Arvid Svensson
Senior Adviser
Abstract
På 17- og 1800-tallet var dimensjons- og plukkhogster de vanligste skogbruksmetodene for tømmerhogst i Norge. Kombinert med begrenset satsing på foryngelse og betydelig beitepress fra husdyr, resulterte dette i store områder med glissen skog og lav produksjon. Etter andre verdenskrig ble bestandsskogbruket den dominerende måten å høste av skogressursene, der snauhogst fulgt av planting etablerte seg som den foretrukne utnyttelsesformen. Flatehogster har endret vesentlige deler av det norske skogarealet og bidratt til en reduksjon av naturskogsnivåene vi har i dag. Det har vært en økende debatt om flatehogstenes påvirkning på skogstruktur og biologisk mangfold, og et presist tallgrunnlag over omfang av flatehogst i ulike landsdeler og for hele landet har manglet. Målet med arbeidet har vært å estimere hvor stor del av skogarealet i Norge som har vært flatehogd etter 1940 for å støtte debatten med et bedre tallgrunnlag. Vi presenterer her statistikk over hvor mye av skogen som er flatehogd i Norge, og fordelt på fire landsdeler (Østlandet, Sør- og Vestlandet, Midt-Norge, Nord-Norge). Vi har kunnet fastslå om skogen har vært gjenstand for flatehogst eller ikke på 92 % av skogarealet i Norge basert på data fra prøveflater i Landsskogtakseringen og tolkning av flybilder. Restarealet på 8 % har ikke vært mulig å klassifisere grunnet at det flere steder i landet er dårlig dekning av eldre flybilder. Nye feltregistreringer som gjennomføres i perioden 2025–2029 forventes å redusere denne andelen. En oppdatering vil bli publisert etter dette. Studien tar utgangspunkt i fem års perioden 2018–2022, og tidsperioden tilbake til 1940. 27 – 35 % av dagens skogareal i Norge har vært flatehogd etter 1940. Den uproduktive skogen er lite berørt (1 – 7 %), mens for den produktive skogen er andel flatehogd areal 38 – 46 %. Andel flatehogd areal er sterkt koblet til bonitet og treslag, og for gran- og furudominert skog på høy bonitet er henholdsvis 79 – 88 % og 80 – 90 % flatehogd, mens i lauvdominert skog på lav bonitet som det finnes store arealer av i fjellskogen og i Nord-Norge er andelen bare 9 – 19 %. Østlandet er den landsdelen der det har vært mest skogbruksaktivitet i moderne tid, og resultatene gjenspeiler det ved at flatehogde arealandeler er vesentlig høyere her enn i de andre landsdelene. 52 – 58 % av den produktive skogen er flatehogd på Østlandet, og lavereliggende strøk har vært vesentlig mer påvirket enn skog i høyereliggende strøk. Mellom 64 og 69 % av den produktive skogen under 600 moh. er flatehogd i denne regionen. For høyereliggende produktiv skog på Østlandet (> 800 moh.) er andelen vesentlig lavere, 14 – 22 %. Dette gjenspeiler også at skog med høyere bonitet er mer vanlig i lavtliggende strøk og er lettere tilgjengelig. I Midt-Norge er 36 – 43 % av den produktive skogen flatehogd, mens på Sør- og Vestlandet, samt i Nord-Norge er andelene lavere, henholdsvis 25 – 34 %, og 11 – 31 %. Det henger sammen med at en større del av skogarealet i de landsdelene består av lauvdominert skog, og som i mindre grad utnyttes i det moderne skogbruket.
Abstract
No abstract has been registered
Abstract
Det totale skogarealet har trolig økt de siste 90 år, og dekker i dag litt over 12 millioner hektar, herav om lag 8,6 millioner hektar produktiv skog.