Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Sammendrag
Det er mange forhold som har betydning for hva vi regner som et godt utmarksbeite. For mange bønder er praktiske og arbeidsbesparende hensyn viktig. Men, skal en vektlegge produksjon og tilvekst på beitedyrene, er det de naturgitte forholdene som må vektlegges. I utmarka gjelder de samme prinsippene for avdrått som på innmark og i fjøset. Det er kvaliteten på fôret som er bestemmende. Skal en oppnå god avdrått fra utmarksbeitene må de beste arealene utnyttes.I denne podcasten snakker Finn-Arne Haugen og Ellen Elverland om hvordan man kan vurdere kvaliteten på utmarksbeitet på en enkel måte. Vi besøker også Gustav Karlsen som er rådgiver i NLR Nord-Norge på Vestvågøya i Lofoten. Der er kulturlandskapet formet av beitedyr over mange hundre år og store deler av utmarksbeitet har høy kvalitet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er dyrket korn i Nord-Norge siden sein steinalder og kornet var en viktig del av kostholdet. Etter andre verdenskrig ble kornarealet i nord kraftig redusert. Med klimaendringer og med en økt markedsinteresse, er korndyrking igjen blitt aktuelt i nord. En av de største utfordringene er finne egnede sorter for nordlige strøk, og i dette prosjektet har vi testet de sju gjenværende nordnorske sortene for å teste hvor tilpasset de er dagens klima. Selv om resultatene er usikre, mener vi at Dønnes bygg samt at Nordlys og Bode kan være aktuelle byggsorter i Nordland. I Troms og Finnmark kan dyrking av Nordlys bygg være interessant, samt at Bode og Dønnes kan være aktuelle byggsorter. Pol havre og Vågønes vårrug er de eneste sortene av havre og rug fra Nord-Norge. Disse kan være aktuelle for dyrking i nord. Pol havre kan spesielt være interessant for dyrking til fôr i Troms og Finnmark. Videre utprøving kan gi sikrere resultat.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingerd Skow Hofgaard Guro Brodal Marit Almvik Morten Lillemo Aina Lundon Russenes Simon Graham Edwards Heidi Udnes AamotSammendrag
Over recent decades, the Norwegian cereal industry has had major practical and financial challenges associated with the occurrence of Fusarium head blight (FHB) pathogens and their associated mycotoxins in cereal grains. Deoxynivalenol (DON) is one of the most common Fusarium-mycotoxins in Norwegian oats, however T-2 toxin (T2) and HT-2 toxin (HT2) are also commonly detected. The aim of our study was to rank Nordic spring oat varieties and breeding lines by content of the most commonly occurring Fusarium mycotoxins (DON and HT2 + T2) as well as by the DNA content of their respective producers. We analyzed the content of mycotoxins and DNA of seven fungal species belonging to the FHB disease complex in grains of Nordic oat varieties and breeding lines harvested from oat field trials located in the main cereal cultivating district in South-East Norway in the years 2011–2020. Oat grains harvested from varieties with a high FHB resistance contained on average half the levels of mycotoxins compared with the most susceptible varieties, which implies that choice of variety may indeed impact on mycotoxin risk. The ranking of oat varieties according to HT2 + T2 levels corresponded with the ranking according to the DNA levels of Fusarium langsethiae, but differed from the ranking according to DON and Fusarium graminearum DNA. Separate tests are therefore necessary to determine the resistance towards HT2 + T2 and DON producers in oats. This creates practical challenges for the screening of FHB resistance in oats as today’s screening focuses on resistance to F. graminearum and DON. We identified oat varieties with generally low levels of both mycotoxins and FHB pathogens which should be preferred to mitigate mycotoxin risk in Norwegian oats.
Forfattere
Anne-Grete Roer Hjelkrem Heidi Udnes Aamot Morten Lillemo Espen Sannes Sørensen Guro Brodal Aina Lundon Russenes Simon G. Edwards Ingerd Skow HofgaardSammendrag
Fusarium graminearum is regarded as the main deoxynivalenol (DON) producer in Norwegian oats, and high levels of DON are occasionally recorded in oat grains. Weather conditions in the period around flowering are reported to have a high impact on the development of Fusarium head blight (FHB) and DON in cereal grains. Thus, it would be advantageous if the risk of DON contamination of oat grains could be predicted based on weather data. We conducted a functional data analysis of weather-based time series data linked to DON content in order to identify weather patterns associated with increased DON levels. Since flowering date was not recorded in our dataset, a mathematical model was developed to predict phenological growth stages in Norwegian spring oats. Through functional data analysis, weather patterns associated with DON content in the harvested grain were revealed mainly from about three weeks pre-flowering onwards. Oat fields with elevated DON levels generally had warmer weather around sowing, and lower temperatures and higher relative humidity or rain prior to flowering onwards, compared to fields with low DON levels. Our results are in line with results from similar studies presented for FHB epidemics in wheat. Functional data analysis was found to be a useful tool to reveal weather patterns of importance for DON development in oats.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger Hansen Grete H. M. Jørgensen Christine K. Berge Gunvor Elise Nagel-Alne Marianne Gilhuus Solveig Marie Stubsjøen Kristian Ellingsen-Dalskau Cecilie Marie MejdellSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger Hansen Grete H. M. Jørgensen Christine K. Berge Gunvor Elise Nagel-Alne Marianne Gilhuus Solveig Marie Stubsjøen Kristian Ellingsen-Dalskau Cecilie Marie MejdellSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I rapporten listes og drøftes datakilder som viser hvor store grovfôravlinger som høstes i Norge. Målet med gjennomgangen var å se om det finnes tallgrunnlag som gir et sikkert og presist anslag for praksisavlingene i ulike regioner og driftsformer. Hovedkonklusjonen er at et slikt grunnlag ikke finnes. Modellberegninger, forsøksresultater, avlingsregistreringer ute på gårdsbruk, samt estimat ut fra dyras behov og opptak av grovfôr viser stor variasjon både innen og mellom metoder og måleserier. Variasjonen skyldes både ulike registrerings- og beregningsmetoder, ulike fysiske og biologiske forutsetninger for planteproduksjon og variasjon i dyrkingssteknikk og høsteregimer. Gjennomgangen har også vist at det er behov for et entydig begrepsapparat som presist klargjør hvor avling er målt i kjeden fra fôrdyrking til fôrutnytting. Det er et stort spenn med mange tapsposter fra modellberegna potensiell avling, via stående avling i enga og ferdig konservert avling til netto utnytta avling i drøvtyggeren. Til slutt i rapporten foreslås målemetoder og registreringsprogram for mulige utvidelser og forbedringer av norsk grovfôravlingsstatistikk. Dette vurderes også opp mot bruksområde for statistikken. Vesentlige utvidelser og større presisjon i målinger av ferdig konservert fôr på gårdsbruk er mulig, men vil bli svært kostbart og trolig aldri nøyaktig og spesifikk nok til alle tenkelige formål. Innen kort tid vil det sannsynligvis bli mulig å utnytte informasjon fra fjernmåling fra satellitter, droner eller bakkegående kjøretøy til å tallfeste stående avling med geografisk oppløsning på skiftenivå. Det ligger også et potensial i å utnytte og integrere de stadig større mengdene med gårdsspesifikke data for fôring, avdrått og innkjøpt kraftfôr slik at en får presise estimat for nettoavlinger av grovfôr på enkeltbruk.