Viktig å sikre kjemisk mattrygghet

Trygg og helsebringende mat og fôrråvare er en forutsetning for god folkehelse. For å sikre at maten på det norske markedet er trygg overvåker Mattilsynet plantevernmiddelrester og naturlige giftstoffer (toksiner) i næringsmidler.

NIBIO har også en viktig rolle i å sikre kjemisk mattrygghet. Instituttet er nasjonalt referanselaboratorium for analyse av plantevernmiddelrester og plantetoksiner i landbasert mat og fôr i Norge. NIBIO har også landets ledende kompetanse innen plantehelse og plantevern for landbruksproduksjon.

Utviklingen av alternativer til bruk av kjemiske plantevernmidler for å sikre god plantehelse er svært viktig for mattryggheten. Kunnskap om hvordan klima, værforhold og produksjonspraksis påvirker forekomsten av naturlige toksiner, som soppgifter (mykotoksiner) og plantetoksiner, er også en forutsetning for at vi skal kunne produsere nok og trygg mat.

Krever regulering og kontroll

I landbruket bruker man vanligvis plantevernmidler for å beskytte avlinger mot insekter og andre skadegjørere. Disse plantevernmidlene er syntetiske og kan potensielt ha både akutte og kroniske helseeffekter for mennesker, avhengig av mengden og måten en person blir eksponert på. De spiller imidlertid en betydelig rolle i matproduksjonen, da de beskytter matplantene mot skadegjørere og derfor øker størrelsen og kvaliteten på avlingene.

Produksjon, distribusjon og bruk av plantevernmidler er underlagt streng regulering og kontroll. I tillegg er et godt plantehelsearbeid med gode tiltak for integrert plantevern (IPV), både kjemiske, biologiske og dyrkingstekniske, og en målrettet og tilstrekkelig overvåking, avgjørende for å minimere risikoen for forhøyet og potensielt helseskadelig innhold av slike stoffer i mat.

Leter etter uønskede stoffer

– Kjemisk mattrygghet handler om å ikke ha uønskede stoffer i maten, forklarer avdelingsleder Marianne Stenrød ved NIBIO. Mengden av uønskede stoffer skal ikke overstige de grenseverdiene som er satt som trygge. Det er snakk om tilførte kjemikalier fra plantevernmidler eller andre kilder som emballasje og lignende, samt stoffer som kan forekomme naturlig, for eksempel mykotoksiner og plantetoksiner.

– NIBIO har på oppdrag fra Mattilsynet ansvar for overvåkings- og kartleggingsprogrammer (OK-program) som leter etter uønskede stoffer i landbasert mat og fôr.

Hun forteller at NIBIO, som nasjonalt referanselaboratorium, hele tiden må ha oppdatert kompetanse og analysemetoder i henhold til regelverket for å kunne gjennomføre sin rolle. NIBIO har også god kontakt inn mot nettverket av europeiske referanselaboratorier (EURL).

– I det nasjonale OK-programmet gjennomfører vi analyser av rester av plantevernmidler og plantetoksiner i mat gjennom hele året. Prøvetakingen gjøres av Mattilsynet og kommer fra ulike steder i landet og utvalgte produkter. NIBIO tar imot prøvene og kjører analyser på hundrevis av ulike plantevernmidler med en kombinasjon av metoder. Siden Mattilsynet er forvaltningsmyndighet er det de som har ansvaret for oppfølgingen av eventuelle overskridelser, forklarer Stenrød.

NIBIO og Mattilsynet gir sammen ut en årlig rapport der man kan lese om eventuelle overskridelser fra det siste året.

- Samarbeidet med Mattilsynet om denne overvåkingen er et stort og viktig oppdrag for oss. Det er heldigvis ikke så ofte vi finner overskridelser, men innimellom skjer det, sier avdelingslederen.

– NIBIO har også stor forskningsaktivitet og ansvar for kunnskapsstøtte knyttet til soppsjukdommer og soppgifter i korn, mens overvåkingsarbeidet for næringsmidler på dette området utføres av andre aktører, forteller Stenrød. 

