Biofilter beskytter mot forurensing fra plantevernmidler

Påfylling- og vasking av sprøyteutstyr foregår ofte på en godt drenert gårdsplass og utgjør dermed en mulig punktkilde for forurensning og utlekking av plantevernmidler. Løsningen kan være et biofilteranlegg.

Et biofilteranlegg bestående av stablebare kassetter fylt med en blanding av jord, kompost og halm har god renseeffekt og -kapasitet for de fleste plantevernmidler, viser et nylig avsluttet NIBIO-prosjekt.

Beskytter vannmiljøet

Beregninger fra England viser at i tillegg til utlekking av midler fra behandla åkere, kan opptil 60 % av utlekkingen av plantevernmidler fra landbruket komme fra punktutslipp ved fylling og rengjøring av sprøyteutstyr. Biobed eller biofilter er et tiltak som er utprøvd og anbefalt i en rekke andre land for å sikre grunnvannet mot forurensning av plantevernmidler fra slike punktkilder. Dette er spesielt viktig i områder hvor grunnvannet brukes til drikkevann og vanning.

Gårdbruker Bernt Snapa driver 360 daa, hvorav 120 daa med potet, i Grue kommune i Hedmark. Gården ligger på sandavsetninger med et lag sandig silt øverst. Området er utsatt for utlekking til grunnvannet som ligger på to til åtte meters dyp.

Etter mange års intensivt jordbruk i dette området, ble kvaliteten på grunnvannet undersøkt i 1998. Rapportene viste at ikke alt sto bra til. I brønnvann ble det funnet rester av flere plantevernmidler.

- Ved hjelp av forsøk, jordsmonnkart, datasimulering og god hjelp fra bøndene fikk NIBIO produsert et risikokart som viser fare for utlekking av plantevernmidler, forteller NIBIO-forsker Ole Martin Eklo.

I Grue er det rød sone for flere midler. Men bøndene får god veiledning av Landbruksrådgivningen på hvilke ugras-, sopp- og skadedyrmidler som reduserer belastningen på miljøet til et minimum. Snapa sier det er viktig å ikke risikere å ødelegge grunnvannet og miljøet for generasjonene som kommer etter.

Biofilteranlegg etter svensk modell

I perioden 2017-2020 testet NIBIO ut et biofilteranlegg på gårdsplassen til Snapa.

Anlegget består av en frostsikker og tett betongplatting med et system for oppsamling av vann fra plattingen. Oppsamlingssystemet er koblet til oppsamlingstanker som er koblet til biofilteroppsettet. Det er også laget et system for å kunne lede regnvann og rent vaskevann utenom oppsamlingstankene for å kunne redusere størrelsen på tankene.

– Selve biofilteret består av tre filterkassetter fylt med en blanding av jord, halm fra gården og kompost som er stablet oppå en fjerde kassett som kun er til oppsamling av vann ved sirkulering av avløpsvann gjennom biofilterkassettene, forteller NIBIO-forsker Marianne Stenrød.

Denne sammensetningen av materialet i biofilterkassettene er etter eksempel fra biobed slik de lages til i Sverige.

– Oppsettet gir god binding og nedbrytning av plantevernmidlene i biofilteret. Etter sirkulering i biofilteret føres vannet ut på vegetasjonsdekt mark og infiltrerer gjennom jordsmonnet, forklarer Stenrød.

Svært effektivt

- Biofilteranlegget fungerer bra i praksis og er enkelt å bruke. Jeg må huske på å åpne og lukke ventiler slik at vannet fra vaskeplassen går i riktig kum. Ellers går det meste av seg selv, forteller potetbonden Bernt Snapa.

I fireårsperioden har biofilteret vært i drift gjennom sprøytesesongen fra april til oktober, med jevnlig tilførsel av vaskevann fra oppsamlingstankene. Vaskeplassen har blitt brukt etter beising av potet og etter sprøyting av ugrasmiddel og soppmiddel i korn og potet, forteller han.

