and 1.8 ± 0.04 g CH 4 -C m − 2 yr − 1 . In the first year after rewetting the annual flux was 53.3 ± 13 g CO 2 -C m − 2 yr − 1 and 3.8 ± 0.3 g CH 4 -C m − 2 yr − 1 , and in the second year after rewetting the annual flux was 41.2 ± 18 g CO 2 -C m − 2 yr − 1 and 3.4 ± 0.4 g CH 4 -C m − 2 yr − 1 . BART counterfactual modeling was able to estimate the effect of the rewetting on CO 2 and CH 4 fluxes. Two years after the rewetting, the BART counterfactual modeling estimated that the cumulative fluxes had increased by 80.3 ± 49 g CO 2 -C m − 2 and 3.4 ± 0.47 g CH 4 -C m − 2 because of the rewetting. Carbon flux monitoring of both sites is ongoing as the Control Site remains drained and the soil and vegetation at the Treatment Site continues to adjust to the altered hydrological regime after rewetting.
Forfattere
Ingrid Vesterdal Tjessem Anders Bryn Peter Horvath Adam Eindride Naas Rune Halvorsen Terje Koren Berntsen Kerstin Potthoff Ketil Isaksen Ole Einar Ellingbø Tveito Ida Marielle MiennaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag