NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Denne rapporten belyser utviklingstrekk for utvalgte skogegenskaper, hovedsakelig for perioden 2002-2017, basert på data fra Landsskogtakseringen. Dette er utviklingstrekk som reflekterer hvordan norsk skogbruk praktiseres i forhold til miljøkriterier nedfelt i miljøstandarden Levende Skog, og som fra 2011 ble videreført gjennom Norsk PEFC Skogstandard. Rapporten er en oppfølging av tilsvarende statistikk for tidsrommet 1994-2012 som ble publisert i 2014.
Sammendrag
Formålet med dette arbeidet var å kvantifisere effekter av ulike driftsvalg i dyrking, høsting,konservering og utfôring av grovfôr på totale fôrkostnader i de grovfôrbaserte driftsformene melkeproduksjon på storfe, kombinert melke- og kjøttproduksjon på storfe, spesialisert kjøttproduksjon på storfe og sauehold. Har. Vi brukte en modifisert versjon av analysemodellen ‘Grovfôrøkonomi’ som verktøy. De økonomiske beregningene er gjennomført innenfor scenarioanalyser som representerer bestemte kombinasjoner av de biologiske, agronomiske, tekniske, og økonomiske produksjonsfaktorene innenfor en driftsform. For hver driftsform har vi konstruert et eksempelbruk med standardverdier for de ulike produksjonsfaktorene, som danner grunnlaget for sammenligningen av de økonomiske effektene av de ulike faktorkombinasjonene eller scenariene. Scenarioanalysene omfatter verdikjeden i produksjonen av konservert grovfôr fra jordet (dyrking, høsting og konservering) til fôrbrettet (fôring)…..
Sammendrag
Grense Jakobselv ble undersøkt fra Lasarudskulpen og oppstrøms til grensemerke 312 høsten 2020 for forekomster av elvemusling. Det ble registrert 470 elvemusling like ovenfor Larauskulpen på et begrenset område. Ingen elvemuslinger ble funnet videre oppover elva. Tellingen er ikke utfyldende for bestanden på norsk side, til det er det nødvendig at grensen åpnes i området. Gjennom vannet ble det også observert mange muslinger på russisk territorium. Det ble også påvist små muslinger som ble påvist, imidlertid utgjør andelen fra 50 mm og mindre omtrent 10 % av bestanden, så reproduksjonen er svak. Det ble observert svært få vertsfisk under undersøkelsen.
Forfattere
Inger Hansen Geir-Harald Strand Olve Krange Jenny Mattisson Ole-Gunnar Støen Signe Kårstad Svein Eilertsen Erlend Winje Lars Bendik Austmo Ketil Skogen Henrik LindhjemSammendrag
Denne rapporten gir en vurdering av hvorvidt praktiseringen av Forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak (FKT-forskriften) har god måloppnåelse, om den kan realiseres på en bedre måte enn i dag og i så fall hvordan. Arbeidet bygger på litteratur- og dokumentstudier samt intervjuer av representanter for beitenæringene og landbruks- og miljøforvaltningen. Oppdraget omfatter a) en utredning av hvordan FKT-ordningen er organisert, hvilke tiltak som har mottatt støtte og omfanget av støtten som er gitt, b) en vurdering av effekten av forebyggende tiltak, effekten av tiltak som kan øke kunnskapsgrunnlaget og effekten av konfliktdempende tiltak og c) en beskrivelse og drøfting av forslag til tiltak og forskriftsendringer som kan gi forbedret måloppnåelse for FKT-forskriften samt en samfunnsøkonomisk vurdering av disse.