Analyser av plantevernmidler i væsken som har vært ført inn og ut av anlegget viser at renseeffekten for mange av midlene (22 av 30) er på 95-99 %. Det vil si at det er sterkt reduserte plantevernmiddel-konsentrasjoner i vannet som sprøytes ut på grasdekt mark etter sirkulering i biofilteranlegget, sammenlignet med hva som vil være tilfelle fra en vaskeplass uten oppsamling og behandling. Denne konsentrasjonen blir også ytterligere redusert når dette vannet infiltrerer på grasdekt mark. 

– Analyseresultatene dokumenterer veldig god effekt. For de fleste plantevernmidlene som jeg har brukt – og bruker – fjerner biofilteret over 90 % av de skadelige stoffene. Det er veldig bra!

– Det er godt å vite at jeg har kontroll på hvor vaskevann med plantevernmiddelrester havner og at renseeffekten i biofilteret er så god. Væske fra biofilteret pumpes ut over et grasdekt område. Der vokser det veldig godt! Sier Snapa.

Bytting av filtermassen etter om lag 5 år

Etter fire års bruk er effekten av filteret fremdeles god.

– Erfaringer fra land som Sverige tilsier at biofiltermassen kan benyttes i minst fem år før den må skiftes ut. Det kan være behov for etterfylling av masse gjennom bruksperioden. På pilotanlegget ble filteroppsettet demontert hver vår for å etterfylle med biofiltermasse. Behovet for etterfylling var spesielt stort etter det første driftsåret, opplyser Stenrød.

Ifølge NIBIO-forskeren kan man sikre god effektivitet ved å unngå å benytte plantevernmidler som renses dårlig i biofilteret og har særlig høye konsentrasjoner i vannet ut fra biofilteret.

– Det er disse midlene som også gir større risiko for utlekking til drens og grunnvann ved normal bruk og de utgjør dermed en miljørisiko. En god løsning kan være å legge på et lag biokull eller annet materiale med god bindingsevne i filteret før tilførsel av slike utfordrende midler. Dette vil øke bindingskapasiteten i biofilteret og dermed redusere utlekkingen også av utfordrende midler, forklarer hun.

Kombiner med bygging av ny vaskeplass

Stenrød forteller at anlegget hadde en kostnad på selve biofilterkassettene med pumper, slanger, koblinger og styring på ca. 30.000 kr i 2017. 60 % gikk til innkjøp av et kommersielt tilgjengelig kassettsystem med slanger og koblinger for sirkulering av vann. Kostnadene til oppsamling av avløpsvann som rør, ventiler, sandfang og oppsamlingstank - og sammenkobling av hele anlegget - endte på rundt 70.000 kr. 

– I tillegg kommer kostnader med tillaging av vaskeplass med tett dekke, noe som trolig vil utgjøre de største kostnadene. For å redusere behovet for støping og størrelsen av den tette plattingen for å samle opp vann finnes det løsninger der sprøytebommen kan slås ut og samle opp vaskevannet, sier Stenrød.

Det finnes imidlertid muligheter for finansieringsstøtte.

– Det kan gis tilskudd til denne type anlegg fra de kommunale midlene til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL). Du finner informasjon hos din kommune om hva slags tiltak de prioriterer å støtte med denne ordningen, opplyser NIBIO-forskeren.

Snapa oppfordrer også til å benytte SMIL-midlene:

– Denne løsningen med biofilter er spesielt aktuell for bønder som uansett skal bygge ny vaskeplass. Da er merkostnadene ved å legge til rette for deling av væskestrømmen, samt å montere biofilter, til å leve med. Det er åpnet for å støtte investering i biofilter gjennom SMIL-ordningen. Den muligheten bør utnyttes, påpeker han og legger til:

– Det er selve vaskeplassen som er dyr. Selv ville jeg valgt å bygge biofilter, om jeg skulle laget ny vaskeplass. Men jeg ville trolig laget vaskeplassen litt større.