Fant ikke høye konsentrasjoner av glyfosat i norsk vannmiljø over tid

Glyfosat er det mest brukte plantevernmidlet både i Norge og på verdensbasis. Potensielle negative miljøkonsekvenser fra den utbredte bruken av glyfosat har vært mye diskutert i senere år. I november 2017 fikk glyfosat fornyet godkjenning i EU og Norge for fem nye år. Nå vurderer EU imidlertid om ugrasmidlet skal utfases.

En ny rapport fra NIBIO belyser sammenhenger mellom miljøkonsentrasjoner av glyfosat i nedbørfelt og faktorer som påvirker de målte konsentrasjonene, inkludert værforhold, driftspraksis og sprøytepraksis.

Forskerne har studert overvåking av miljøkonsentrasjoner av glyfosat i bekkevann i periodene 1997-2000/2001 og 2016-2018. Studien er fokusert på to av nedbørfeltene i det nasjonale overvåkingsprogrammet JOVA (Program for jord- og vannovervåking i landbruket), hvor kornproduksjon er dominerende og hvor det årlig er brukt glyfosat i ugrasbekjempingen.

En god forståelse for hvilke faktorer som påvirker funnkonsentrasjonene i miljøet er nødvendig for å kunne gi anbefalinger for en bærekraftig jordbruksdrift.

25 år med data

Det er et mål at kjemiske plantevernmidler i størst mulig grad skal forsvinne fra det biologiske systemet når de har hatt sin tilsiktede virkning på skadegjørere. Det skal dermed ikke være mulig å finne igjen mengder av betydning i jord, grunnvann eller overflatevann.

- Gjennom plantevernmiddelovervåkingen til JOVA har vi nå over 25 år med data fra felt. Det betyr at vi har datagrunnlag for å kunne si noe om nivåene over lange tidsperioder. Vi har sett nærmere på konsentrasjonsnivåene av glyfosat, endringer over tid og faktorer som er styrende for eksempel sprøytetidspunkt, jordarbeiding og lignende, sier Marianne Stenrød, avdelingsleder/forskningssjef for pesticider og naturstoffkjemi ved NIBIO.

JOVA overvåker nedbørfelt som er representative for de ulike jordbruksproduksjonene og –regionene i Norge, og er valgt ut med tanke på klima, jordsmonn, driftspraksis og -intensitet. På grunn av utbredt bruk på store arealer er glyfosat et plantevernmiddel som ofte påvises ved analyse av bekkevann i jordbruksområder.

Lave konsentrasjoner

-I JOVA-overvåkingen blir glyfosat generelt funnet i bekkevannsprøver i områder med jevnlig bruk av midlet på større arealer gjennom hele året. Ettersom glyfosat er omdiskutert ønsket vi å se på data over tid for å se om vi hadde et problem. Det vi så fra overvåkingsdataeen var at det ikke var høye konsentrasjoner å snakke om i vannmiljøet, men lave konsentrasjoner som antas å ikke ha noen negative effekter i miljøet, sier Stenrød.

Hun forteller at skjebne og transport av glyfosat i miljøet også er undersøkt i flere forskningsprosjekter de seneste årene.

- Hovedfunnene er at glyfosat har lenger persistens i norsk miljø enn tidligere antatt og at stoffet blir funnet i de fleste vannprøver som blir analysert i jordbruksområder hvor det er jevnlig bruk av midlet på større areal. Men også disse påviste konsentrasjonene er i hovedsak lave og det antas å ikke ha noen negative effekter i vannmiljø, påpeker avdelingslederen.

Kontrollerte forsøk

Mer kontrollerte forsøk med avrenning og utlekking av glyfosat fra ulike korndyrkingspraksiser er gjennomført ved Kjelle videregående skole (Bjørkelangen i Aurskog Høland kommune) i perioden 2014-2018.

- Disse forsøkene er lagt opp med ruter der man har tre typer jordarbeiding og korn – vårkorn og høstkorn. Dette gir mer detaljkunnskap om jordarbeidingspraksis, overflate- og grøfteavrenning. Undersøkelsene med glyfosat viste episoder med høyere konsentrasjoner i avrenningen ved kraftig nedbør kort tid etter sprøyting og pløying, forklarer Stenrød.

Ifølge avdelingslederen indikerer resultatene imidlertid at sprøyting av glyfosat i stubben om høsten, uten påfølgende pløying, generelt vil gi høyere konsentrasjoner av glyfosat i avrenningen gjennom påfølgende sesong enn om feltene pløyes etter sprøyting.

- Et slikt bilde med høyere påviste konsentrasjoner i avrenningen ved redusert jordarbeiding er vist også av andre, opplyser hun.

Men NIBIO-forskeren understreker at også her var nivåene lave nok til at det ikke ville utgjøre en fare for vannmiljøet.

- Ruteforsøkene gir et mål for øyeblikks-situasjoner som kan opptre i en bekk. Totalt sett illustrerer disse forsøkene hvor avgjørende både sprøytetidspunkt, jordas aggregatstabilitet -det vil si jordas evne til å motstå ytre påkjenninger - og nedbørintensiteten er for avrenningen som skjer ved en gitt nedbørepisode, sier Stenrød.

Men også her er altså nivåene lave sett i forhold til giftigheten av plantevernmidlet i vannmiljø og det er ikke grunn til å rope varsko, understreker hun.

- Dagens praksis utgjør derfor ikke en fare for vannmiljøet, konkluderer Stenrød, og legger til at forskerne nå kjører nye ruteforsøk med andre plantevernmiddel på Kjelle VGS.