Sammendrag
Nivået av stor granbarkbille i Sør-Norge er nå 49 % av hva det var ved slutten av barkbilleutbruddet på 1970-tallet. De fleste fylkene eller delfylkene har en økning i fangstene av stor granbarkbille per felle fra 2019 til 2020, mens det er en nedgang i Vestfold, Nordland og Aust-Agder. Ved slutten av utbruddet på 1970-tallet hadde Vestfold og Telemark rundt 25 000 biller per felle, men i 2020 er det ingen fylker eller delfylker som overstiger 10 000 biller per felle. Den boreonemorale vegetasjonssonen, som inkluderer fylkene rundt Oslofjorden, har mest tørke- og barkbilleskader. Skadene og billeøkningene i enkelte lokaliteter i disse fylkene er trolig en forsinket effekt av tørkesommeren 2018, og det er særlig lokaliteter med berggrunn som disponer for tørke som er utsatt. Kjølig vær i mai bidro til at billeflukt og angrep ble mer konsentrert under varmeperioden i juni. I den boreale sonen, som omfatter barskogsdominerte skoger i innlandet av Østlandet, samt Trøndelag og Helgeland, er det lite eller ingen tørke- og barkbilleskader i 2020.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Det ble under befaring i juni 2020 observert ingen synlige åpne områder i toppdekket hvor evt. gass lekker ut. Ingen sulfid lukt som tegn på deponigass lekkasje ble påvist. Vegetasjonen hadde etablert seg enda mer tydedelig sammenlignet med høsten 2018 og sommeren 2019, etter at det ble lagt på ekstra vekstlag av kompost på utsatte steder i kantsonen. Det ble ikke påvist nye døde trær på deponiet i 2020, og de få busker og trær som har etablert seg ute på deponioverflaten er grønne å friske, som gjenspeiler et godt toppdekke og som ikke gir utslipp av deponigass. Gassmålinger ble ikke foretatt i kantsonen mot skogen ved befaring i 2020. I stedet ble det tatt en rekke bilder for å vise revegetering i kantsonen. Rik gress- og blomsterrik vegetasjon er fortsatt etablert på deponioverflaten i både gammel og ny del. Flere av de rødlistede sommerfuglen fløy i større antall i varmeperioden juni 2020. Sistnevnte observasjoner er godt å se. Nye områder som ikke lider av igjengroing gir gode forhold for flere insekter.
Forfattere
Anne Prestvik Brit Logstein Ivar Pettersen Heidi Knutsen Jostein Tapper Brobakk Maja Farstad Birger VenneslandSammendrag
This report is part of the research project called Farm-based day care services for people With dementia: quality development through interdisciplinary collaboration. We have studied farmers who are offering these services and the municipalities who buy the services on behalf of their citizens, and how these actors collaborate.
Redaktører
Marit HaukenSammendrag
Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av NIBIO divisjon for miljø og naturressurser og gjennomføres i samarbeid med Divisjon for bioteknologi og plantehelse, flere av forskningsstasjonene i NIBIO og andre institusjoner. JOVA overvåker jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet, og feltene representerer ulike driftsformer og ulike jordbunns-, hydrologiske og klimatiske forhold. JOVA rapporterer årlig om jordbruksdrift, avrenning og tap av partikler, næringsstoffer og plantevernmidler for hvert nedbørfelt. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai, og tap av plantevernmidler for kalenderår.
Sammendrag
Denne rapporten oppsummerer arbeidet i Landfrag arbeidspakke 1, «Arealstruktur og avstander». Den dokumenterer hvordan vi har etablert datasettene med veinettverk, jordteiger og driftssentre for bruk i modelleringsarbeid i Landfrag (arbeidspakke 2, «Økonomisk modellering og bærekraft»). Vi har også sett på hvordan disse dataene kan brukes inn i kart og statistikk for å beskrive dagens arealfragmentering. Vi gir en kort beskrivelse og sammenligning av jordbruksdrifta i alle studieområdene i prosjektet Landfrag. For noen av studieområdene (Voss, Giske/Haram, Vestvågøy, Våler/Åsnes) viser vi eksempler på aggregert informasjon som er basert på datasettene og beregning av avstand mellom driftssenter og jordteig.
Sammendrag
I forbindelse med omregulering av jordbruksareal til boligformål skal det utarbeides en Matjordplan for 126 daa i Asker kommune på gnr/bnr 2/34, 2/342, 24/274, 24/107 og 24/245. Landbruksforvaltningen i Asker kommune skal godkjenne matjordplanen. Jordloven §§ 1 og 9 slår fast at ved omdisponering av god matjord bør jordressursene bevares. I rapporten er jordas egenskaper, hydrologiske forhold, fremmedarter, planteskadegjørere samt andre forhold av betydning for jordflytting vurdert, og det er gitt anbefalinger for bruk og håndtering av massene. Det ble foretatt feltarbeid mellom 16. mai og 26. november 2019. Matjordlaget på tiltaksarealet er for det meste siltig lettleire og siltig mellomleire med moderat moldinnhold og godt utviklet struktur. Tykkelsen varierer mellom 23 og 60 cm. Eiendommene er ikke registrert i floghavreregisteret og er fri for PCN. Det ble registrert oppformering av hønsehirse på matjordrankene. Ellers ble det funnet kanadagullris, hagelupin og vinterkarse. Det skal tas hensyn til nevnte funn under jordflyttingen. Det er vurdert tilflyttingsarealer på to gårder (Øvre Jerpåsen gård og Hauger gård) for et samlet volum på ≈ 14 000 m3. Begge foreslåtte arealer har nedsatt eller ingen produksjon på grunn av skrinn matjord eller/og pågående/planlagte landskapsinngrep. I rapporten er det utarbeidet veiledning for å håndtere belyste kritiske faktorer for å oppnå godt resultat. Oppfølging av entreprenører som utfører arbeidet er nødvendig.