Undersøker om direktesåing og fangvekster gir bedre jordhelse

God jordhelse betyr at jordas fysiske, kjemiske og biologiske komponenter fungerer godt sammen. Et tiltak for å bedre jordhelsa kan være å så direkte i stubbåker enten på våren eller høsten, det vil si at bonden unngår å pløye og lar jorda være mest mulig i fred.

– Vi ser at det er stor interesse blant norske bønder for direktesåing, både i rene direktesåingssystemer, men også i kombinasjon med andre jordarbeidingsstrategier, sier Per Gunnar Kraggerud, rådgiver i NLR Øst.

Sammen med etablering av fangvekster, som beskytter jorda mot erosjon og tørke og tilfører jorda organisk materiale, er det antatt at direktesåing kan bidra til bedre jordhelse. Det er imidlertid behov for mer kunnskap om hvilken effekt tiltakene har i Norge.

I det nye JORNOR-prosjektet samarbeider NIBIO og NLR om å undersøke effektene av direktesåing og ulike fangvekstarter. Målet er å stadfeste potensialet til tiltakene for å forbedre norsk jordhelse.

Forsøksfelt i Østfold og Trøndelag

– Ettersom vi har et ganske kaldt klima og tidvis mye nedbør, er ikke direktesåing som system alltid så lett å få til. Direktesåing kan føre til mer jordfuktighet og et mindre værvindu for når jorda er egnet til å kjøre på, sier NIBIO-forsker og prosjektleder for JORNOR, Kamilla Skaalsveen.

–  Dessuten er vekstsesongen i Norge ganske kort, særlig i nord, noe som betyr at det som sås nødvendigvis må vokse relativt fort, legger hun til.

Klimaet vårt spiller også en viktig rolle hva angår fangvekster, ettersom kortere vekstsesong og kaldere temperaturer gjør etableringen av enkelte arter vanskeligere.

– Derfor er det viktig å undersøke hvilke fangvekstarter som egner seg best for klimaet de skal fungere i, med best mulig innvirkning på jordhelsa, sier forskeren.

Fangvekster bidrar til bedre jordstruktur og økt jordfruktbarhet

I 2021 har JORNOR anlagt forsøksfelt både på Østlandet og i Trøndelag, der ulike fangvekster er etablert i kombinasjon med direktesåing av bygg.

– Noe av det vi vil finne ut er i hvilken grad fangvekster kan kompensere for de uheldige effektene av direktesåing, forteller NIBIO-forsker Frederik Bøe.

Det er nemlig slik at direktesåing kan medføre skorpedannelse i det øverste jordlaget, noe som i verste fall kan redusere inntrenging av vann og hemme plantevekst. I tillegg forbindes slike lavintensitetssystemer gjerne med økte forekomster av ugras.

– I prosjektet skal vi blant annet undersøke samspilleffektene mellom direktesåing og fangvekster. Sett at direktesåing med fangvekster fungerer godt, mener vi at det kan bidra til å både forbedre jordkvaliteten og opprettholde gode avlinger, sier Bøe.

– Ikke nok med det, ved å så direkte og unngå jordarbeiding, vil bonden kunne spare både tid- og drivstoffkostnader.

Kompetansekrevende dyrkingssystem å drive etter

– Direktesåing med minimal jordarbeiding, kontinuerlig plantedekke og mangfoldig vekstskifte, er et kompetansekrevende system å drive etter, forteller NLR-rådgiver Else Villadsen.

– Når det er sagt, tror vi at det kan være en fin mulighet for kornprodusenter som ønsker å utvikle produksjonen sin. De kan drive på en måte der de tar hensyn til jordhelsa og samtidig optimaliserer samspillet mellom biologi, kjemi og fysikk.

Rådgiveren presiserer at det er viktig at direktesåing og fangvekster ikke går ut over avlingene.

– Målet er at bonden ved å innføre direktesåing med fangvekster kan opprettholde avlingene, helst øke dem, og samtidig få med seg en rekke klimafordeler. Direktesåing som system er en bærekraftig måte å produsere kornet på, sier hun.