NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Oslo Logistikkpark Drøbak AS skal bygge «Oslo Logistikkpark Drøbak» på ca. 450 daa i Frogn Kommune. Deler av jordmassene skal flyttes til Holt gård for å bedre jordbruksarealene. Denne rapporten estimerer volum og teksturkvaliteter med tanke på jordflyttingen og prosessering av anleggsjord for salg. Vurderingene bygger på jordboringer og elektroresistivitetsmålinger (ERT). Utbyggingen er delt i 5 utbyggingstrinn. Avsetningstype på området er marine hav- og strandavsetninger, myr og torv, med noe bart fjell. Jordboringer er tatt systematisk i et grid på 25x25 m og tekstur er skjønnsmessig bestemt sjiktvis i 10 cm intervaller. ERT-linjene ble lagt ut på de partiene med dypere løsmasselag. Topografi ble inkludert i tolkningene. Noen av lokalitetene for ERT målinger ble kontrollgravd. Punkter på myr ble stukket med myrstang. Volumberegninger er gjort som rasteranalyse med differansen mellom Grindakers terrengmodell og Multiconsults bergmodell. Siden jordbor gir god fordeling av tekstur i de øvre lagene, ble det skilt mellom volum over og under 2 meter. Dette ble gjort ved rasterkalkulasjoner av løsmassevolumene. Kartleggingen av tekstur over 1,5 meter er systematisk, og gir et statistisk godt grunnlag for å ekstrapolere teksturfordeling. Fordelingsanslagene av de ulike teksturene er vurdert som gode. Kartleggingen av tekstur under 2 meter er sparsom, men avsetningshistorikken tilsier at de dypere lagene består av leirmasser med høyere leirinnhold enn 25 % (mellomleirer og stiv leire). Det ble registrert 140 punkter fjell i dagen, 327 jordboringer hvorav 119 stikk nådde til fjell. Jordtekstur ble inndelt i organisk jord/torv, sand, siltig sand, sandig silt, silt, sandig lettleire, siltig lettleire, lettleire, sandig mellomleire, siltig mellomleire, mellomleire og stiv leire. Løsmassene er nærmest steinfrie. Enkelte steder var det observert innslag av grus. Det er gitt en tolkning av avsetningshistorikken i området. Usikkerhet og risiko ved volumberegningene må vurderes i forhold til nøyaktighetsbehovet i hvert enkelt tilfelle. I dette tilfelle vurderes det tilstrekkelig til å gi et grovoverslag over prosesserbart jordvolum, og at volumet bør reduseres med 15-25 % som grunnlag for investeringskalkyler.
Sammendrag
En prosjektgruppe med deltagelse fra Gartnerhallen, Graminor, Njøs Frukt- og Bærsenter, NLR, NIBIO, Gartnerforbundet, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har utredet behovet for, organiseringen av, og innholdet i et nasjonalt system for sortsprøving i frukt og bær. Prosjektgruppen foreslår at alle sorter i frukt og bær som skal dyrkes profesjonelt i Norge skal prøves for dyrking under norske dyrkingsforhold, gjennom et kvalitetssikret nasjonalt system for sortsprøving. Det skal også vurderes om prøvingen bør inneholde en form for sertifisering, f.eks. ved at sortsprøvingssystemet sertifiserer og at sorter som har gjennomgått prøvingen får en slags godkjenning. Både norske og utenlandske sortseiere, eller representanter for utenlandske sortseiere, skal ha mulighet for å få testet sorter i systemet, og det forutsettes at alle dyrkere har tilgang til informasjon om sorter som er testet ut.
Sammendrag
The Norwegian food industry has over the past centuries constituted a growing share of a declining industrial sector in Norway. Seafood processing is a main driver of growth in the sector, although a dominating share of seafood is exported unprocessed. Operating results in food processing is growing at a nominal rate of seven percent annually. When looking at the food value chain as a whole, primary agriculture provides a significantly higher share of gross investments than its share of operating results. The Norwegian food industry provides employment in all counties, With particular high growth rates in northern regions.
Sammendrag
Plommearealet i Norge har auka mykje dei siste 20 åra, men det er stor variasjon når det gjeld avling og økonomi blant produsentane. Ved bruk av registreringar frå fleire plommeprodusentar, har ein kartlagt faktorar som kan forklare årsaker til variasjon blant produsentane . Resultata frå to registreringsår viser at sorten Reeves gav høgast avling, medan Edda gav oppnådde høgast pris. Ser ein på marknadsinntekt per dekar (avling per dekar*pris) kjem Mallard best ut. Tek ein omsyn til arbeids- og maskinkostnader vil derimot Excalibur vere den sorten som gjer best resultat. Avling er viktig for det økonomiske resultatet, men mange arbeidstimar kan påverke resultatet negativt. Bruk av vatning og bier ser ut til å påverke avlingsresultata positivt, medan tal behandlingar med gjødsel og plantevern ser ut til å ha mindre effekt. Produsentar med gode avlingsresultat jobbar med fruktdyrking på heiltid, har lang erfaring og innhentar ny kunnskap frå ulike kjelder. Gode produsentar jobbar strukturert og utfører arbeidsoppgåvene til rett tid.