Internasjonalt samarbeid

NIBIOs kunnskap om kjemisk mattrygghet benyttes også i internasjonale prosjekter.

– Vi har flere internasjonale forskningssamarbeid der kjemisk mattrygghet er en viktig del av forskningen. I forskningsprogrammene Sinograin II og Low Impact samarbeider vi med det kinesiske nasjonale akademiet Chinese Academy of Agricultural Sciences. Her jobber vi blant annet med å få på plass bedre analysemetoder og bedre overvåking som kan fange opp flere uønskede stoffer i mat i Kina.

Stenrød forteller at dette er kompetanseoverføring fra Norge til Kina, og vil gjøre at Kina harmoniserer bedre med EU-landene.

– Vi ser også på bruken av biokull i dyrkingspraksis for å redusere forekomsten av plantevernmidler både i mat og miljø. I LowImpact-prosjektet har vi også med oss det europeiske referanselaboratoriet for plantevernmidler i frukt og grønt ved Universitet i Almeria i Spania som partner. De sitter jo på ekspertisen i Europa, sier hun.

– Vi har også samarbeid med International Institute for Tropical Agriculture (IITA) i Ghana. Prosjektet er finansiert av Verdensbanken og har fokus på «En Helse». Her vil vi bruke vår analyseteknologi til å finne rester av både plantevernmidler og andre kjemiske forurensninger, både i produksjonsmiljøet og i produktene.

– Det er viktig å samarbeide om å sikre trygg mat også internasjonalt, blant annet fordi det importeres og eksporteres så mye mat, understreker Stenrød.

Færre midler i Norge

Hun forteller at vi i Norge generelt sett har færre godkjente plantevernmidler tilgjengelig enn i mange andre land, og at bruken er lavere.

– I norsk veksthusproduksjon av grønnsaker bruker man for eksempel mest biologisk kontroll. Det vil si at grønnsakene er tilnærmet frie for kjemiske midler. Vi ser også at mange næringer, for eksempel jordbær- og bringebærnæringene, tar i bruk tunnelproduksjon som generelt gir mindre behov for bruk av plantevernmidler. I produksjonen av tidligpotet og tidliggulrot er det også lite bruk av sprøytemidler. I dag er ikke dette synlig i supermarkedene, kun de som oppfyller alle kravene til økologisk produksjon er merket, påpeker Stenrød.

Mange metoder for å redusere sprøyting

Kontroll og overvåkning er to av mange ledd som skal sikre vår kjemiske mattrygghet. Forebyggende tiltak gjennom integrert plantevern er også svært viktig. Integrert plantevern er en overordnet strategi som kombinerer kjente metoder og teknikker for kontroll av planteskadegjørere. Kjemisk bekjempelse har en viktig plass i integrert plantevern, men skal kun benyttes dersom andre forebyggende og direkte tiltak ikke gir ønsket virkning, og hvis systematisk overvåking av planteskadegjørere og de naturlige kontrollfaktorene viser at dette er nødvendig.

– I NIBIO har vi landets største samlede kompetanse innen plantehelse og plantevern for matproduksjon. Vi forsker på biologiske bekjempingsmetoder og andre alternativer til kjemisk plantevern, friskt plantemateriale og andre forebyggende tiltak, modeller og varslingstjenester for planteskadegjørere, samt presisjonsteknologi for redusert bruk av sprøytemidler, forteller Arne Hermansen, divisjonsdirektør ved NIBIO Bioteknologi og Plantehelse.

Han mener at i en samfunnsutvikling med et stadig økende fokus på sirkulær økonomi, resirkulering av bioressurser, utvikling av nye råvarer for mat og fôr og andre innovasjoner, er det et stadig behov for mer fokus på mattrygghet.

– I prosessen med å skape nye muligheter må man også ta hensyn til risikoen for nye utfordringer. NIBIO forsker blant annet på hvordan planter tar opp forurensninger fra resirkulering av bioressurser. Vi studerer også mattrygghetsutfordringer knyttet til bruk av insekter, mikro- og makroalger som nye råvarer for mat og fôr, avslutter divisjonsdirektøren.