Aktiv SIST OPPDATERT: 20.07.2017
Slutt: des 2022
Start: nov 2013
Kjelle ruteforsøk er et jordarbeidingsforsøk med finansiering fra Landbruksdirektoratet, Haldenvassdraget Vannområde og NIBIO. Her måles overflate- og grøfteavrenning fra ruter med ulik jordarbeiding.
20180425_121511.jpg
Møte med referansegruppen i 2018. Foto: NIBIO
Organisering og samarbeid

Følgende samarbeidspartnere er involvert i prosjektet:
 
  • NIBIO: planlegging, anlegg og drift, oppfølging og rapportering (Marianne Bechmann og Frederik Bøe)
  • Kjelle videregående skole: anlegg og drift, en del av arbeidet gjennomføres som del av undervisningen (Stig Helge Basnes og Thomas Sandbækbråten)
  • Halden vannområde (Lars Selbekk)
  • Landbruksdirektoratet (kontaktperson Johan Kollerud)
  • Romerike Landbruksrådgiving: Markvandringer og bidrag til høsting av ruter (Jan Stabbetorp)
  • Landbruksrådgiving SørØst (Inga Holt)
  • Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) 
  • Referansegruppen inkluderer representanter fra Kjelle Vgs, Vannområde Haldenvassdraget, Landbruksdirektoratet, Landbruksrådgivingen, NIBIO, NMBU og Bondelaget.

Les mer

Informasjonsplakat 2019

31.528 MB pdf

Markvandring juni 2016

0.476 MB pdf

Informasjonsplakat

0.652 MB pdf

Start- og sluttdato 01.11.2013 - 31.12.2022
Prosjektleder Marianne Bechmann
Divisjon Divisjon for miljø og naturressurser
Avdeling Jord og arealbruk
Samarbeidspartnere Kjelle videregående skole, Halden vannområde, Statens Landbruksforvaltning, Romerike Landbruksrådgiving, Landbruksrådgiving SørØst, Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU)
Kjelle ruteforsøk er et jordarbeidingsforsøk med måling av avrenning av partikler, næringsstoffer og pesticider i grøfte- og overflatevann. NIBIO har etablert forsøket i samarbeid med Kjelle videregående skole, og målingene startet i desember 2013.

Jordarbeidingsmetodene som sammenlignes omfatter:
 
  • Høstpløying med vårkorn
  • Høsthvete med høstpløying
  • Vårpløying med vårkorn
 
Det er etablert tre ruter for hver jordarbeiding.
 

Bakgrunn for etablering av Kjelle ruteforsøk

Det har lenge vært fokus på jordarbeiding som et av de viktigste tiltakene for å forbedre vannkvaliteten. Det er godt dokumentert at jordarbeiding, bl.a. høstpløying har effekt på erosjon og fosfortap på bratte arealer, men på arealer med lav erosjonsrisiko er det lite kunnskap om effektene av jordarbeiding på jord- og fosfortap (Bechmann et al., 2011) og hvordan disse fordeler seg på grøfte- og overflateavrenning (Kværnø og Bechmann, 2010). Samtidig ligger de største arealene i mange områder i de lave erosjonsklassene. For å få en mest mulig optimal tiltaksgjennomføring for redusert fosfortap fra jordbruksarealer, er det helt sentralt å få frem mer dokumentasjon på effekter av overvintring i stubb og høstharving på avrenning i grøfte- og overflatevann på disse arealene.

 
Forsøket har som formål å dokumentere, kvantifisere og demonstrere effekter av ulike typer redusert og endret jordarbeiding på arealer med lav erosjon (erosjonsklasse 1 og 2) på erosjon og fosfortap i grøfte- og overflatevann, gjennom å anlegge og drifte et feltforsøk der det samles inn data for avrenning og konsentrasjoner av partikler og fosfor.
 
Forsøket vil være av interesse i flere områder, bl.a. Haldenvassdraget, og det er aktuelt med delfinansiering herfra. Data som samles inn i prosjektet vil videre være verdifulle i modellering av tiltakseffekter og for bedre kunnskap om prosesser. Bønder og forvaltning vil dra nytte av prosjektet både gjennom den kunnskap og de resultatene som genereres og formidles, og gjennom at anlegget brukes som et demonstrasjonsfelt, for eksempel ved markvandringer.
Kjelle_banner_NIBIO.jpg
Foto: Marianne Bechmann / NIBIO

Publikasjoner i prosjektet

Sammendrag

Ingen jordarbeiding om høsten’ har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekt av ‘ingen jordarbeiding om høsten’ på erosjon og næringsstofftap på forholdsvis bratte jordbruksarealer. Det har derimot kun vært få undersøkelser av jordarbeidings-effekter på arealer med liten helling, på tross av at slike arealer utgjør størsteparten av jordbruksarealene der det dyrkes korn......

Sammendrag

Fire år med resultater fra Kjelle ruteforsøk viser store forskjeller i tap av jord og næringsstoffer mellom år. I årene med mest nedbør ble de laveste gjennomsnittlige tapene av jord- og næringsstoffer målt fra ruter med vårpløying. I året med minst avrenning var forskjellene i tap mellom jordarbeidingssystemene små. I gjennomsnitt for fire forsøksår var det minst jord- og fosfortap fra ruter med vårpløying. Nitrogentapet var også lavere for vårpløying med vårkorn sammenlignet med høstpløying med vårkorn, men lavest for høstkorn. Grøftene utgjør en viktig transportvei for både partikler og næringsstoffer. I gjennomsnitt for fire år ble 42–83 % av jordtapene transportert via grøftene.

