Miljøtilpasset jordarbeiding

IMG_0304
VANNMILJØTILTAK: Miljøtilpasset jordarbeiding. Foto: Marianne Bechmann

Høstpløying og harving har vært den tradisjonelle metoden for jordarbeiding ved kornproduksjon her i landet. Forskning viser imidlertid at det tapes mindre jord og næringsstoffer hvis bonden legger om til redusert/miljøtilpasset jordarbeiding, som kan omfatte direktesåing, høstharving eller jordarbeiding om våren. Overvintring i stubb gir den beste beskyttelsen mot erosjon og fosfortap, men det er store variasjoner i hvor stor effekt dette tiltaket har, avhengig av helling, jordart og værforhold.

Metode og tidspunkt for jordarbeiding påvirker ikke bare vannkvaliteten, men også utvikling av ugras, plantesykdommer og mykotoksiner, avlingsmengde, kornkvalitet og økonomi for bonden, samt klimagassutslipp. Det er utarbeidet et faktaark som oppsummerer de ulike aspektene ved dette tiltaket. Faktaarket er myntet på både bondenæring og myndigheter, og påpeker at målet bør være en jordarbeiding som opprettholder eller øker avlingen, gir god avlingskvalitet, ivaretar lønnsomheten og utsetter miljøet for minimal risiko. 
20160415_121517.jpg
Kjelle ruteforsøk
KONTAKTPERSON
Miljøtilpasset jordarbeiding vil si at pløying utelates og at det utføres lettere eller minimal jordarbeiding før såing, som f.eks.harving eller direktesåing. Hensikten er å redusere tapet av jord og næringsstoffer.
Kjelle ruteforsøk

Soil Tillage and Crop Growth Effects on Surface and Subsurface Runoff, Loss of Soil, Phosphorus and Nitrogen in a Cold Climate

Bechmann&Bøe 2021

1.161 MB pdf

Næringsstofftap gjennom overflate og grøfteavrenning - fosfortall i jord (presentasjon)

Bechmann 2022

3.088 MB pdf



Publikasjoner

Sammendrag

‘Ingen jordarbeiding om høsten’ har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekt av ‘ingen jordarbeiding om høsten’ på erosjon og næringsstofftap på forholdsvis bratte jordbruksarealer. Det har derimot kun vært få undersøkelser av jordarbeidings-effekter på arealer med liten helling, på tross av at slike arealer utgjør størsteparten av jordbruksarealene der det dyrkes korn. Avrenningsforsøket på Kjelle vgs. i Bjørkelangen ble satt i gang i 2014 for å belyse effekter av jordarbeiding på næringsstoffavrenning fra arealer med liten erosjonsrisiko, det vil si forholdsvis flate arealer. Forsøket består av 9 forsøksruter med målinger av avrenning fra både overflatevann og grøftevann fra hver rute. Det er tre gjentak og behandlingene omfatter 1. høstpløying med vårkorn (havre) 2. vårpløying med vårkorn (bygg) 3. høstpløying med høstkorn (høsthvete) Resultater fra syv forsøksår (2014-2021), er beskrevet i denne rapporten med fokus på siste året.....

Sammendrag

‘Ingen jordarbeiding om høsten’ har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekt av ‘ingen jordarbeiding om høsten’ på erosjon og næringsstofftap på forholdsvis bratte jordbruksarealer. Det har derimot kun vært få undersøkelser av jordarbeidingseffekter på arealer med liten helling, på tross av at slike arealer utgjør størsteparten av jordbruksarealene der det dyrkes korn....

Sammendrag

Erosjon fører til at næringsrike jordpartikler kommer ut i vassdragene våre. Det kan føre til overgjødsling og algeoppblomstring, i tillegg til at matjorda gradvis forsvinner. Det er flere tiltak som kan gjennomføres for å begrense erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksareal.

Sammendrag

Tiltak for bedre vannmiljø kan ha synergi med tiltak for reduserte klimagassutslipp, økt karbonbinding i jord og klimatilpasning. Temakart fra Kilden og digitale verktøy kan gi gårdbrukere og rådgivere mulighet for å planlegge tiltak som har positive effekter for klima, miljø og matproduksjon. Det gir grunnlag for å utarbeide tiltakspakker utarbeide tiltakspakker for utvalgte regioner og produksjoner.

Sammendrag

Et av de viktigste vannmiljøtiltakene i landbruket er tilskudd til overvintring i stubb («ingen jordarbeiding om høsten»). Tilskuddssatsene har variert over tid og regionalt. Det har dessuten vært forskjell på tilskudd til arealer i ulike erosjonsklasser og siden 2013 har det vært fokus på å øke tilskuddene til arealer med høy erosjonsrisiko og redusere eller fjerne tilskudd på arealer med lav erosjonsrisiko. De varierende tilskuddsordningene sammen med værforholdene de enkelte årene har hatt betydning for hvor store arealer som har blitt jordarbeidet om høsten...….

Sammendrag

Ingen jordarbeiding om høsten’ har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekt av ‘ingen jordarbeiding om høsten’ på erosjon og næringsstofftap på forholdsvis bratte jordbruksarealer. Det har derimot kun vært få undersøkelser av jordarbeidings-effekter på arealer med liten helling, på tross av at slike arealer utgjør størsteparten av jordbruksarealene der det dyrkes korn......

Til dokument

Sammendrag

Redusert og endret jordarbeiding har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Redusert jordarbeiding betyr bare harving i stedet for pløying, mens endret jordarbeiding betyr pløying om våren i stedet for høsten. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekten av redusert og endret jordarbeiding på erosjon og næringsstofftap på forholdsvis bratte jordbruksarealer. Det eksisterer derimot kun få undersøkelser av jordarbeidingseffekter på arealer med liten helling, på tross av at slike arealer utgjør størsteparten av jordbruksarealene der det dyrkes korn.

Sammendrag

Nordiske forsøk viser at jordarbeiding om høsten gir større tap av jord og næringsstoffer sammenlignet med overvintring i stubb og jordarbeiding om våren. Effekten av overvintring i stubb på vannkvalitet varierer med helling, jordart og værforhold det enkelte år. Mer nedbør og mer intens nedbør gir større risiko for erosion, og under slike forhold er det også større effekt av jordarbeidingstiltak. Ved små avrenningsmengder er det mindre forskjeller mellom jordarbeidingsmetoder. I et endret klima kan det bli et økt behov for overvintring i stubb for å opprettholde og forbedre vannkvaliteten.

Sammendrag

Hvilken jordarbeiding som benyttes i den enkelte kornåker påvirker blant annet avlingsmengde, kvaliteten på kornet og miljøet. I denne publikasjonen er det samlet informasjon om effekter av ulik jordarbeiding, som hjelp til korndyrkere ved vurdering av jordarbeidingsmetoder, og for myndigheter ved beslutninger om jordarbeiding i regionale miljøprogram (RMP).