Derfor velger vi norske epler og jordbær
Forskning fra NIBIO viser at det er stor betalingsvilje for norsk frukt og bær. Det henger blant annet sammen med en oppfatning om at smaken på disse er bedre, samt en bevissthet rundt at det er viktig å støtte norsk landbruk. Foto: Liv Jorunn Hind
Resultater fra siste års prøvetakinger viser at det er mindre plantevernmiddelrester på norske epler og jordbær enn det er på importerte. Dette er noe som opptar forbrukerne, som gjerne betaler litt ekstra for mattrygghet og miljøvennlig produksjon.
NIBIO gjennomførte i 2017 og 2020 spørreundersøkelser blant rundt 1000 norske forbrukere. Deltagerne er et representativt utvalg av befolkningen ut fra alder, kjønn og bosted.
På bakgrunn av undersøkelsene har forskerne sett på hvilke holdninger forbrukerne har til bruk av plantevernmidler i frukt- og bærproduksjon. I tillegg har de sett nærmere på hvilken effekt disse holdningene får for forbrukernes valg i butikk. To ting skiller seg ut som særlig viktige for forbrukerne: Det ene er å ta vare på egen helse, det andre er å ta vare på insektene rundt oss.
Nesten like opptatt av biene som av oss selv
Anna Birgitte Milford er forsker i NIBIO, og har hatt ansvar for spørreundersøkelsene.
– Mange norske forbrukere er bekymret for hvilken skade plantevernmidler kan gjøre på helse og miljø. Hele 87 % av forbrukerne i våre spørreundersøkelser svarte at de foretrekker at det brukes så lite plantevernmidler som mulig på jordbær, forteller Milford.
At vi er opptatt av egen helse er ikke overraskende. Men mange bekymrer seg også for hvilken fare plantevernmidler utgjør for insektene og det biologiske mangfoldet i naturen.
– Hele 82 % av forbrukerne svarte at de er bekymret for tilbakegangen av bier i verden. Mange frykter konsekvensene det kan få for matproduksjonen vår dersom vi mister for mange pollinerende insekter, mener Milford.
NIBIO analyserer plantevernmidlene
– Spørreundersøkelsene viser at 62 % av forbrukerne tror det er mindre plantevernmidler i norske jordbær enn det er i importerte bær, forteller forskeren.
Men er dette sant? Er norske bær tryggere enn importerte, slik forbrukerne tror?
På oppdrag fra Mattilsynet bidrar NIBIO i det såkalte OK-programmet (Overvåkings- og kartleggingsprogram), hvor blant annet matvarer i butikk testes for rester av plantevernmidler. Forsker i NIBIO, Marianne Stenrød, har sett på om analysene gir grunnlag for forbrukernes høye tillit.
– Vi har sett nærmere på resultatene for epler og jordbær over en femårsperiode, fra 2012 til 2016, forteller Stenrød.
Lavere nivå av plantevernmiddelrester i norske produkter
– Resultatene fra OK-programmet bekrefter at norskproduserte epler har en klart mindre andel plantevernmidler enn importerte. Vi fant at 40 -70 % av det norske prøvene var uten rester av plantevernmidler, mot 2 – 20 % plantevernmiddelfrie epler fra EU/EØS.
Konsentrasjonen av restmidler i norske jordbær var langt lavere enn i importerte bær, og det ble også registrert langt færre ulike typer plantevernmidler i norske bær.
– I perioden 2012-2016 registrerte vi generelt svært lave restkonsentrasjoner i norske jordbær. Alle lå under 2 % av grenseverdien. Tilsvarende nivå for importerte jordbær lå på 5 til 7 % av grenseverdien, som jo også er svært lave konsentrasjoner, forteller Stenrød.
– Totalt sett ser vi altså at norskproduserte epler og jordbær inneholder mindre plantevernmiddelrester enn importerte. Men det er viktig å si at vi svært sjelden finner rester over grenseverdiene i maten som selges på det norske markedet, uavhengig av opphavsland.
Betaler mer for norske produkter
– Spørreundersøkelsene viste at forbrukerne er villige til å betale 45 % mer for norske jordbær sammenlignet med importerte bær, forteller Milford.
– Jo sterkere tro forbrukerne har på at det er mindre fare for plantevernmiddelrester i norske bær, jo høyere er betalingsviljen. Denne betalingsviljen synker imidlertid i takt med tilliten til myndighetenes kontroll på importerte bær.
Samtidig viser studien at den store betalingsviljen for norske bær også henger sammen med en oppfatning om at smaken på disse er bedre, samt en bevissthet rundt at det er viktig å støtte norsk landbruk.
KONTAKTPERSON
KONTAKTPERSON
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
Publikasjoner
Abstract
Due to an EU directive making integrated pest management (IPM) mandatory, European farmers are expected to reduce their use of chemical pesticides, which may potentially increase production costs and risk of harvest loss. Less pesticide use is appreciated by many consumers and may generate a higher willingness to pay (WTP). However, IPM is a wide concept and it is difficult for consumers to distinguish between products with high and low risk of pesticide residues. As a result, consumers might use other characteristics, such as country of origin, for the identification of safer products. In this study, we investigate if a higher WTP for Norwegian strawberries is associated with a belief that they contain less pesticide residues than imported berries. We use regression analysis to estimate to what extent the difference in WTP for Norwegian and imported strawberries is correlated with various perceptions about strawberries. The analyses reveal that the stronger the belief that Norwegian strawberries have less pesticide risk than imported ones, the higher the WTP for Norwegian strawberries. This means that if consumers believe domestic farmers use little pesticides, domestic products might be able to sell at considerably higher prices than imports. Hence, it may be economically beneficial for farmers to keep pesticide use at a minimum. Furthermore, we find that consumers have a higher WTP for strawberries produced with less use of pesticides, although not pesticide-free, indicating that IPM is appreciated.
Authors
Anna Birgitte Milford Jorunn Børve Bjørn Arild Hatteland Marianne Stenrød Frode Veggeland Asbjørn Veidal Guro BrodalAbstract
Denne rapporten presenterer resultatene fra prosjektet «Valuation of the Norwegian plant health regime from an environmental, economic and social perspective (PlantValue)», som ble finansiert av Forskningsrådet gjennom en utlysning i samarbeid med Mattilsynet om midler til forvaltningsforskning på dyre- og plantehelse. Formålet med prosjektet var å få økt kunnskap om de miljømessige, økonomiske og sosiale konsekvensene av reguleringen av plantehelse i Norge og ulike metoder for å måle og utforske disse. Vi valgte å fokusere på et utvalg ulike former for reguleringer, og gjennom utvalgte casestudier har vi sett på betydningen av reguleringene for mattrygghet, helse, miljø, produsentøkonomi og forbrukervelferd.....
