Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2015
Sammendrag
Som en del av det grønne skiftet har økt uttak av biomasse fra skogene våre fått mye oppmerksomhet. Målet er blant annet å øke produksjonen av bioenergi. Økt uttak kan påvirke hvordan skogene oppleves og hvor tiltrekkende de er for rekreasjon, noe som igjen kan ha betydning i et folkehelseperspektiv.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Zhibo Hamborg Gry Skjeseth Abdelhameed Elameen Sissel Haugslien Astrid Sivertsen Jihong Liu Clarke Qiao-Chun Wang Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tonje Økland Jørn-Frode Nordbakken Holger Lange Ingvald Røsberg O. Janne Kjønaas Kjersti Holt Hanssen Nicholas ClarkeSammendrag
Whole-tree harvest (WTH), i.e. harvesting of forest residues (twigs, branches and crown tops) in addition to stems, for bioenergy purposes may lead to biodiversity loss and changes in species composition in forest ground vegetation, which in turn also will affect soil properties. Effects of clear-cut harvesting on ground vegetation have been investigated at two Norway spruce sites in southern east and western Norway, respectively, differing in climate and topography. Experimental plots at these two sites were either harvested conventionally (stem-only harvest, SOH), leaving harvest residues spread on the site,or WTH was carried out, with the residues collected into piles at the site for six - nine months prior to removal. Vegetation plots in the eastern site were established and analysed before WTH and SOH in 2008 and reanalysed after harvesting in 2010, 2012 and 2014. In the western site vegetation plots were established before WTH and SOH in 2010 and reanalysed after harvesting in 2012 and 2014 (and planned for 2016). All vegetation plots are permanently marked. Pre-as well as post-harvesting species abundances of all species in each vegetation plot were each time recorded as percentage cover (vertical projection) and subplot frequency. Environmental variables (topographical, soil physical, soil chemical, and tree variables) were recorded only once; before WTH and SOH. Effec ts of WTH and SOH on ground vegetation biodiversity and cover are presented.
Forfattere
Gunnhild Søgaard Aksel Granhus Belachew Gizachew Zeleke Nicholas Clarke Kjell Andreassen Rune EriksenSammendrag
Miljødirektoratet utarbeidet i 2014 et kunnskapsgrunnlag for hvordan vi kan omstille Norge til et lavutslippssamfunn (Miljødirektoratet 2014). I rapporten ble en rekke tiltak i skog beskrevet. Denne rapporten er en del av neste fase av dette arbeidet, som er å utdype analysen av mulige tiltak og virkemidler. Her beskriver vi, på oppdrag fra Miljødirektoratet, et utvalg klimatiltak i skog. Det er på ingen måte noen uttømmende oversikt over klimatiltak, men dekker et utvalg som det var ønske om å belyse nærmere. Disse er belyst nærmere med hovedvekt på karbonopptak og –lagring. Betydning for andre økosystemtjenester, som for eksempel biodiversitet og friluftsliv, er ikke belyst. Hovedkonklusjonene fra dette arbeidet kan kort oppsummeres slik: Fra 1990 og frem til 2012 har et bruttoareal på 1,4 mill. daa blitt avskoget (NIR 2014). Basert på data fra Landsskogtakseringen ser vi at den viktigste årsaken er nedbygging av skogareal til ulike formål (73 % av arealet), etterfulgt av omdisponering til beite (16 %). Om lag 29 % av skogen som avvirkes, hogges før hogstmodenhetsalder. Av dette arealet utgjør hogstklasse IV 25 %, mens hogstklasse III eller yngre utgjør 4 %. Skog definert som ”yngre skog” etter forslag til revidert PEFC skogstandard utgjør 9 %. Generelt benyttes relativt skånsomme metoder for markberedning i Norge i dag, og disse er vurdert til sannsynligvis å ha liten eller ingen effekt på karbonmengder i jorda over tid og over det totale areal. Tettere planting gir høyere volumproduksjon tidlig i bestandets liv. I følge resultatkontrollen i 2013 hadde 29 % av det totale foryngelsesarealet et plantetall under anbefalt nivå i bærekraftforskriften. Framskrivningene av skogbestokningen viser at en fortsettelse av dagens praksis på årlig foryngelsesareal fra 2015 og frem til 2100 akkumulert gir 83,5 millioner tonn CO2 lavere opptak enn om arealet hadde vært plantet med anbefalt tetthet. Høyere plantetetthet gir også økt mulighet for å ta ut virke gjennom tynning. Vi mener det er potensial for økt tynningsaktivitet, uten at dette vil redusere produksjon (opptak) på lenger sikt. Tynning kan øke potensialet for mer bruk av GROT (heltretynning). Ved tynning og gjødsling kan andelen sagtømmer i det hogstmodne bestandet øke, og samtidig kan tynning være ønskelig for å lage stabile bestand som kan overholdes utover normal hogstmodenhetsalder. Uttak av hogstrester (GROT) gir råstoff til bioenergi, som kan brukes til å erstatte fossile brensler. Forutsatt høstet på en bærekraftig måte, kan uttaket av GROT sannsynligvis økes uten redusert fremtidig produksjon (opptak). En lavskjerm med bjørk over granforyngelse vil, dersom den skjøttes riktig, gi en høyere total volumproduksjon på arealet over ett omløp sammenlignet med et renbestand med gran.
