Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Sammendrag
Land use and climate change can impact water quality in agricultural catchments. The objectives were to assess long-term monitoring data to quantify changes to the thermal growing season length, investigate farmer adaptations to this and examine these and other factors in relation to total nitrogen and nitrate water concentrations. Data (1991–2017) from seven small Norwegian agricultural catchments were analysed using Mann–Kendall Trend Tests, Pearson correlation and a linear mixed model. The growing season length increased significantly in four of seven catchments. In catchments with cereal production, the increased growing season length corresponded to a reduction in nitrogen concentrations, but there was no such relationship in grassland catchments. In one cereal catchment, a significant correlation was found between the start of sowing and start of the thermal growing season. Understanding the role of the growing season and other factors can provide additional insight into processes and land use choices taking place in agricultural catchments.
Sammendrag
Nydyrking skal bidra til å gjøre mer areal tilgjengelig til matproduksjon eller annen jordbruksproduksjon. Nydyrking av arealer går på bekostning av skog og utmark. Det er større næringsstoffavrenning fra jordbruksarealer enn fra skog og utmark, og når arealer nydyrkes og andelen jordbruksarealer øker i et område kan det også bli økt næringsstoffavrenning, økt risiko for eutrofiering og redusert vannkvalitet. Overvåkingsresultater viser at avrenningen av fosfor i gjennomsnitt er 56 ganger høyere fra jordbruksarealer enn fra skog og utmark, avrenningen av nitrogen i gjennomsnitt 17 ganger høyere og erosjonen hele 106 ganger høyere. Avrenningen av næringsstoffer fra jordbruksarealer avhenger blant annet av produksjonen. Nydyrkingsarealer med ekstensiv grasproduksjon har betraktelig lavere næringsstoffavrenning enn nydyrkingsarealer med korn, potet eller grønnsaker. Størrelsen på nydyrkingsarealet har betydning for hvor mye vannforekomsten påvirkes. Dessuten er noen vannforekomster mer følsomme for påvirkning enn andre. Det kan gjennomføres tiltak, f.eks. grasdekte kantsoner og fangdammer, som bidrar til å redusere næringsstoff-tilførslene til vannforekomster.
Forfattere
Xiao Huang Mats Höglind Akanegbu Justice Knut Bjørkelo Torben Christensen Kjetil Fadnes Teresa Gómez de la Bárcena Per-Erik Jansson Åsa Kasimir Bjørn Kløve Anders Lyngstad Mikhail Mastepanov Hannu Marttila Marcel Van Oijen Ina Pohle Jagadeesh Yeluripati Hanna Marika SilvennoinenSammendrag
Cultivated organic soils account for ~7% of Norway’s agricultural land area, and they are estimated to be a significant source of greenhouse gas (GHG) emissions. The project ‘Climate smart management practices on Norwegian organic soils’ (MYR), commissioned by the Research Council of Norway (decision no. 281109), aims to evaluate GHG (e.g. carbon dioxide, methane and nitrous oxide) emissions and impacts on biomass productivity from three land use types (cultivated, abandoned and restored) on organic soils. At the cultivated sites, impacts of drainage depth and management intensity will be measured. We established experimental sites in Norway covering a broad range of climate and management regimes, which will produce observational data in high spatiotemporal resolution during 2019-2022. Using state-of-the-art modelling techniques, MYR aims to predict the potential GHG mitigation under different scenarios (e.g. different water table depth, management practices and climate pattern). Four models (BASGRA, DNDC, Coup and ECOSSE) will be further developed according to the physical/chemical properties of peat soil and then used independently in simulating biogeochemical processes and biomass dynamics in the different land uses. Robust parameterization schemes for each model to improve the predictive accuracy will be derived from a new dataset collected from multiple experimental sites in the Nordic region. Thereafter, the models will be used in the regional simulation to present the spatial heterogeneity in large scale. Eventually, a multi-model ensemble prediction will be carried out to provide scenario analyses by 2030 and 2050. By integrating experimental results and modelling, the project aims at generating useful information for recommendations on environment-friendly use of Norwegian peatlands.
Sammendrag
På oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er den empiriske modellen Agricat 2 brukt til å beregne potensialet for erosjon og fosforavrenning fra jordbruksarealer i 16 tiltaksområder, ved faktisk drift i 2019. Arealfordelingen av faktisk drift (vekst, jordarbeiding og miljøtiltak) i 2019 har framkommet av registerdata fra Landbruksdirektoratet og føringer/informasjon fra Follo Landbrukskontor, og er fordelt på de dyrka arealene etter bestemte rutiner i modellen. Arealfordelingsrutinen i modellen ga følgende utbredelse av kombinasjon vekst/jordarbeiding i vannområdet for 2019: 39 % stubb (jordarbeiding vår eller direktesåing), 15 % gras, 28 % vårkorn med høstpløying, 8 % høstkorn med høstpløying, 5 % høstharving til vår- og høstkorn samt frukt og bær, og 5 % poteter og grønnsaker. Arealfordelingen varierte mellom tiltaksområder. Eksisterende grasdekte buffersoner og fangdammer inngikk også i beregningene. Jord- og fosfortap i vannområdet PURA i 2018 ble beregnet til henholdsvis 3,5 kilotonn SS og 6 tonn TP. For individuelle tiltaksområder varierte jordtapet fra nær 0 til 2 kilotonn, og fosfortap fra nær 0 til 3 tonn. Forskjeller i drift bidro til å forklare forskjellene mellom tiltaksområder.
Sammendrag
Klima- og miljødepartementet (KLD) arbeider med et forslag for utfasing av bruk av torv. Utfasingen gjelder både privat og landbruksindustriell bruk. Det legges opp til utfasing av torv innen 2030. Hvis det viser seg vanskelig å fase ut torv innen 2030 skal det legges plan for et mulig utviklingsløp av forskning og utvikling mtp. alternativ utfasingsdato. Landbruks- og matdepartementet (LMD) har på denne bakgrunn bedt NIBIO vurdere virkninger torvutfasing vil kunne få for landbruksnæringen samt se på klimaeffekter av torvbruk og muligheter for å ha bærekraftige driftssystemer for torv....
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten er en litteratursammenstilling over tap av suspendert stoff, fosfor og nitrogen fra arealer med hhv. jordbruk og skog/utmark. I tillegg er det gjort en vurdering av tilsvarende tap i perioden der nydyrking gjennomføres. I de norske studiene som er gjennomgått er gjennomsnittlige tap av nitrogen 17 ganger høyere fra jordbruk enn fra skog. Tilsvarende er fosfortap 56 ganger høyere og tap av suspendert stoff 106 ganger høyere fra jordbruk enn fra skog.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag