NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Sølvi Wehn Eveliina Kallioniemi Per Vesterbukt Synnøve Grenne Julio Morales Can Marie Vestergaard Henriksen Line JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Etter oppdrag fra Statens vegvesen Region sør og prosjektet E18 Bommestad – Sky har NIBIO utført miljøoppfølging i Farrisvannet og Farriselva i forbindelse bygging av nytt lokalveisystem ved Farriseidet (EK3). I 2019 har det pågått arbeider med frigraving av gammel tørrmur samt oppfylling for ny steinmur ved akse 7. En siltgardin har vært plassert ved akse 7 for å hindre eventuell spredning av partikler. Mulig påvirkning av Farrisvannet har blitt overvåket av to miljøbøyer, Farris Øst og Farris Vest, plassert ca. 90 m på utsiden av siltgardinen. Bøyene har hatt automatiske målinger av turbiditet, pH, ledningsevne og vanntemperatur i to dyp, henholdsvis 1 og 8 m. De ble programmert til å sende SMS-alarm til entreprenør, byggherre og miljøkonsulent dersom utslippsgrensen for turbiditet på 7 NTU ble overskredet for tre påfølgende målinger (0, 15 og 30 minutter). Det ble også satt ut en miljøbøye nær vanninntaket for Larvik vannverk som registrerte vannkvalitetsparametere i tre dyp, henholdsvis 1, 10 og 13 m. I tillegg til nevnte målinger har det blitt tatt ut flere omganger med vannprøver på inn- og utsiden av siltgardinen. Resultatene er diskutert i rapporten. De automatiske målingene har vist at utslippskravet, der turbiditeten ikke skal overskride 7 NTU, har blitt overholdt.....
Sammendrag
I denne rapporten er det utredet virkning av drenering på lystgassutslipp, vurdering av omfang av areal med dårlig drenering, avlingseffekter og lønnsomhet. Det er beregnet kostnader per CO2 ekv. Drenering av alt antatt dårlig drenert areal gir en beregnet reduksjon på 162 000 tonn CO2-ekvivalenter fram til 2030, og ytterligere 1 mill. tonn CO2-ekvivalenter fram til 2080. Viser til utvidet sammendrag først i rapporten.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Landbruksdirektoratet til Klimakur2030. Rapporten omhandler utredning av fangvekster som klimatiltak. Utredningen inkluderer en vurdering av hvilke områder og arealer som er egnet til å dyrke fangvekster og i hvilke områder fangvekster kan ha best effekt. Det er produsert fylkesvis arealstatistikk for potensielle korndyrkingsarealer basert på det detaljert jordsmonnkartlagte arealet av fulldyrka og overflatedyrka jord. Den nye arealstatistikken er brukt for å estimere det totale potensialet for dyrking av fangvekster i korn. Det er også laget arealstatistikk for dyrking av fangvekster etter høsting av tidligkulturer som grønnsaker og poteter i Vestfold. Basert på arealer egnet for dyrking, samt anslått gjennomføringsgrad er det vurdert muligheter for utslippsbesparelser gjennom karbonbinding i jordbruksjord og lystgassutslipp med hovedvekt på perioden 2021-2030. Det er også gjort kostnadsberegninger, både privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk for ulike dyrkingsmetoder av fangvekster. Videre er det gjort vurderinger av aktuelle arter av fangvekster som er passende og aktuelle for det norske klimaet. Det er lite kunnskap om hvilke arter som gir best karbonlagring for norske forhold. I rapporten er det gitt oversikter over og avgrenset hva som skiller de ulike begrepene fangvekster, dekkvekster, underkultur og grønngjødsling fra hverandre.
Sammendrag
I perioden 2015-2017 er det gjennomført fosforgjødslingsforsøk i grønnsakskulturene purre, stilkselleri og stangselleri. Resultatene har gitt grunnlag for en nedjustering av fosfornormene til disse vekstene. Med bakgrunn i resultatene, er normene i gjennomsnitt justert ned med 1,5 kg P/daa ved optimalt P-AL-nivå i jorda. Ved høyere P-AL-nivå andbefales en ytterligere nedjustering av Pgjødselmengden. Dette er den tredje gjennomgangen av fosfornormene til grønnsaker. I 2012 ble fosfornormene til hodekål, gulrot og løk nedjustert. I 2015 ble arbeidet videreført, med nedjustering av fosfornormene til brokkoli, blomkål, kålrot og isbergsalat. De tidligere normendringene er publisert i to Bioforsk-rapporter (Riley, mfl. 2012, Stubhaug, mfl. 2015), og de nye gjødslingsnivåene er publisert i Gjødslingshåndboka.
Sammendrag
Hvert år brukes det omtrent 7000 tonn vegsalt (MgCl2 og NaCl) på kommunale veger i Oslo. På grunn av de negative effektene som vegsalt kan ha, ønsker Oslo kommune å teste ut miljøvennlige alternativer til NaCl på deler av vegnettet. Formiatbaserte avisningsmidler regnes som mer miljøvennlige fordi de brytes ned og er mindre korrosive enn NaCl. Ulempen med formiat er at det blir en økt organisk belastning i resipienter og at nedbrytningen som forbruker oksygen kan forverre oksygenforholdene vinterstid. Fra februar 2018 ble formiat benyttet som avisningsmiddel på en teststrekning i nedbørfeltet til Østensjøvannet i Oslo. Det ble utført en kombinasjon av feltstudier i resipienter og kontrollerte forsøk både på laboratorium og på utearealer for å se på miljøeffektene av avisning med formiat. Overgangen til formiat så ikke ut til å ha ført til en forverring av oksygenforholdene i Østensjøvannet sammenlignet med tidligere år. Vi observerte at formiat brytes fullstendig ned i leirjord og antar at kun formiat fra overflateavrenning når ut til vannet. Alle saltskader som ble observert på vegetasjon så ut til å være sprutskader og ikke fra vegetasjonens opptak fra jord. Vi fant liten eller ingen forskjell mellom de ulike avisningsmidlene med hensyn til sprutskader på vegetasjon, ved ellers lik belastning.
Sammendrag
Denne rapporten gir en kortfattet oversikt over publiserte arbeider vedrørende studier av genetisk variasjon i norske skogtrær. Her er bare tatt med originale arbeider som karakteriserer genetisk variasjon og genetiske prosesser som påvirker variasjonen. Arbeider som kun beskriver metodikk og teknikker er utelatt.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Denne rapporten presenterer skjøtselsplan for kystlynghei for lokaliteten Smågeholmene i Aukra kommune, på oppdrag fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Skjøtselsplanen er utarbeidet etter mal for skjøtselsplaner for kystlynghei i regi av Miljødirektoratet.
Forfattere
Aina Elstad Stensgård Ivar Pettersen Arne GrønlundSammendrag
Dette notatet omhandler tiltak for redusert matsvinn i forbindelse med klimakur 2030. Datagrunnlaget har blitt forbedret sammenlignet med tidligere utredninger av dette tiltaket. Det gjelder først og fremst en produktspesifikk relativ fordeling av «redusert matsvinn». Bransjeavtalen om redusert matsvinn ligger til grunn for analysen. Basert på beregningene og forutsetningene i analysen, vil tiltaket føre til en total utslippsreduksjon i norsk landbruk tilsvarende 1 952 000 tonn CO2-ekvivalenter. Tiltakskostnaden er beregnet til -9 753 kr per tonn CO2-ekvivialent. Tiltaket har en negativ kostnad per tonn utslippsreduksjon, hvilket betyr at samfunnet samlet sett vil spare både penger og bidra til å redusere klimagassutslippene fra norsk landbruk gjennom tiltaket. Tiltaket vil i tillegg bidra til utslippskutt i andre sektorer og land.