Forfattere
Lise Dalsgaard Aksel Granhus Gunnhild Søgaard Kjell Andreassen Isabella Børja Nicholas Clarke O. Janne Kjønaas Jogeir N. StoklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
O. Janne Kjønaas Nicholas Clarke Toril Drabløs Eldhuset Ari Hietala Hugh Cross Kjersti Holt Hanssen Tonje Økland Holger Lange Jørn-Frode Nordbakken Ingvald RøsbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
O. Janne Kjønaas Nicholas Clarke Toril Drabløs Eldhuset Ari Hietala Hugh Cross Kjersti Holt Hanssen Tonje Økland Holger Lange Jørn-Frode Nordbakken Ingvald RøsbergSammendrag
Tree harvest and different harvesting methods may affect the soil carbon (C) pool in forest ecosystems. In con- ventional stem-only timber harvesting (SOH), branches and tops that are left in the forests may contribute to the build-up of the soil carbon pool. In whole-tree harvesting (WTH), inputs of organic matter from branches and tops are strongly reduced. We established field experiments at Gaupen, SE and Vindberg, SW Norway, to study the short-term effects of SOH and WTH on processes affecting the accumulation and loss of soil C. Logging residues on the WTH plots were collected in piles that were removed after 6 months, rendering two sub treatments (WTH- pile and WTH-removal areas). We weighed selected trees and logging residues, surveyed understorey biomass production, quantified pre-harvest soil C and nutrient pools down to 30 cm. Soil respiration was measured and soil water sampled monthly during the growing season, while temperature and moisture were measured continuously. Organic and mineral horizons were incubated at different temperatures to estimate potential C and N mineraliza- tion, and deep sequencing of the ITS2 barcode region of fungal DNA was performed on the samples. Litterbags were deployed in the SOH plots. The logging residues amounted to 2.2-2.4 kg C m-2 At Gaupen, the mean in situ soil respiration rates increased following harvest with all treatments, but were significantly higher in WTH-pile and SOH relative to the WTH- removal areas in the first year as well as the fourth year of treatment. The former rates included aboveground decomposing needles and twigs but excluded coarser branches. The observed increase in the WTH-removal areas may be related to decomposing roots, as well as to increased C mineralization partly due to the higher soil tem- peratures following harvest. Soil temperature was the single most important factor explaining the variability in soil respiration rates over all treatments. At Vindberg, a decrease in soil respiration was observed with all treatments in the second and third years following harvest. At both sites, decomposition of logging residues from needles was more rapid relative to twigs and fine roots. The decomposing residues released a substantial amount of nitrogen which was gradually reflected in the soil water at 30 cm soil depth. A considerable increase in the NO3-N concen- tration also in the WTH-removal areas in the second year following harvest suggests an increase in N availability from decomposing fine roots and/or soil organic matter. The increased N availability in the WTH-removal areas was supported by results from short term lab incubations of undisturbed soil from the forest floor. The changes in the WTH-removal areas were also reflected in the soil fungal diversity: saprophytic ascomycetes on decaying plant material showed a striking increase in all treatments. For the WTH-removal areas, this may, again, be related to the increased input of root litter; however, the decrease in mycorrhizal basidiomycete species and the vigorous increase of ascomycetes following harvest may also affect the C mineralization of soil organic matter.
2014
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag