Nedadgående trend for funn av plantevernmidler i overvåkede nedbørfelt

Det nasjonale overvåkingsprogrammet JOVA ble opprettet i 1992. Formålet med programmet er å dokumentere effekter av jordbrukspraksis og tiltak på avrenning og vannkvalitet.

Totalt 11 nedbørfelt inngår i JOVA, som overvåker tap av jord, næringsstoffer og plantevernmidler til jordbruksbekker. Nedbørfeltene er fordelt over hele landet og representerer ulike driftsformer, klimatiske forhold og jordsmonn, alle med kontinuerlig registrering av vannføring og prøvetaking for analyser.

På oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet har NIBIO nylig publisert en rapport som inneholder trendanalyser av tidsseriene fra JOVA-overvåkingen for perioden frem til våren 2019. Totalt sett viser resultatene en nedadgående trend i antall funn av plantevernmidler gjennom overvåkingsperioden. Trenden for tap av fosfor fra nedbørfeltene, er økende for fire felt, med en tendens til økning i et femte.

Positiv utvikling for plantevernmidler

Statistiske analyser viser en reduksjon i antall funn av plantevernmidler fra 1995 til 2018, i hvert fall når man tar hensyn til endringer i søkespekteret. 

– Når flere midler inkluderes i vannanalysene øker det faktiske antallet funn, forklarer Marianne Stenrød, som har ansvaret for plantevernmiddelovervåkingen i JOVA.

– Trendanalysene viser imidlertid at den totale miljøbelastningen likevel er avtagende for fire av de seks nedbørfeltene vi overvåker for plantevernmidler. I de korndominerte overvåkingsfeltene, Mørdre og Skuterud på Østlandet, er den derimot økende.

I 75 prosent av vannprøvene der det har blitt påvist plantevernmidler, har forskerne funnet flere plantevernmidler samtidig.

– Analyser av disse dataene viser at det i overvåkingsperioden har vært episoder og kortere perioder gjennom vekstsesongen med en forhøyet risiko for negative effekter på vannlevende organismer. Dette skyldes samspillseffekter og blandingsgiftighet av plantevernmidlene, forteller Stenrød.
 

Økende trend for fosfortap i flere nedbørfelt

Nedbørfeltene Mørdre og Skuterud på Østlandet er to av feltene der trenden for fosfortap er henholdsvis økende og viser en tendens til økning. Seniorforsker Marianne Bechmann, som har ansvaret for erosjon og næringsstoffer i JOVA, forteller at årsaken til økningen kan ligge i at det har vært mer jordarbeiding i disse områdene de siste årene.

– Mer jordarbeiding, særlig på høsten, kan ha bidratt til en oppadgående trend for fosfortap. For Skuterud, der vi ser en tendens til økning i fosfortap, kan det i tillegg skyldes at det har vært flere flomtopper de siste årene, sier hun.

I nedbørfeltet Time på Jæren, viser overvåkingen høye tap av totalfosfor og løst fosfat i perioden 2016-2019. Bechmann forteller at det ikke er registrert endringer i jordbruket i Time som kan forklare denne økningen.

– Vinteren 2019 bestod overvåkingen i Time delvis av stikkprøver, noe som bidrar til større usikkerhet i beregning av næringsstofftap dette året. Det forklarer likevel ikke de høye fosfortapene de to foregående årene, forteller hun.

Høyere nitrogenkonsentrasjoner i 2018/2019

JOVAs analyser inkluderer overvåkingsdata til og med overvåkingsåret 2018/2019, som var preget av en svært tørr og varm sommer.

– Dette året utmerket seg med høyere nitrogenkonsentrasjoner enn gjennomsnittet i alle de overvåkede nedbørfeltene, bortsett fra Naurstadfeltet i Nordland, sier Marianne Bechmann.

– Forskjellen var særlig stor i nedbørfeltene Kolstad i Midt-Norge, Mørdre og Skuterud på Østlandet og Vasshaglona på Sørlandet. Alle disse hadde nitrogenkonsentrasjoner som lå en god del over gjennomsnittet for hele overvåkingsperioden.

For sommeren 2018 virket tørken negativt inn på nitrogenopptak i gras og korn. Avlingene var svært lave, noe som ga høyere nitrogenbalanse enn gjennomsnittet i noen av kornfeltene. Dette selv om det ble gjødslet med mindre nitrogen enn normalt det året.

– De høye nitrogenkonsentrasjonene i jordbruksbekkene vi overvåker henger også sammen med at det var en relativt stor andel jordarbeiding på høsten grunnet gode forhold for såing av høstkorn etter tidlig høsting, påpeker Bechmann.

– Ved jordarbeiding blandes organisk materiale inn i jorda, noe som fører til økt mineralisering og frigjøring av nitrogen til jordvæsken. Dette bidrar til økte nitrogenkonsentrasjoner i påfølgende nedbør- og avrenningsepisoder.

Betydningen av lange tidsserier

Leder av JOVA-programmet, Marit Hauken, mener det er både viktig og nødvendig med lange tidsserier for å kunne forstå hvordan det som skjer på åkeren, sammen med været, kan påvirke tilstanden i jordbruksnære vannforekomster.

– Klimaet vårt er i endring, og i tiden som kommer vil vi oppleve stadig mer og heftigere nedbør. Dette kan resultere i økt avrenning av både næringsstoffer og plantevernmidler fra jordbruksarealer, noe som igjen kan virke negativt inn på miljøet, sier hun.

– Å overvåke og studere nedbørfeltene knyttet til JOVA-programmet over tid, gir oss mulighet til å oppdage negative endringer. Dette er viktig informasjon som kan bidra til at målrettede og effektive miljøtiltak tilpasses og settes inn der det er behov.