Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Forfattere
Jian Liu Faruk Djodjic Barbro Ulen Helena Aronsson Robert Barneveld Marianne Bechmann Lars Bergström Tore Krogstad Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø Katarina Kyllmar Anne Falk Øgaard Lillian Øygarden Eva SkarbøvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2022
Forfattere
Csilla Farkas Johannes Deelstra Dominika Krzeminska Attila Nemes Moritz Shore Sinja WeilandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
På oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO overvåket vannkvalitet i resipienter som kan motta avrenning fra anleggsarbeid i forbindelse med utbygging av E16 mellom Eggemoen og Olum i kommunene Ringerike og Jevnaker. NIBIO har driftet en automatisk målestasjon utstyrt med multiparametersensor, tatt ut vannprøver ved opptil 25 prøvepunkter og utført biologiske undersøkelser ved fem stasjoner. Årsrapporten omfatter alle resultater samlet inn på disse stasjonene i 2021.
Sammendrag
Aurskog Høland kommune har fått pålegg fra Statsforvalteren i Oslo og Viken om å søke ny tillatelse etter forurensningsloven til utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelser større enn 2 000 personekvivalenter (pe) til resipientene Bjørkelangen og Hølandselva. I den forbindelse har NIBIO gjennomført en vurdering av resipientenes nåværende tilstand sett i sammenheng med dagens utslipp fra Bjørkelangen sentralrenseanlegg (Bjørkelangen SRA) og Løken renseanlegg (Løken RA). Det har også blitt gjort en vurdering av hvordan en økning i utslipp fra de to renseanleggene vil påvirke resipientene, samt hvorvidt et utslipp i omsøkt størrelsesorden vil være til hinder for brukerinteresser, naturtyper eller sårbare arter. Videre om det vil være mulig å oppnå vannforskriftens mål om god økologisk og kjemisk tilstand ved økt utslipp. Bjørkelangen har dårlig økologisk tilstand med høy presisjon og den har fått utsatt frist for måloppnåelse etter §9 i vannforskriften. Innsjøen er sterkt eutrof. Det er ikke registrert særskilte brukerinteresser i Bjørkelangen. Siden 2000 er det registrert flere arter som er kritisk truet og sterkt truet i artsdatabanken. Bjørkelangen SRA er et biologisk/kjemisk renseanlegg som ble satt i drift sommeren 2004. Anlegget tar imot alt avløpsvann fra tettbebyggelse Bjørkelangen. I vann-nett er punktutslipp fra Bjørkelangen SRA vurdert til å ha liten grad av påvirkning. Ifølge tilførselsanalysen fra vannområde Haldenvassdraget (2014) bidrar renseanlegget med 1,7 % av årlig tilført fosfor til Bjørkelangen. Renseanlegget har med andre ord liten grad av påvirkning til den totale tilstanden i Bjørkelangen. Hølandselva er rundt 21 kilometer lang. Tilstand er satt til moderat med høy presisjon. Det er mulig at vann fra elva brukes til jordvanning. Den lave høydeforskjellen mellom utløpet fra Fossesjøen til Skulerudsjøen gjør elva godt egnet til kajakk, kano eller liten båt. Det er ingen tilrettelagte turløyper, lokalt viktige friluftsområder eller lignende før man kommer ned til Bergsjø – Hølandselva dyrefredningsområde og videre nedstrøms mot Skulerudsjøen. Hølandselva er registrert som viktig bekkedrag i Miljødirektoratet sin naturbase. Funn av rødlistede arter, samt at det er en antatt viktig funksjon for våtmarksfugler, gjør at bekkedraget blir regnet som viktig (B). Løken renseanlegg er et kjemisk/mekanisk renseanlegg som ble ferdigstilt i 1977 og rehabilitert våren 2019. Løken RA renser avløpsvann fra Løken tettbebyggelse. Ifølge tilførselsanalysen fra vannområde Haldenvassdraget bidrar renseanlegget med 1,4 % av årlig tilført fosfor til Hølandselva. Det faktiske utslippet ligger noe lavere. Tilført fosfor fra Løken renseanlegg er et relativt begrenset bidrag sammenliknet med øvrige tilførsler til vassdraget. Bjørkelangen SRA har bedre rensegrad enn Løken RA for samtlige parametere. Hølandselva har langt flere brukerinteresser, sårbare arter og følsomme områder, og risikoen og sannsynligheten for en lokal negativ påvirkning er større i Hølandselva enn i Bjørkelangen. Siden Hølandselva i tillegg kan være nitrogenbegrenset i perioder, og Løken RA bare fjerner 15-20 % av tilført nitrogen, vil en utvidelse av tettbebyggelse Løken ha stor påvirkning på tilstanden i Hølandselva. Det er derfor mer tilrådelig å utvide Bjørkelangen tettbebyggelse enn Løken tettbebyggelse dersom man skal legge dagens renseteknologi og rensegrad til grunn.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Miljødirektoratet har NIBIO etablert fem overvåkingsfelt for jordbruksbelastet grunnvann. Haslemoen i Våler kommune, Rimstadmoen i Larvik kommune, Horpestad i Klepp kommune, Nedre Eri i Lærdal kommune og Skogmo i Overhalla kommune. NGU har etablert et tilsvarende overvåkingsfelt i Grødalen i Sunndal kommune. Samlet skal disse seks lokalitetene danne grunnlaget for en langsiktig overvåking av jordbruksbelastet grunnvann i Norge, der ulike natur- og driftsforhold er representert. Alle lokalitetene ligger innenfor nasjonale grunnvannsforekomster, som gitt i Vann-Nett. Rapporten gir en oversikt over resultater i perioden 2019-2021. Overvåkingen er gjennomført i synergi med finansiering fra «Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler 2019-2021». Samfinansieringen har gitt mulighet for å analysere flere prøver fra overvåkingsfeltene samt utføre automatisk overvåking av grunnvannskvalitet og vannstand. Resultatene er tidligere presentert i NIBIO-rapport 8(57)2022 til Landbruksdirektoratet.