Sammendrag
Prosjektet har undersøkt om det finnes en sammenheng mellom gjennomførte jordbrukstiltak og økologisk tilstand i vannforekomster, målt gjennom de biologiske valitetselementene bunndyr og begroingsalger. For nedbørfelt med mer enn 20 % jordbruksareal ble det funnet signifikant sammenheng mellom ingen jordarbeiding om høsten (åker i stubb gjennom vinteren) og økologisk tilstand, både for begroingsalger og bunndyr. Det ble ikke påvist sammenheng mellom økologisk tilstand og etablering av grasdekte kantsoner eller grasdekte vannveier. Metodikken som er utviklet i prosjektet er lovende, og bør kunne benyttes i kommende prosjekter, etter hvert som flere biologiske data kommer til.
Sammendrag
Høsten/vinteren 2020-2021 ble det utført et forsøk på NIBIO Landvik for å undersøke hvilke metoder som er mest effektive for utvasking av frø fra bær av svartsurbær (Aronia melanocarpa), samt hvordan disse behandlingene påvirker frøets spireevne. Metodene var lett vasking av friske bær (kun fjerning av noe fruktkjøtt) og grundig vasking (fjerning av alt fruktkjøtt) av enten friske eller frosne bær. For alle behandlingene ble frøets spireevne undersøkt både med og uten stratifisering ved 4 °C i 77 dager. Tidsforbruket ved grundig og lett vasking var henholdsvis 46,0 og 23,5 minutter pr. kg friske bær. Uansett metode for utvasking var det ingen spiring hos frø som ikke ble stratifisert. Også stratifiserte frø fra friske bær, som enten var lett eller grundig vasket ut, spirte dårlig (3-7 %). Best spiring (63 %) var det av stratifiserte frø fra bær som var frosset ved -2 °C i 2 måneder før grundig utvasking.
Forfattere
Liv Østrem Ragnhild Borchsenius Sigridur Dalmannsdottir Marit Jørgensen Oddbjørn Kval‐Engstad Tor LunnanSammendrag
Såvareverdikjeda i Norge er svært fragmentert samanlikna med land der same firma er ansvarleg for heile prosessen frå utvikling av ny sort til sal av frø. Dette forprosjektet har som mål å definera korleis ein gjennom meir forskningsbaserte frøblandingar og ferdig testa frøblandingar der bonden kan velja ut frå sine dyrkingsforhold og sin driftsmodell, kan auka avling og varighet av engvekstar. Dette inneber eit opplegg for frøfirma der desse forheld seg til felles kunnskap og retningslinjer for samansetjing av frøblandingar, men framleis er uavhengige som aktørar m.o.t. forretningsmessig drift. Ein vesentleg lengre vekstsesong tilseier behov for nye feltforsøk med oppdatert kunnskap om såmengde, såmåte, artar, sortar og frøblandingar tilpassa ulike driftsformer og klimatiske dyrkingsforhold i heile landet. Rapporten foreslår meir grunnleggjande forsøk utført av NIBIO og utprøving av frøblandingar i NLR-regi, eventuelt i samarbeid med vidaregåande skular med naturbrukslinjer. Forprosjektet er finansiert gjennom Forskingsmidlene for jordbruk og matindustri.
Sammendrag
Prosjektet «Arealrepresentativ overvåking av norske verneområder» er en forventningsrett og arealrepresentativ undersøkelse av inngrep, drenering, linjeelement, gjengroing og arealendringer i norske verneområder. Metodikken er en kombinasjon av utvalgsundersøkelse og flyfototolkning. Første omdrev ble avsluttet i 2016. Andre omdrev startet i 2018. Denne rapporten beskriver resultatene etter at første halvpart av andre omdrev er gjennomført. Først når andre omdrev er sluttført vil undersøkelsen kunne presentere forventningsrett statistikk for hele landet. Rapporten må derfor benyttes med forsiktighet, men er uansett beskrivende for de konkrete områdene som er undersøkt.
Forfattere
Gillian Butler Bjørn Egil Flø Flaviana Gottardo Anna Hessle Matthias Koesling Elisabet Nadeau Carsten Malisch Giorgia Riuzzi Tomasz Sakowski Anna Woodhouse Finn Walland Håvard SteinshamnSammendrag
SusCatt considered a wide range of innovations or system comparisons in the 6 countries, all aimed to improve sustainability within European cattle farming. On the whole, these involved reducing production intensity, making greater use of home-grown grass and other forage crops on farms – generally with promising results for beef and dairy production when we considered their potential impact across the 3 pillars of sustainability...
Forfattere
Håvard Steinshamn Kristina Holmström Giorgia Riuzzi Anna Hessle Elisabet Nadeau Finn Walland Flaviana Gottardo Gillian ButlerSammendrag
For nokre av driftsystema vi granska i SusCatt-prosjektet undersøkte vi nærmare korleis ein overgang til meir grovfôrbasert fôring kan ha å seie for lønnsemda. Fem SusCatt-system blei vurdert, inkludert arbeidet i Sverige der en samanlikna effekt av rase og fôrstyrke på storfekjøttproduksjon av både oksar og kastratar frå mjølkekyr, og i Storbritannia med rein grovfôrbasert storfekjøttproduksjon frå ammekyr. I mjølkeproduksjonen, blei effekt av kraftfôrnivå på lønnsemd studert ved bruk av husdyrkontrolldata i Noreg og for italienske gardar effekten av å redusere mengde maissurfôr i rasjonen...