Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2018

Til dokument

Sammendrag

Sammendrag: Denne rapporten gir en oppdatert oversikt over tiltakspotensiale for tiltak som jordbruket kan iverksette for å redusere klimagassutslipp. Det er tiltak innen dagens produksjonsystemer og struktur som er vektlagt. Det er sammenlignet med vurderinger gjort i rapporten «Landbruk og klimaendringer» fra 2016. Effekt av tiltak, gjennomføringsgrad og forutsetninger for gjennomføring til 2030 er prioritert.

Sammendrag

Beiteskader fra gås, her grågås (Anser anser), er et økende problem for små, mellomstore og store årdsbruk flere steder i Norge. Beiteskadene har økt i takt med den økende bestanden av grågås de siste tiår, som kan skyldes en rekke faktorer, blant annet klimaendringer. Beiteskader fra gås kan deles inn i 1) tap av grovfôr (gress), 2) tap av spirer og såkorn, 3) store mengder avføring som reduserer kvaliteten på innhøstet fôr, 4) nedtråkking av gress/spirer og 5) spredning av frø fra uønskete planter og vekster. I dette prosjektet har vi kartlagt omfanget av beiteskader på grovfôrproduksjon på Musvær og estimert det økonomiske tapet gårdsdriften påføres. Musvær er en øygruppe som ligger ytterst mot havet, vest for Kvaløya i Troms. Gårdsdriften på Musvær har i de siste årene blitt mer påvirket av gåsebeiting. Som et avbøtende tiltak mot beiteskader har prosjektet sett på effekten av skadefelling av grågås, gjennomført etter en detaljert plan. Vi ønsket å estimere antallet grågås som minimum må felles for å oppnå en avbøtende effekt. Prosjektet konkluderer med at grågåsa på Musvær kan spise opp mot halvparten av gresset på et jorde og legge igjen betydelig mengder med ekskrementer om gjessene tillates å beite fritt. Et testforsøk viste at ekskrementer fra grågås kan ligge uberørt på et jorde i opptil 2 måneder og vil derfor kunne komme med i både første og andre slått. Tapet av grovfôr på det hardest beitede jordet utgjorde ca. NOK 30 000 estimert fra første og andre slått tilsammen, beregnet når det må erstattes med innkjøp av fullgodt erstatningsfôr. Siden dette jordet var så tilgriset av ekskrementer fra grågås at bøndene ikke vil høste det som fôr til husdyra sine, og jordet ansees som tapt, er det reelle tapet betydelig høyere. Uten skadefelling på nærliggende arealer vil antall gjess som beitet på dette arealet antakelig vært større og tapene enda større.....

Sammendrag

In cold-temperate climate with high soil water content in spring, the farmer often faces the choice between topsoil compaction during seedbed preparation and delayed sowing, both of which may reduce attainable cereal yield. The objective of this study was to explore whether future climate change with increasing precipitation would aggravate this dilemma. We generated weather based on historical and projected future climate in Southeastern and Central Norway. Using this weather data as input, we simulated spring workability, attainable yield, timeliness costs, and mechanization management with a workability model and a mechanization model. The projected climate changes resulted in improved workability for spring fieldwork and higher attainable yield in South-eastern Norway, and either positive or negative changes in Central Norway compared to historical conditions. We observed a general increase in variability of workability and attainable yield, and a larger risk of extremely unfavourable years in the most unfavourable scenarios in Central Norway. Changes in profitability and mechanization management were small, but followed the same pattern. The negative effects in the most unfavourable climate scenarios in Central Norway were in contrast to positive effects in earlier studies. We explained discrepancies by differences in research methods and purpose. However, simulated sowing dates of annual crops should consider workability of the soil, in terms of water content. Under worst-case conditions, in need of a certain time window to complete their spring fieldwork, farmers might adapt to impaired spring workability by working the soil at higher water content than simulated in our study. The consequence would be a larger loss of attainable yield and less profitability in the future. We anticipate that negative effects may also be expected in other northern cold-temperate regions with high soil water content in spring.