Sammendrag

Tre år med resultater fra Kjelle ruteforsøk viser store forskjeller i tap av jord og nærings¬stoffer mellom år. I årene med mest nedbør og de største tapene av jord- og næringsstoffer, ble de laveste gjennomsnittlige tapene målt fra ruter med vårpløying. I året med minst avrenning var forskjellene i tap mellom jordarbeidingssystemene små. Fra vår- eller høst¬pløyde ruter utgjorde jord og næringsstofftapene via drensgrøftene 72-86 %, mens 39-66 % av tapene gikk via drensgrøftene fra høstkornruter.

Til dokument

Sammendrag

Redusert og endret jordarbeiding har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Redusert jordarbeiding betyr bare harving i stedet for pløying, mens endret jordarbeiding betyr pløying om våren i stedet for høsten. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekten av redusert og endret jordarbeiding på erosjon og næringsstofftap på forholdsvis bratte jordbruksarealer. Det eksisterer derimot kun få undersøkelser av jordarbeidingseffekter på arealer med liten helling, på tross av at slike arealer utgjør størsteparten av jordbruksarealene der det dyrkes korn.

Til dokument

Sammendrag

Redusert og endret jordarbeiding har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Redusert jordarbeiding betyr bare harving i stedet for pløying, mens endret jordarbeiding betyr pløying om våren i stedet for høsten. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekten av redusert og endret jordarbeiding på erosjon og næringsstofftap på forholdsvis bratte jordbruksarealer. Det eksisterer derimot kun få undersøkelser av jordarbeidingseffekter på arealer med liten helling, på tross av at slike arealer utgjør størsteparten av jordbruksarealene der det dyrkes korn.....

Sammendrag

Redusert og endret jordarbeiding har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Redusert jordarbeiding betyr bare harving i stedet for pløying, mens endret jordarbeiding betyr pløying om våren i stedet for høsten. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekten av redusert og endret jordarbeiding på erosjon og næringsstofftap på forholdsvis bratte jordbruksarealer. Det eksisterer derimot kun få undersøkelser av jordarbeidingseffekter på arealer med liten helling, på tross av at slike arealer utgjør størsteparten av jordbruksarealene der det dyrkes korn. Avrenningsforsøket på Kjelle i Bjørkelangen ble satt i gang i 2014 for å belyse effekter av jordarbeiding på næringsstoffavrenning fra arealer med liten erosjonsrisiko, det vil si forholdsvis flate arealer. Forsøket består av 9 forsøksruter med målinger av avrenning fra både overflatevann og grøftevann fra hver rute. Jordarbeidingen omfatter 1) høstpløying med vårkorn, 2) vårpløying med vårkorn og 3)høstpløying med høstkorn. Resultater fra forsøkets første og andre år, 2014-2015 og 2015-16, er beskrevet i denne rapporten........

Sammendrag

Redusert og endret jordarbeiding har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Redusert jordarbeiding betyr bare harving i stedet for pløying, mens endret jordarbeiding betyr pløying om våren i stedet for høsten. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekten av redusert og endret jordarbeiding på erosjon og næringsstofftap på forholdsvis bratte jordbruksarealer. Det eksisterer derimot kun få undersøkelser av jordarbeidingseffekter på arealer med liten helling, på tross av at disse arealer utgjør størsteparten av jordbruksarealene der det dyrkes korn. Avrenningsforsøket på Kjelle i Bjørkelangen ble satt i gang i 2014 for å belyse effekter av jordarbeiding på næringsstoffavrenning fra arealer med liten erosjonsrisiko, det vil si forholdsvis flate arealer. Forsøket består av 9 forsøksruter med målinger av avrenning fra både overflatevann og grøftevann fra hver rute. Jordarbeidingen omfatter 1) høstpløying med vårkorn, 2) vårpløying med vårkorn og 3) høstpløying med høstkorn. Resultater fra forsøkets første år, 2014-2015, er beskrevet i denne rapporten. Værforholdene har stor betydning for avrenningsprosessene og vil kunne påvirke effekten av jordarbeidingen i forsøket. Resultatene for dette ene året kan derfor ikke forventes å gjelde for alle år og en er avhengig av flere år for å kunne trekke generelle konklusjoner om jordarbeidingseffekter...

Sammendrag

Redusert jordarbeiding er ett av de viktigste tiltakene som bonden har tilgjengelig for å redusere avrenningen av fosfor fra dyrket mark. Det er godt dokumentert at jordarbeiding har betydning for erosjon og fosfortap på bratte arealer, men det er lite kunnskap om sammenhengen mellom jordarbeiding og fosfortap på arealer med lav erosjonsrisiko. Dette forsøket, anlagt på Kjelle videregående skole i Bjørkelangen, har som formål å dokumentere, kvantifisere og demonstrere effekten av ulike typer redusert og endret jordarbeiding på arealer med lav erosjonsrisiko. Anlegget ble etablert i 2012-2014. Forsøket ble startet høsten 2014 og er planlagt å vare i flere år.

Sammendrag

Det første års resultater fra ruteforsøket på Kjelle vgs. i Bjørkelangen viser at tapene av fosfor fra vårkornruter med høstpløying var tre ganger så store som med vårpløying. Fra ruter med høstkorn som ble høstpløyd før såing var de tilsvarende tapene mindre enn for høstpløying til vårkorn, men større enn for de vårpløyde rutene.