Sammendrag
Trender i næringsstoff, partikler, klorofyll a og organisk materiale er undersøkt i elvene Hæra og Rakkestadelva, og innsjøene Isesjø, Lundebyvannet, Tunevannet, Lyseren, Ertevatnet og Skinnerflo. Det ble ikke funnet statistisk signifikante trender i elvene. I innsjøene ble det funnet nedgang i totalfosfor og klorofyll a i Lundebyvannet (2000-2021) og klorofyll a i Isesjø (2000-2021). I Lyseren økte konsentrasjonen av totalfosfor (1983 -2021), og i Skinnerflo økte konsentrasjonen av klorofyll a (2011-2021). Det var høye konsentrasjoner av tarmbakterien E. coli særlig i Hæra, og kilder til forurensingen bør identifiseres. Det anbefales en fortsatt høy innsats for miljøtiltak i disse vannforekomstene i Vannområde Glomma Sør.
Sammendrag
NIBIO og Faun har på oppdrag for Statsforvalteren i Agder gjennomført biologiske undersøkelser i nedre deler av Gjerstadvassdraget for å vurdere forsuringstilstanden. Tre av fem bekker havnet i moderat tilstand for forsuring. Begroingsalgene viste moderat tilstand for forsuring i to av fem bekker. Bunndyrprøvene indikerte god eller bedre tilstand for både forsuring og eutrofiering i fire av fem bekker. Vårprøvene i Espevikbekken indikerte at det oppstår forsuringshendelser på våren. Fiskeundersøkelsene viste gode tettheter av både årsyngel og eldre ungfisk i begge bekkene som ble undersøkt, tilsvarende svært god økologisk tilstand. Prøver av krepsdyr i Holtefjorden og Vasstøvannet indikerte god tilstand.
Sammendrag
Avrenning av nitrogen fra sprengstein gir forhøyede konsentrasjoner av nitrat og ammonium i vassdrag. Avhengig av deponert volum og type masser kan det skje avrenning av store mengder nitrogen, i størrelsesorden 10-70 gram nitrogen per anbrakt kubikkmeter stein. For vassdrag kan tilstanden for nitrogen midlertidig endres fra «svært god» til «svært dårlig». Det er behov for økt kunnskap om midlertidige og varige økologiske effekter av økte tilførsler av nitrogen, særlig i innsjøer og brakkvann. Konsentrasjoner og avrenningsforløp ved utvasking må klarlegges. Etablering av effektive rensetiltak for fjerning av nitrogen i avrenning fra sprengstein og tunnelarbeid har blitt vurdert som vanskelig, og har ikke blitt prøvd ut. Sammenstillingen gir en oversikt over mulige tiltak for fjerning av nitrogen fra anleggsskapt avrenning.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christoph Schürz Natalja Čerkasova Csilla Farkas Attila Nemes Svajunas Plunge Michael Strauch Brigitta Szabó Mikolaj PiniewskiSammendrag
This SWAT+ modelling protocol was designed for guiding model setup development and model calibration in 14 European case study sites participating in the modelling component of the EU funded research and innovation project OPtimal strategies to retAIN and re-use water and nutrients in small agricultural catchments across different soil-climatic regions in Europe (OPTAIN). These 14 case studies are small agricultural catchments (ranging in size from 21 to 254 km2 ) located in three biogeographical regions of Europe and 12 different countries. The main topic of OPTAIN are Natural/Small Water Retention Measures, which are a relatively new concept. These are small and multi-functional measures for the retention/management of water and nutrients in the landscape, thus addressing drought/flood control, management of water quality problems, climate change adaptation, biodiversity restoration, etc.